Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Er det noen med erfaring med Cane corso her? Hvordan fungerer denne rasen som familiehund og hvor lette er de å trene? Vet de ofte har fungert som vakthunder, men hvor mye varsler/bjeffer de? 

Skrevet

Jeg har hatt to Cane Corso, og de var kullsøsken. Og de var nok helt i ytterlighetene av rasen begge to, tror jeg.

Hannen ble avlivet da han var nesten 4 år, og han hadde vi hatt siden han var 9 mnd. Han ble avlivet fordi han ikke godtok fremmede i det hele tatt, og ble en risiko for alle utenom oss i familien. 

Vi har fortsatt søsteren hans, og hun er snart 10 år. 

Cane Corso funker helt fint med egne barn, og barn de kjenner godt. Men de er vaktsomme, og jeg ville vært forsiktig med dem i omgang med andre barn enn familiens. 

Jeg vil si de er lette å trene, for de funker godt på det. De er gode på lydighetstrening. Men når det oppstår noe, så følger de instinktene sine. Så de oppfører seg fint fram til de tar fram vakt/vokt. Da er det det som gjelder. 

I tillegg er det jaktinstinkt. Så om de ser en katt, så går de fullt inn for å jage den. Eller en fugl.

Når jeg er på tur er hun hele tiden oppmerksom på hvor jeg er, og hun stikker ikke av når hun går løs. Hun må hele tiden vite hvor jeg er.

Min Cane Corso varsler når noe skjer utendørs. Hun er snart 10 år, og har vent seg til at barn kommer og går til og fra buss her. Og reagerer ikke på dem. Så hun varsler når noe utenom normalt skjer. Og hun varsler mer når hun VIL noe, som f.eks å gå tur. Om vi er inne på formiddagen, så varsler og bråker hun på det som skjer utendørs fordi hun vil på tur selv.

Vi er mye på camping, og jeg ser at hun da trenger et par dager på å venne seg til andre hunder som passerer der. Vi har altså et par dager der hun raser ut for de som nærmer seg oss. 

Ellers er hun veldig ok. Hun kan gå ved fot gjennom byen, og hun er veldig grei med folk. Men hun er ikke en standard Cane Corso. For til det er hun for omgjengelig for rasen. 

Jeg vil ikke anbefale rasen til noen som ikke har erfaring med krevende hunder fra før. Det er også grunnen til at jeg ikke har hatt valper på min veldig gode tispe. Det er for få valpekjøpere som er klare for få en sånn hund. Jeg skulle gjerne solgt valper til de som vil ha brukshund, men de ønsker andre raser. 

 

 

  • Like 2
  • Thanks 1
Skrevet

@Illiya; Jeg ville bare berømme deg for beskrivelsen du gav av 'din' rase her! :flowers: Gledelig og se at folk har en realistisk og nøktern innstilling til egen rase, særdeles når det dreier seg om krevende raser. Tommel opp! :) 

  • Like 2
Skrevet
11 hours ago, QUEST said:

@Illiya; Jeg ville bare berømme deg for beskrivelsen du gav av 'din' rase her! :flowers: Gledelig og se at folk har en realistisk og nøktern innstilling til egen rase, særdeles når det dreier seg om krevende raser. Tommel opp! :) 

Tusen takk, det var hyggelig å høre :)

 

  • Like 1
Skrevet
On 4/30/2018 at 12:18 PM, Voffen said:

Er det noen med erfaring med Cane corso her? Hvordan fungerer denne rasen som familiehund og hvor lette er de å trene? Vet de ofte har fungert som vakthunder, men hvor mye varsler/bjeffer de? 

Må legge til noe til mitt forrige innlegg.

Cane Corso er ikke bare OFTE blitt brukt som vakthunder, det er deres hovedoppgave i Italia. De blir brukt til å vokte eiendommer, og er derfor sjelden å se ute blant folk. De er også blitt brukt på villsvinjakt. Derav jaktinstinkt.

Hver gang jeg skal lufte min Cane Corso, om det så er for å tisse i hagen, så er hun på full vakt. Og hun kan renne ut for det minste som hun ser er verdt å reagere på...og det er mye! Men det er mye jakt der, for ei kråke på plena må hun bare jage bort. Og da må jeg bare holde fast i båndet til en 40 kilos hund som bare MÅ utagere for ei kråke i et tre.

Vakt kommer inn når det går noen utenfor. Jeg har i 9 år trent henne på det at det er ok at det er noen som går forbi på veien, og det er det mange som gjør. Men ser hun dem, MÅ hun reagere. Hun klarer ikke å la være. Det kan være bare et lite knurr, før hun bir vist bort, men det er der. 

Likevel er hun en god hund, veldig fin og god mot oss. Og møter vi andre, så er hun imøtekommende og kontaktsøkende mot de også. Hun er mer sosial enn min Labrador. Hun sjarmerer andre folk veldig! Jeg har aldri sett henne aggressiv, selv om hun varsler når noen kommer inn ytterdøra.

Maja er en super hund på mange måter, men hun har sine sider. Og fra hva jeg har sett på Cane Corso-sider på nett, så er hun vel en av de mest omgjengelige. 

Men hun er kun en Cane Corso. Hun er grei, og er en veldig flott hund. Men jeg vil likevel ikke ha flere, for det var et lykkeskudd å få henne. Jeg tror og forventer ikke at jeg skal være like heldig neste gang.

Om du ts vil ha Cane Corso, og mener du i stand til, og har kunnskap nok til en slik hund, da må du finne en god oppdretter i Sverige. 

 

 

 

 

 

  • Thanks 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...