Gå til innhold
Hundesonen.no

Dine 5 favorittraser?


_aussie_

Recommended Posts

Skrevet etter rekkefølgen jeg ønsker meg/planlegger:

1. Sloughi - Spesielle, intelligente, elegante, verdige, grasiøse og like sære som meg? :D

2. Lundehund - Spesielle, sjeldne, søte, små, smarte.

3. Borzoi (hvit borzoi er bare..sikle sikle)

4. Azawakh (når jeg blir flinkere)

5. Lapsk vallhund

6. Saarlos wolfhound

7. Pomeranian (ulvegråååå! :D )

8. Italiensk mynde

9. Hollandsk gjeterhund (kort eller langhåret)

10. Caananhund

(Det ble forresten dobbelt så mange som det trådstarter spurte om... :P Går ikke an å velge bare 5 tror jeg... ;) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 94
  • Created
  • Siste svar

Lancashire Heeler: Liten, robust men herlig hund. "cowboy i lommeformat"

Rottweiler: Lett å dressere og rett og slett herlige hunder.

Chihuahua: Liten og sjarmerende hund.

New Foundlender: Skikkelig bamse, redningshund

Grand danois: Herlige hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Schäferhund - liker dens utseende og egenskaper (sier seg vel selv, siden jeg har anskaffet meg en... ;) )

Hvit Gjeterhund - er jo en hvit schäeferhund da :P Men litt mer tilbakeholden og reservert mot fremmende.

Dverg Schnauser (Skrives det sånn tro?) - Ikke bitteliten hund, med futt og fart i!

Ellers så vet jeg ikke... :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Border Collie-Utrolig sjarmerende, arbeidsvillig og trofast rase

Malle-flott bruks hund med et stødig gemytt, kan brukes til det meste

Siberian husky-veldig vakker rase

ranch aussie-veldig flott, lærervillig og med et røft gjeterinstinkt

toller-tålmodig, lærervillig og skjønn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har bare en favorittrase jeg da, og det er Berner Sennen. Rett og slett fordi den har alt jeg ser etter i en hund.

Jeg har selvfølgelig mange andre raser jeg liker godt, men greier ikke å plassere de i en rekkefølge, også forandrer de seg ganske ofte ;):D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Newfoundlandshund: Ingen rase er bedre enn nuffer. Ikke egner de seg så godt til alt jeg vil bruke mine hunder til, men jeg er allerede solgt. Vil alltid elske denne rasen. Verdens herligste bamser.

Aussie: Allsidig og passer rett og slett perfekt til mitt bruk. En rase som krever masse mosjon og er full i fart. Ikke minst er den utrolig nydelig å se på.

Basenji: En rase som fascinerer meg :D En halvtam, mystisk og utrolig krevende rase. Jeg ser på rasen som en stor utfordring. Jeg har hørt folk sammenligne de med kaniner. Om de ikke liker situasjonen, så biter de deg eller stikker til hæ*****.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

så skulle man bare ha fem denne gangen her ja... får prøve å finne de fem favorittene i svirrende stund da

er ingen bestemt rekkefølge på de altså :D

Schæferhund : en kjempe god hund, som gjør alt for eieren sin, også er det utrolig lettlærte ;)

Berner Sennen (sjokk tenker vel de som kjenner meg nå - hehe) En stor hund, med ett enda større hjerte, skjønne skapninger, som man har mye glede av :P - skal ha en gang !

Sheltie : Små farts maskiner ;) hehe... også en herlig rase, som har mye mellom øra, en perfekt lp hund i mine øyne - skal dressere min kommende sheltie t lp hund ja :P

Afgansk Mynde : store flotte hunder og herlig pels prakt ;) mamma hadde sånn når hu var liten, trur ikke jeg får overtalt lars til å få en sånn, men er absolut favoritten min blant myndene :P (se Lill - jeg nevte mynde jeg og ) også er serchaj favoritt borzoyen min da :D

Japansk spisshund : små søte isbjørner, håper å trur at de også kan være lp hunder, med rett trening :D

Irsk Ulvehund ( måtte også nevne det) de er også herlige :D store flotte mona, hadde jeg skulle hatt ville jeg hatt sånn hvete farget ( trur det var det IW sa det het) . kjempe pene er de i alle fall

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare 5??

Chow Chow

Rottweiler

Dvergpincher

Dogo Canario

Irsk Ulvehund

måtte bare ha med Berner sennen og Newfoundlandshund

Tilfeldig rekkefølge, dette er raser som jeg synes er herlige og jeg kunne ha tenkt meg :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest cavkooik

Akkurat nå er favorittlista slik:

1. Cavalier King Charles Spaniel - det er en grunn til at jeg har to av den :D Herlig rase som kan være med på alt!

2. Kooikerhund - også en grunn til at jeg har kooiker. En passe stor hund med mye HUND. Lettlært og lettstelt rase, men krever jo litt da.

3. Berner sennenhund - jeg liker store bamser. Og det er noe med tricolorer som tiltrekker meg... Har jo hatt en berner selv og da.

4. Nova Scotia Duck Tolling Retriever

5. Engelsk Springer Spaniel

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 plass.

Akita inu: ;)

Fordi den er annerledes enn de andre hundene jeg har kjent...

God psyke,verdig styrke..og ekstremt lojal,selv om den ikke alltid er -100% lydig har jeg aldri opplevd at de stikker bort.En blid men rolig og behagelig hund,som er en stabil kompanjong.

Lettlært,men sta...lett og lese (for meg ihvertfall).Ulvelignende og rettferdig adferd.

Føler meg trygg på Akitaen.Og har selfølgelig utseende som andre spisshunder bare kan drømme om!

Tjihi..Ellers syns jeg raen er imponerende rolig og ikke spesielt destruktiv.

Gneldrebikkjer er det værste som finnes.Her har du antibjeff.

resten kommer tilfeldig...

Boxer:

Fordi den er litt virrete og barnslig,gjør mye utav seg,er grei og trene med litt tålmodighet.

Snille hunder som passer inn i familie livet,og en fin brukshund.

De er flotte å se på(har en veldig bra holdning) og jeg kjenner masse boxere som bare er herlige!

Synd at de aldri ser ut til å bli voksne...men det er vel litt av sjarmen..

Amstaff:

Dette er morsomme,utspekulerte og såpass intelligente hunder at de har ihvertfall fått meg til å grøsse et par ganger.Blikket/Utrykkene og deres sans for problemløsning gjør det litt ekkelt og studere dem.

Blir creepy.Men en arbeidsvillig,kontaktsøkende hund,som elsker å gjøre det du ber den om,og gjør det på flekken er fin og ha i hus.Ikke opplevde jeg rasen som destruktiv i hus heller.

Stygge å se til,nei absolutt ikke!

Corso:

De Corsoer jeg har truffet er livlige ,glade,våkne hunder.

Noen er mer/ekstremt vare for fremmede,

mens andre hopper i det med et glis og setter seg rett på fanget ditt.

Kos er livsviktig,og alle som har en Corso kan regne med å måtte ha den på fanget ganske ofte.

Føler at Corsoen er litt lik Boxeren.

Foruten at Boxeren ikke motsetter seg fremmede,men er sosial og glad med de fleste.

Den har de samme loppene og morsomme påfunn.Små frekke.

Barnslig adferd,og krever tålmodighet under trening.

Veldig destruktiv hund,noe som jeg ikke kan si jeg liker.

ehrem..

Blandingshunder...

Fordi man aldri vet hva merkelig hund man ender opp med.

Figure it out liksom... <_<

Familiens første hund var blanding av Flatcoat og Chow chow.

Utrolig sær og spesiell hund,som jeg ikke helt vet hvilke andre egenskaper hun hadde.

Hennes spesialområde var å vrenge seg utav halsbåndet,og ta sin egne lille tur UTEN meg.

Kom alltid hjem etter egen vilje,og man trengte ikke prøve å fange henne.Glefset.

Hun tok turen til alle lokale lekeplasser og lurte kjeks og skiver utav hånden på små barn. :D

Hilse/smiske og avlede på den ene siden,

for deretter og lynkjappt men forsiktig snappe og sluke fra den andre.

Huff..hun var ca.12 år og still going strong da vi fikk henne som ompl.hund. fra Fido.

Men der sa de hun var 3-5 år...noe dyrlege kunne avkrefte ved påvist kreft 2 år etter vi fikk henne.

Måtte være mellom 12 og 15 år sa dyrlegen.

Med andre ord allsidige og litt sære hunder...liker maaange fler da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Raser jeg liker ;)

- svart mops

- sort/tan strihåret dachs

- brun dobermann

- svart labrador

- staffordshire bullterrier

- svart pomeranian

- laeknois

- aussie

- weimaraner

- norfolk terrier

- engelsk springer spaniel

Edit:

Må legge til italiensk mynde, nydelige hunder :love2:

Og strihåret hollandsk gjeterhund.

Oi, dette ble ganske mange... :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Toller: Passe størrelse, nyderlig utseende, fin familiehund, kan brukes til alt og elsker å trene/bruke hodet, lettlært, morsomme.

Labrador og Golden: (klarer ikke velge mellom disse to så ja takk begge deler) Like flotte begge to og er hunder som kan brukes til alt og vil bli med på det meste:) Flotte familiehunder i tillegg. Lettlærte, arbeidsvillige, stabile og vennelige hunder.

Aussie: Veldig lik Tolleren men i tillegg ulik. Blue merle er tingen:)

Grand danois: Bare helt fantastisk flotte og elegante hunder, rolige og har somregel ikke en ting i verden å være redd for pga størrelsen. Hadde vært utrolig gøy å sett en grand danois i jakt en gang:) Må være grå, eller stålblå som jeg tror det heter. Nyderlige

Alaskan malamute: Flotte og hardbarka hunder. Perfekt til å bruke til trekk og kløv. *drømme drømme*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Favoritt rasene er vel Schäferhund, Border Collie (korthåret), Malinois og Mudi. Er evnen til å jobbe som jeg setter høyt hos disse rasene.

Og som femte rase må jeg slenge på Fransk Bulldog.

Ellers er det et par raser som ikke er i Norge som jeg synes er pene. Men kan jo ikke kalle det favorittraser når jeg ikke har sett en slik en...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ranch aussien fra gamledager. Den nye aussien nå er nærmest en familiehund, men Ranch aussien er som den ble avlet for lenge siden; Tøff, vakker, smidig, elegant, innteligent, Energisk, flink til å arbeide på egenhånd. Utrolig mye gjeterinstinkt og helt råe bruks egenskaper. Måten den blir avhengig av en person er også litt sjarmerende :D

Papillon. Intelligent, vakker, tøff, tør å si ifra, sterkt knyttet til en utvalgt person, rask, kan brukes til det meste, glad og i farta. En hund som er åpen og glad i nye eventyr ;)

Tervuren: Meget innteligent. Rask, smidig, full av energi. Fantastisk arbeidshund. Gode bruksegenskaper, Fascinderende og vakker. Sterkt knyttet til sin eier/fører.

Harzer Fuchs. Utrolig sterkt gjeterinstinkt. Fungerer ikke kun som lydighets og agilityhund. Trenger oppgaver og utfordringer. Ganske lik Ranch Aussien på mange måter. En rase som ikke har blitt ødelagt av utstillingsverdenen. Tøff i arbeid, mye gøts, og fantastiske bruks egenskaper uten like.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aussie: Veldig lik Tolleren men i tillegg ulik. Blue merle er tingen:)

En Aussie som ligner en toller i temperament er ikke lenger en aussie. Tolleren må være den rasen jeg ser på som mest ulik aussien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oj, bare fem? Og jeg som har minst ti favoritter... Men altså:

Wheatenterrier: fordi den er veldig søt og pen, livlig, våken og munter, passe stor.

Tibetansk terrier: Kjempesjarmerende, både utseendet og væremåten, jeg er forelsket i bevegelsene!

Briard: Vakker og spennende hund (ikke at jeg vet så veldig mye om dem da...)

Katalansk gjeterhund: Vet bare at jeg synes de er helt nydelige.... Pirrer min nysgjerrighet.

JRT: Sjarmtroll med egne meninger (og det skal man jo ha!)

Høres ut som om vi har samme smak når det gjelder hunder; ville bare byttet ut jack russelen med en Bearded collie! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En Aussie som ligner en toller i temperament er ikke lenger en aussie. Tolleren må være den rasen jeg ser på som mest ulik aussien.

Vel, når jeg sa veldig lik tolleren men i tillegg ulik så sa jeg kanskje ikke klart nok hva jeg mente med likt og hva jeg mente med ulikt:)

Når jeg mente likt så mente jeg størrelse, pelsstell, aktivitetsnivå, intelligens og arbeidsvilje, like flotte innen lydighet, agility og bruks begge to og flotte familiehunder. begge blir kalt bordercollie light.

Når jeg sa ulik så var det nemlig dette med temrament og gemytt jeg mente. Tolleren er en apporterende fuglehund og aussien en gjeterhund. Uenig i at tolleren er den rasen som er mest ulik aussien hvis man skal sammenligne med alle raser som finnes men. Tolleren har faktisk gjeterhund i seg den også.

Det var det jeg mente med at de er like men ulike:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...