Gå til innhold
Hundesonen.no

Erfaring med Cane corso?


Voffen
 Share

Recommended Posts

Jeg har hatt to Cane Corso, og de var kullsøsken. Og de var nok helt i ytterlighetene av rasen begge to, tror jeg.

Hannen ble avlivet da han var nesten 4 år, og han hadde vi hatt siden han var 9 mnd. Han ble avlivet fordi han ikke godtok fremmede i det hele tatt, og ble en risiko for alle utenom oss i familien. 

Vi har fortsatt søsteren hans, og hun er snart 10 år. 

Cane Corso funker helt fint med egne barn, og barn de kjenner godt. Men de er vaktsomme, og jeg ville vært forsiktig med dem i omgang med andre barn enn familiens. 

Jeg vil si de er lette å trene, for de funker godt på det. De er gode på lydighetstrening. Men når det oppstår noe, så følger de instinktene sine. Så de oppfører seg fint fram til de tar fram vakt/vokt. Da er det det som gjelder. 

I tillegg er det jaktinstinkt. Så om de ser en katt, så går de fullt inn for å jage den. Eller en fugl.

Når jeg er på tur er hun hele tiden oppmerksom på hvor jeg er, og hun stikker ikke av når hun går løs. Hun må hele tiden vite hvor jeg er.

Min Cane Corso varsler når noe skjer utendørs. Hun er snart 10 år, og har vent seg til at barn kommer og går til og fra buss her. Og reagerer ikke på dem. Så hun varsler når noe utenom normalt skjer. Og hun varsler mer når hun VIL noe, som f.eks å gå tur. Om vi er inne på formiddagen, så varsler og bråker hun på det som skjer utendørs fordi hun vil på tur selv.

Vi er mye på camping, og jeg ser at hun da trenger et par dager på å venne seg til andre hunder som passerer der. Vi har altså et par dager der hun raser ut for de som nærmer seg oss. 

Ellers er hun veldig ok. Hun kan gå ved fot gjennom byen, og hun er veldig grei med folk. Men hun er ikke en standard Cane Corso. For til det er hun for omgjengelig for rasen. 

Jeg vil ikke anbefale rasen til noen som ikke har erfaring med krevende hunder fra før. Det er også grunnen til at jeg ikke har hatt valper på min veldig gode tispe. Det er for få valpekjøpere som er klare for få en sånn hund. Jeg skulle gjerne solgt valper til de som vil ha brukshund, men de ønsker andre raser. 

 

 

  • Like 2
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 hours ago, QUEST said:

@Illiya; Jeg ville bare berømme deg for beskrivelsen du gav av 'din' rase her! :flowers: Gledelig og se at folk har en realistisk og nøktern innstilling til egen rase, særdeles når det dreier seg om krevende raser. Tommel opp! :) 

Tusen takk, det var hyggelig å høre :)

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 4/30/2018 at 12:18 PM, Voffen said:

Er det noen med erfaring med Cane corso her? Hvordan fungerer denne rasen som familiehund og hvor lette er de å trene? Vet de ofte har fungert som vakthunder, men hvor mye varsler/bjeffer de? 

Må legge til noe til mitt forrige innlegg.

Cane Corso er ikke bare OFTE blitt brukt som vakthunder, det er deres hovedoppgave i Italia. De blir brukt til å vokte eiendommer, og er derfor sjelden å se ute blant folk. De er også blitt brukt på villsvinjakt. Derav jaktinstinkt.

Hver gang jeg skal lufte min Cane Corso, om det så er for å tisse i hagen, så er hun på full vakt. Og hun kan renne ut for det minste som hun ser er verdt å reagere på...og det er mye! Men det er mye jakt der, for ei kråke på plena må hun bare jage bort. Og da må jeg bare holde fast i båndet til en 40 kilos hund som bare MÅ utagere for ei kråke i et tre.

Vakt kommer inn når det går noen utenfor. Jeg har i 9 år trent henne på det at det er ok at det er noen som går forbi på veien, og det er det mange som gjør. Men ser hun dem, MÅ hun reagere. Hun klarer ikke å la være. Det kan være bare et lite knurr, før hun bir vist bort, men det er der. 

Likevel er hun en god hund, veldig fin og god mot oss. Og møter vi andre, så er hun imøtekommende og kontaktsøkende mot de også. Hun er mer sosial enn min Labrador. Hun sjarmerer andre folk veldig! Jeg har aldri sett henne aggressiv, selv om hun varsler når noen kommer inn ytterdøra.

Maja er en super hund på mange måter, men hun har sine sider. Og fra hva jeg har sett på Cane Corso-sider på nett, så er hun vel en av de mest omgjengelige. 

Men hun er kun en Cane Corso. Hun er grei, og er en veldig flott hund. Men jeg vil likevel ikke ha flere, for det var et lykkeskudd å få henne. Jeg tror og forventer ikke at jeg skal være like heldig neste gang.

Om du ts vil ha Cane Corso, og mener du i stand til, og har kunnskap nok til en slik hund, da må du finne en god oppdretter i Sverige. 

 

 

 

 

 

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...