Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundetrener drepte hund


Gjest
 Share

Recommended Posts

Akkurat nå, Lene_S skrev:

Hva ellers skal man knytte det opp mot? Hadde man benyttet moderne treningsmetoder med positiv belønning / negativ straff, så hadde ikke denne hunden blitt kvelt. Det kan vi vel si ganske så sikkert. At hunden burde vært avlivet lenge før dette, er en annen sak, men at treningsmetode, med tilknyttet utstyr, er direkte årsak til kvelningen er det ingen som helst tvil om. Hvem som "eier" metoden, vel, er litt enig med Kanger. For selv om samme metode har eksistert siden tidenes morgen og litt til, så er CM sterkt medvirkende til at det fortsatt finnes nek som bruker den, til tross for at absolutt all forskning med noe som helst tyngde sier at dominans og underkastelse ikke er relevant for forholdet menneske - hund. I tillegg, spør hvem som helst i den vestlige verden om underkastelsestrening av hund, og 999 av 1000 vil svare Cæsar Milan. Så selv om han ikke direkte kan lastes for denne hendelsen, så har i i hvert fall vært med på å påvirke trenere av den typen som her drepte hunden til å gjøre slik de gjør, og gir dem et alibi for å fortsette på sin utdaterte vei fremfor å lære metoder basert på velferd. 

Selvfølgelig kommer det an på situasjonen. Og situasjonen her var altså av sånn art at treneren enkelt kunne drepe hunden fordi våpenet allerede satt klart. En anen trener med en mer vettug metode, og dermed mer vettugt utstyr, hadde ikke kvelt hunden enkelt og greit fordi h*n ikke hadde hatt noe lett tilgjengelig å kvele med.

 

Hva hadde man knyttet det opp mot hvis det hadde skjedd før CM? Folk må ta ansvar for sine egne handlinger, tenker jeg.

Endret av Emilie
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere
Akkurat nå, Lene_S skrev:

Hva ellers skal man knytte det opp mot? Hadde man benyttet moderne treningsmetoder med positiv belønning / negativ straff, så hadde ikke denne hunden blitt kvelt

Tja. Det som ikke har fremkommet i denne tråden iflg artikkelen det også er et tidsaspekt.

Bortsett fra det: Denne hunden med sin fryktbaserte agressjon (som gjerne er arvbar) hadde vært innom tre trenere som hadde konkludert med at hunden var umulig å tilbakeføre. Veterinærer (som ikke har trenerkompetanse) anbefalte avliving. Hvor lang tid måtte en femte eller sjette trener bruke med "positive" metoder (vi vet jo ingen ting om hva de tre forrige har brukt) og hvor lang tid ville det ta for et evt resultat forelå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere
5 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

Ja, det har du helt rett i, så jeg vet ikke helt hvem det er du snakker til eller hvor du har lest at noen har gitt Cesar Milan direkte eller indirekte skyld i denne hundens død. Ikke denne tråden iallefall :) For ordens skyld, her snakker vi om METODEN. Og metoden er knyttet til Cesar Milan. Litt som at demping av hund er Turid Rugaas' greie, selv om hun heller ikke har trademark på sine metoder og folk før henne hadde vært inne på ideen.

Som det er skrevet tidligere er det ingen metode som er knyttet til Milan. Milan bruker en metode som er blitt brukt i generasjoner før Milan (som iflg han selv ) som gutt lærte hundedressur av sin meksikanske bestefar. I beste fall kan man si at Milan har gjort den kjent for et mye større antall mennesker enn de tusenvis av professjonelle trenere og hundeeiere som bruker aversiv kontroll i hundetrening.

Endret av vivere
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Kangerlussuaq skrev:

Ingen har her påstått at å kvele hunder til døde er knyttet opp til noen metode.

Ikke? La meg gjenta: "Cesar Milan-metoden drepte hund". 

Som sagt, jeg ser det er en veldig aggressiv holdning rettet mot personen som har drept denne hunden. Men vi var ikke der og jeg synes det dømmes urimelig hardt mtp at dette er faktisk noe som kan skje når man skal håndtere hunder i en panisk tilstand. Sammen med alle disse følelsene så kobler man i tillegg CM, dermed er syndebukkbildet komplett. Og personlig synes jeg det er dårlig stil. 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Emilie skrev:

Hva hadde man knyttet det opp mot hvis det hadde skjedd før CM? Folk må ta ansvar for sine egne handlinger, tenker jeg.

Det skjedde sikker også, for alt jeg vet. Men det forsvarer jo ikke at CM fortsetter å promotere en metode som burde ha avgått ved døden for lengt, og dermed opprettholder en viss menge tullinger som bedriver den. Uten CM og alt fokuset han har fått, så kan det jo være at metoden hadde vært langt mindre utbredt i dag enn for 20 år siden. Om denne hendelsen hadde blitt forhindret, vet kun treneren selv, kanskje, kanskje ikke. Men risikoen for at sånt hadde skjedd tror jeg hadde vært lavere uten en CM til å godnakke underkastelsestullball over hele verden.

Akkurat nå, vivere skrev:

Tja. Det som ikke har fremkommet i denne tråden iflg artikkelen det også er et tidsaspekt.

Bortsett fra det: Denne hunden med sin fryktbaserte agressjon (som gjerne er arvbar) hadde vært innom tre trenere som hadde konkludert med at hunden var umulig å tilbakeføre. Veterinærer (som ikke har trenerkompetanse) anbefalte avliving. Hvor lang tid måtte en femte eller sjette trener bruke med "positive" metoder (vi vet jo ingen ting om hva de tre forrige har brukt) og hvor lang tid ville det ta for et evt resultat forelå?

Hunden burde selvsagt vært avlivet før denne treneren i det hele tatt møtte hunden. Min bastante mening er at om aggressjon ikke kan borttenes uten å bruke tortur av ymse slag, som kvelning, strøm og pigg, så bør hunden avlives. Ferdig snakka. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva i alle dager er problemet med tittelen, utover at den har litt clickbait-preg over seg? Hva slags forumregel bryter den?
METODEN Cesar Milan er kjent for, førte til dødsfallet av en hund. Det kan man kverulere på til man blir grønn og blå i ansiktet, men det stopper det ikke fra å være fakta. Overrasker meg at folk er så fintfølende på Cesar Milan at de er mer opptatt av å være "keyboard warriors" for han, framfor å se at metodikken han formidler til millioner og millioner av mennesker potensielt kan være svært ødeleggende i hendene på feil person. Det må gå an å kritisere og diskutere åpent om metodikker, uten at folk tror man hverken "hater" eller er "aggressiv". Hva har skjedd med hundesonen og diskusjoner? :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere
4 timer siden, Lene_S skrev:

[--]

Selvfølgelig kommer det an på situasjonen. Og situasjonen her var altså av sånn art at treneren enkelt kunne drepe hunden fordi våpenet allerede satt klart. En anen trener med en mer vettug metode, og dermed mer vettugt utstyr, hadde ikke kvelt hunden enkelt og greit fordi h*n ikke hadde hatt noe lett tilgjengelig å kvele med.

 

Jeg tror nok at treneren opplevde situasjonen som alt annet enn enkel og hadde neppe noe ønske om å drepe hunden. Hvilke trenere har intensjon om å drepe hunder som de trener?

En hund som blir karakterisert som fryktagressiv og utaggerende (også mot sin egen eier) er farlig kombinasjon når den utaggerer. Jeg ser vanskelig for meg at annet utstyr for å hindre at hunden alvorlig skadet eier og trener kunne være aktuelt i denne situasjonen.

Hvilket utstyr mener du ville vært bedre og hvilke andre tiltak mener du treneren burde sette i verk for å avverge situasjonen som allerede var under utvikling der og da?

 

Endret av vivere
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere
24 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

Hva i alle dager er problemet med tittelen, utover at den har litt clickbait-preg over seg?

[--].

Hva har skjedd med hundesonen og diskusjoner? :icon_confused:

Dersom du til nå ikke har forstått det, har det liten hensikt å gjenta det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, vivere skrev:

Jeg tror nok at treneren opplevde situasjonen som alt annet enn enkel og hadde neppe noe ønske om å drepe hunden. Hvilke trenere har intensjon om å drepe hunder som de trener?

En hund som blir karakterisert som fryktagressiv og utaggerende (også mot sin egen eier) er farlig kombinasjon når den utaggerer. Jeg ser vanskelig for meg at annet utstyr for å hindre at hunden alvorlig skadet eier og trener kunne være aktuelt i denne situasjonen.

Hvilket utstyr mener du ville vært bedre og hvilke andre tiltak mener du treneren burde sette i verk for å avverge situasjonen som allerede var under utvikling der og da?

 

Enkelt, som i den forstand at det ikke krevde spesielt mye verken tankevirksomhet, forarbeid eller innsats for å få det til, skjønner du vel? 

Jeg ser for meg et meget effektiv utstyr som kunne forhindret hele situasjonen: En sprøyte med overdose anestesi. 

Når det kommer til det siste spørsmålet, så hadde jo det vært rimelig begrenset av hva man hadde for hånden når situasjonen allerede hadde oppstått. Hadde ikke hunden allerede hatt på seg dette dobbeltkveleopplegget, så hadde treneren pent måtte finne seg i å løse situasjonen på en annen måte enn å kvele hunden. Jeg sier ikke at det nødvendigvis hadde blitt noe penere, det vet ingen, men bikkja hadde i hvert fall ikke blitt kvalt. Verktøy for å ta en hunds liv burde ikke sitte klart på bikkja til fri utnyttelse. En hundetrener som må ty til torturredskaper for å få skikk på en hund, bør etter min mening si at denne hunden vil jeg ikke ta i, og den bør sendes til evige jaktmarker. I denne situasjonen vil jeg si treneren tok seg vann over hodet, forutsatt at han visste hundens historie, og burde ha takket nei til oppdraget. Situasjonen burde aldri ha oppstått, både fordi bikkja burde vært avlivet, og fordi muligheten til å kvele hunden aldri burde vært til stede.

Hvor langt mener du man skal gå for å redde så aggressive hunder? Mener du det er greit å ty til å begrense lufttilførsel? Strøm? Pigghalsbånd? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært i en slik setting, uten noe annet enn et rettriverkobbel på hunden og en sterk mann i enden. Har skrevet om det på sonen før. Hund som var redd for bilen ble presset litt for langt da den skulle hjem fra kennelen og klikka fullstendig, beit vilt rundt seg. Jeg har arr den dag i dag og dette er 9 år siden. Endte med at eiern strupa så hardt at hunden falt om livløs, da fikk jeg eiern til å slippe og fikk utført førstehjelp og  fikk den til å puste igjen. Stor sterk rase og et individ som ikke var riktig skrudd sammen, samt ikke håndtert helt riktig. 

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere
6 minutter siden, Lene_S skrev:

Enkelt, som i den forstand at det ikke krevde spesielt mye verken tankevirksomhet, forarbeid eller innsats for å få det til, skjønner du vel? 

Jeg ser for meg et meget effektiv utstyr som kunne forhindret hele situasjonen: En sprøyte med overdose anestesi. 

Når det kommer til det siste spørsmålet, så hadde jo det vært rimelig begrenset av hva man hadde for hånden når situasjonen allerede hadde oppstått. Hadde ikke hunden allerede hatt på seg dette dobbeltkveleopplegget, så hadde treneren pent måtte finne seg i å løse situasjonen på en annen måte enn å kvele hunden. Jeg sier ikke at det nødvendigvis hadde blitt noe penere, det vet ingen, men bikkja hadde i hvert fall ikke blitt kvalt. Verktøy for å ta en hunds liv burde ikke sitte klart på bikkja til fri utnyttelse. En hundetrener som må ty til torturredskaper for å få skikk på en hund, bør etter min mening si at denne hunden vil jeg ikke ta i, og den bør sendes til evige jaktmarker. I denne situasjonen vil jeg si treneren tok seg vann over hodet, forutsatt at han visste hundens historie, og burde ha takket nei til oppdraget. Situasjonen burde aldri ha oppstått, både fordi bikkja burde vært avlivet, og fordi muligheten til å kvele hunden aldri burde vært til stede.

Hvor langt mener du man skal gå for å redde så aggressive hunder? Mener du det er greit å ty til å begrense lufttilførsel? Strøm? Pigghalsbånd? 

 Til det første er å bemerke at eieren ikke ville avlive hunden. Det er jo det som er hele poenget . Tre trenere hadde ikke klart å "rehabilitere" hunden, veterinærer hadde anbefalt avliving men eieren nektet. En overdose anestesi var derfor ikke noe alternativ for eieren Spørsmål om hvor langt man skal gå for å redde så aggressive hunder blir derfor irrelevant. Eieren var ikke interessert i å høre på rådene fra trenere og veterinær og vandret videre til trener nummer fire hvor hunden som følge av uforutsette og tilfeldige omstendigheter ble kvalt mens treneren prøvde å unngå at eier og trener ble ytterligere bitt som følge av overslagshandling fra hunden.

Endret av vivere
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, vivere skrev:

 Til det første er vel å bemerke at eieren ikke ville avlive hunden. Det er jo det som er hele poenget . Tre trenere hadde ikke klart å "rehabilitere" hunden, veterinærer hadde anbefalt avliving men eieren nektet. En overdose anestesi var derfor ikke noe alternativ for eieren Spørsmål om hvor langt man skal gå for å redde så aggressive hunderr blir derfor irrelevant i denne sammenhengen. Eieren var ikke interessert i å høre på rådene fra trenere og veterinær og vandret videre til trener nummer fire hvor hunden som følge av uforutsette og tilfeldige omstendigheter ble kvalt mens treneren prøvde å unngå at eier og trener ble ytterligere bitt som følge av overslagshandling fra hunden.

Men treneren var fortsatt i sin fulle rett til å si nei takk, dette er ikke en hund jeg kan redde. 

Og nei, det var ikke tilfeldig at hunden ble kvalt, for som jeg har gjentatt flere ganger nå, så satt garotten rundt hundens hals allerede før den utagerte, og da er det ikke tilfeldig at resultatet ble kvelning. Det blir jo som å si at det var tilfeldig at du ble påkjørt av en bil hvis du sto midt i veien. Det burde ikke sjokkere noen at det kunne bli resultatet, men det hadde garantert ikke skjedd om du sto hjemme på verandaen. Akkurat som at en hund garantert ikke blir kvalt om man ikke legger en garotte, eller to, rundt halsen dens. Så fort man gjør det, så burde det heller ikke sjokkere noen at hunden kan bli kvalt.

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere
10 minutter siden, Lene_S skrev:

Men treneren var fortsatt i sin fulle rett til å si nei takk, dette er ikke en hund jeg kan redde. 

Og nei, det var ikke tilfeldig at hunden ble kvalt, for som jeg har gjentatt flere ganger nå, så satt garotten rundt hundens hals allerede før den utagerte, og da er det ikke tilfeldig at resultatet ble kvelning. Det blir jo som å si at det var tilfeldig at du ble påkjørt av en bil hvis du sto midt i veien. Det burde ikke sjokkere noen at det kunne bli resultatet, men det hadde garantert ikke skjedd om du sto hjemme på verandaen. Akkurat som at en hund garantert ikke blir kvalt om man ikke legger en garotte, eller to, rundt halsen dens. Så fort man gjør det, så burde det heller ikke sjokkere noen at hunden kan bli kvalt.

Selvfølgelig kunne treneren avslå eierens anmodning men uten å kjenne saken mer enn ut fra linken antar jeg at han som de forrige tre ville gjøre et forsøk?

Struphalsbånd er normalt ikke verre eller bedre enn andre typer halsbånd forutsatt at treneren/eieren er kjent med bruken. Mattilsynet bruker begrepet "dressurhalsbånd" om slike hjelpemidler. Jeg er ikke kjent med at de har forårsaket skade her til lands hvor det brukes av ulike offentlige instanser og private firmaer samt i organisert privat trening. Jeg vil tro at det er uhyre skjeldent at tilfeller som det refereres til i artikkelen skjer i det store og hele. Sjansene er nok betydelig større for at hunder blir truffet av en bil.

Endret av vivere
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tråden åpnes. Vi har endret tittel og fjernet noen unødvendige setninger og et par innlegg.

Vi har valgt å ikke fjerne diskusjonen om Cesar Milan for å beholde konteksten, men vi ber om dere nå holder dere on-topic ved å diskutere denne saken og ikke om det kan relateres til CM eller ikke.

Diskuter sak, ikke andre brukere og "hvem sa hva".

Mvh. Moderatorteamet

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, Moderator skrev:

Vi har valgt å ikke fjerne diskusjonen om Cesar Milan for å beholde konteksten, men vi ber om dere nå holder dere on-topic ved å diskutere denne saken og ikke om det kan relateres til CM eller ikke.

 

Jeg oppfattet det som at hvorvidt dette kunne relateres til CM eller ikke faktisk VAR temaet for tråden. Det er jo det absolutt hele diskusjonen har handlet om, helt fra start, så jeg kan umulig ha vært den eneste som oppfattet den slik.

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...