Gå til innhold
Hundesonen.no

Erfaring med Cane corso?


Voffen
 Share

Recommended Posts

Jeg har hatt to Cane Corso, og de var kullsøsken. Og de var nok helt i ytterlighetene av rasen begge to, tror jeg.

Hannen ble avlivet da han var nesten 4 år, og han hadde vi hatt siden han var 9 mnd. Han ble avlivet fordi han ikke godtok fremmede i det hele tatt, og ble en risiko for alle utenom oss i familien. 

Vi har fortsatt søsteren hans, og hun er snart 10 år. 

Cane Corso funker helt fint med egne barn, og barn de kjenner godt. Men de er vaktsomme, og jeg ville vært forsiktig med dem i omgang med andre barn enn familiens. 

Jeg vil si de er lette å trene, for de funker godt på det. De er gode på lydighetstrening. Men når det oppstår noe, så følger de instinktene sine. Så de oppfører seg fint fram til de tar fram vakt/vokt. Da er det det som gjelder. 

I tillegg er det jaktinstinkt. Så om de ser en katt, så går de fullt inn for å jage den. Eller en fugl.

Når jeg er på tur er hun hele tiden oppmerksom på hvor jeg er, og hun stikker ikke av når hun går løs. Hun må hele tiden vite hvor jeg er.

Min Cane Corso varsler når noe skjer utendørs. Hun er snart 10 år, og har vent seg til at barn kommer og går til og fra buss her. Og reagerer ikke på dem. Så hun varsler når noe utenom normalt skjer. Og hun varsler mer når hun VIL noe, som f.eks å gå tur. Om vi er inne på formiddagen, så varsler og bråker hun på det som skjer utendørs fordi hun vil på tur selv.

Vi er mye på camping, og jeg ser at hun da trenger et par dager på å venne seg til andre hunder som passerer der. Vi har altså et par dager der hun raser ut for de som nærmer seg oss. 

Ellers er hun veldig ok. Hun kan gå ved fot gjennom byen, og hun er veldig grei med folk. Men hun er ikke en standard Cane Corso. For til det er hun for omgjengelig for rasen. 

Jeg vil ikke anbefale rasen til noen som ikke har erfaring med krevende hunder fra før. Det er også grunnen til at jeg ikke har hatt valper på min veldig gode tispe. Det er for få valpekjøpere som er klare for få en sånn hund. Jeg skulle gjerne solgt valper til de som vil ha brukshund, men de ønsker andre raser. 

 

 

  • Like 2
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 hours ago, QUEST said:

@Illiya; Jeg ville bare berømme deg for beskrivelsen du gav av 'din' rase her! :flowers: Gledelig og se at folk har en realistisk og nøktern innstilling til egen rase, særdeles når det dreier seg om krevende raser. Tommel opp! :) 

Tusen takk, det var hyggelig å høre :)

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 4/30/2018 at 12:18 PM, Voffen said:

Er det noen med erfaring med Cane corso her? Hvordan fungerer denne rasen som familiehund og hvor lette er de å trene? Vet de ofte har fungert som vakthunder, men hvor mye varsler/bjeffer de? 

Må legge til noe til mitt forrige innlegg.

Cane Corso er ikke bare OFTE blitt brukt som vakthunder, det er deres hovedoppgave i Italia. De blir brukt til å vokte eiendommer, og er derfor sjelden å se ute blant folk. De er også blitt brukt på villsvinjakt. Derav jaktinstinkt.

Hver gang jeg skal lufte min Cane Corso, om det så er for å tisse i hagen, så er hun på full vakt. Og hun kan renne ut for det minste som hun ser er verdt å reagere på...og det er mye! Men det er mye jakt der, for ei kråke på plena må hun bare jage bort. Og da må jeg bare holde fast i båndet til en 40 kilos hund som bare MÅ utagere for ei kråke i et tre.

Vakt kommer inn når det går noen utenfor. Jeg har i 9 år trent henne på det at det er ok at det er noen som går forbi på veien, og det er det mange som gjør. Men ser hun dem, MÅ hun reagere. Hun klarer ikke å la være. Det kan være bare et lite knurr, før hun bir vist bort, men det er der. 

Likevel er hun en god hund, veldig fin og god mot oss. Og møter vi andre, så er hun imøtekommende og kontaktsøkende mot de også. Hun er mer sosial enn min Labrador. Hun sjarmerer andre folk veldig! Jeg har aldri sett henne aggressiv, selv om hun varsler når noen kommer inn ytterdøra.

Maja er en super hund på mange måter, men hun har sine sider. Og fra hva jeg har sett på Cane Corso-sider på nett, så er hun vel en av de mest omgjengelige. 

Men hun er kun en Cane Corso. Hun er grei, og er en veldig flott hund. Men jeg vil likevel ikke ha flere, for det var et lykkeskudd å få henne. Jeg tror og forventer ikke at jeg skal være like heldig neste gang.

Om du ts vil ha Cane Corso, og mener du i stand til, og har kunnskap nok til en slik hund, da må du finne en god oppdretter i Sverige. 

 

 

 

 

 

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...