Gå til innhold
Hundesonen.no

Unghund som utagerer på tur


Lene1
 Share

Recommended Posts

Hei

Vi har en hannhund på 10 måneder. Inne, og når han er løs er han helt fantastisk. Rolig, trygg og snill. De siste par ukene har han imidlertid begynt å utagere ute, gjennom voldsom bjeffing. Det skjer spesielt hvis det kommer folk ut av det blå (f.eks hvis vi er i skogen, og ikke ser mennesker på en time - og så kommer det plutselig et menneske fram fra et tre), hvis barn stopper opp i en viss avstand, og ved enkelte andre hunder. Han bjeffer, og drar seg så hardt han kan i båndet for å komme bort. Når han er løs går han utrolig godt med andre hunder og mennesker, og vi ser aldri noe av denne problematikken. Det kan selvfølgelig ha noe å gjøre med at vi stort sett har han løs på steder der vi enten er helt unna mennesker, eller er sammen med mennesker og hunder vi vet hvem er .

Han er veldig godt sosialisert med andre hunder, og mennesker. Og vi har ikke sett antydning til denne atferden før for et par uker siden. Han har noen ganger dratt litt for å treffe andre hunder i bånd (han får aldri hilse på andre hunder i bånd - bare løs), men aldri denne bjeffingen. Rasen kan være litt varslete f.eks på ringeklokka, noe han også er. Men dette er en helt annen bjeffing. 

Et av hovedproblemene våre er dette med barn. Barn er han nok også for lite sosialisert med, dessverre. Vi har ikke barn selv enda, kjenner ingen med barn, og var alt for dårlige på å hilse på fremmede barn da han var liten. Vi reiste noen timer for å hilse på familie med barn da han var liten, så han har vært i et bursdagsselskap med 5 barn i alderen 2 til 12. Det var helt uproblematisk. Han har også fått hilse på barn så ofte vi har hatt mulighet, men det er nok ikke ofte nok. Hvis vi går i sentrum, der det er folk overalt,  bjeffer han aldri verken på barn eller hunder. Da oppfører han seg helt eksemplarisk. Det merkelige er at han ofte kan hilse på noen barn helt uten problem. Hvis de spør om å hilse, og kommer helt bort så går det oftest fint. Men plutselig så bjeffer han. Gjerne hvis barnet kommer brått på, eller stopper et lite stykke unna. Før de par siste ukene har han aldri reagert på barn i det hele tatt, og det har ikke skjedd noe de siste ukene som skulle tilsi denne oppførselen. Første gang det skjedde var søndag for to uker siden, og da gikk det et barn forbi og slang på en sparkesykkel. 

Vi aner ikke hva vi skal gjøre med dette. Vi får ikke kontakt med ham når han begynner på denne måten. Han bryr seg ikke om verken godbit eller leker da, og han er så stor (30 kg) at det eneste vi får gjort når han setter i gang er å holde ham igjen. Jeg hadde satt utrolig stor pris på hjelp her.. Tusen takk! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det når personen er langt unna du ikke får kontakt med han eller er det når den kommer nærmere? Jeg ville fått hjelp av noen som kunne "tilfeldigvis" møtt meg i skogen og brukt kindereggmetoden. Begynn med at personen er så langt unna at du får kontakt med han. Finn de godbitene han synes er best og prøv å oppnå kontakt med han med en gang han oppdager at det er noen der. Hvis du klarer å oppnå kontakt i denne situasjonen og han lærer seg at det lønner seg å ta kontakt med deg hver gang det kommer noen og han blir usikker, så vil han etterhvert søke til deg når han blir usikker. Han er i en alder hvor det skjer mye, og de fort kan bli litt usikker og endre atferd på noen områder. Det viktigste er å få gjort noe med det sånn at atferden ikke setter seg. Jeg har selv hatt en hannhund som var sånn tidvis i akkurat samme alder. Det var hunder han var usikker på da. Jeg fikk kontakt med han og belønnet sitt eller dekk og kontakt og alt som dreide seg om å ikke fokusere på passerende hund. Vi jobbet med dette hver dag en periode og når han var over den verste alderen så gav det seg. Trener du noe med han ellers? Altså har dere i utgangspunktet en god kontakt og du har verktøy for å belønne han som du vet han liker? 
Hvis ikke ville jeg begynt med det. Trene kontakt i situasjoner der han ikke er utrygg, men med nøytrale forstyrrelser som han ikke er redd, men som han gjerne kan tenke seg å se på. Jo bedre kontakt du har med han i utgangspunktet, jo lettere blir det for han å tilby kontakt i situasjoner der han er usikker. Du finner mye om kindereggmetoden om du googler, både videoer og artikler. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar. Det høres veldig fornuftig ut. Vi trener mye kontakt, og har en fin kontakt for det meste. Når han har en viss avstand til forstyrrelsen er det ikke noe problem å få ham i sitt, og trene kontakt mens forstyrrelsen passerer. Problemet oppstår når vi kommer for nærme, eller situasjonen skjer uten at vi er forberedt på det (eller ikke har mulighet til å ta litt avstand). Da er det som om han låser seg fullstendig, og vi får ikke kontakt med ham. Vi har prøvd med de beste godbitene han vet, ball (hans favoritt i livet), lek osv. Da har vi null sjans til å nå inn til han. 

Vi trener mye spesialsøk med ham, og har ellers gått både valpekurs og grunnkurs med ham. Vi bruker veldig mye tid med ham, og føler at vi har en god kontakt med ham på generelt grunnlag. Problemet er i de situasjonene der han virkelig låser seg. 

Vi har prøvd på noe alá kindereggmetoden, men når forstyrrelsen kommer for nært når vi ikke inn til ham i det hele tatt.. Men vi kan prøve å ta det mer gradvis. Tusen takk for et veldig godt og utfyllende svar. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke så lett i den alderen, men likevel er det viktig å jobbe med det sånn at han ikke drar det med seg videre. Spesialsøk er en kjempefin aktivitet, men det skaper lite kontakt med hunden siden den jobber ganske selvstendig under søk. Jeg ville trent kontakt i ulike settinger med han, og økt vanskelighetsgraden etterhvert som du ser at han søker kontakt med forstyrrelser og ting som kan være litt ekkelt. Belønn ofte sånn at han blir trigget på å ta kontakt. Det tar litt tid og trening, men det betaler seg etterhvert som hunden lærer at det lønner seg å se på deg når ting foregår rundt. 
Lykke til :) Venter på portisvalp selv jeg :D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...