Gå til innhold
Hundesonen.no

DIne beste tips(motivasjon i trening)


Malamuten
 Share

Recommended Posts

Vi holder på å børste støv at vinterformen å komme igang skikkelig med trening igjen, jeg er veldig umotivert og uinspirert kjenner jeg og sliter med å få til noe spesielt konstruktivt på trening. Får ikke helt til å ha mål eller planer og alt blir bare tull :sweat: Skulle vell helst vært på et kurs, det bruker å få fart på ting igjen, men det er nok ikke mulig med det første. 

Så da kanskje man finner litt inspirasjon her? Øvelser og innlæring og slikt har jeg en ganske klar plan på å ligger i rute, men jeg har ikke en veldig naturlig bra lydighetshund, og det irriterer meg litt, for jeg vil helst ha veldig flashy lydighet. Jeg kaster heller detaljene på sjøen og tar flashy og intenst enn motsatt, om jeg må velge enten eller. Hunden har forsåvidt bra med driv, kapasitet osv, men hun er veldig selvstendig, hard/dominant type, mye egne meninger og ikke såå lettmotivert. Vi er jo godt i gang,  jeg har jo en plan selv også, og har jobbet mye med det allerede, men tror litt ny input kan være motiverende for meg.. Hun har fin posisjon, fine momenter og god forståelse for mye, men jeg savner trøkk og intensitet og attitude og flashy osv. Sånn typ ipo lydighet, klistret til foten med masse trøkk og høy intensitet. Ikke bare i fvf, men sånn generelt, selv om det er fvf vi jobber mest med, for den øvelsen går jo igjen over hele programmet og løsner det der så løsner nok mye all over. Og mye av tilnærmingen er jo lik forsåvidt samme hvilke øvelser man skal trene, så da spør jeg, hva er deres beste tips til å bygge motivasjon/attitude/intensitet og holde på den, og hvorfor? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hunden din vært sånn før eller kunne du bare ønska hun var sånn? Du må jobbe med det du har, hvis ikke blir du alltid skuffet... Kan hun bli som du ønsker? 

Hva er det som motorer DEG når du trener hund? Jeg blir motivert av at hunden får til nye ting. Har jeg lav motivasjon får hunden lav motivasjon... En dag ting er sånn trener jeg elementer hunden synes er gøy! Da får den også til nye ting og jeg blir glad! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min egen motivasjon, leser jeg en del blogger og følger flere trenere på instagram og youtube. Er bevisst på å la meg inspirere for å få flere verktøy og bli mer kreativ i egen trening, ikke bruke det jeg ser som en oppskrift. Bruker også en del tid på å se på andres trening, både gode trenere og mindre gode trenere. Mye å lære, reflektere over og bygge forståelse for. Dette høres kanskje ikke så motiverende ut i seg selv, men min egen trening blir gradvis mer konstruktiv og gir raskere framgang. :)

Hos meg gikk det opp et veldig stort lys den dagen jeg skjønte viktigheten av å bruke mye tid på å bygge verdi for belønninger, meg selv og det vi gjorde sammen. BCen var litt som din, hun var veldig flink på det tekniske og utførte det meste. Problemet var at det var treigt og lite energi i øvelsene.
Siden ”åpenbaringen” har jeg ikke hatt så mye trøbbel med motivasjon, selv hos hunder av vesentlig mer tungmotiverte raser. Har man en hund som vet at du og treningsøktene er veien til en skikkelig gøyal stund med masse kult, har man et godt utgangspunkt å jobbe videre med. Man får naturlig en del trøkk, intensitet og attitude i en motivert hund.

I starten bruker jeg mye tid på å lek og hygge. Hunden er med på det meste jeg gjør. Leker og spiser godbiter fordi det er gøy. Alt som jeg vil ha mer av i framtiden er full jackpot. Særlig dette med fokus på meg, komme tilbake med gjenstander og søke inn på venstre side belønner jeg alltid for å forsterke det. Målet er å hjernevaske hunden til å tro at jeg er veien til alt det gode her i livet, både i og utenfor trening (og at jeg alltid har belønninger på lur :shifty:). Her lærte jeg veldig mye av terrieren.

Planlegging drar jeg mye nytte av og jeg tror det gjør at hunden holder bedre fokus over tid. Før jeg starter en økt har jeg allerede en klar idé om:
 - hva jeg skal trene
 - hvordan jeg vil at det skal se ut
 - hvor jeg skal trene
 - framgangsmetode
 - antall repetisjoner/lengde på økten
Så tilpasser jeg eller avslutter jeg heller om ting ikke går som forutsett. Virring og fomling på trening bidrar ikke til noe positivt.

Korte økter. Stopper alltid mens hunden enda er ”på” og vil ha mer. Bygger bra trenings-sug hos mine.

Legger opp treningen slik at hunden ikke får feile for mange ganger, det bryter ned motivasjon. 

I momenter jeg vil ha fart, bruker jeg aktive belønninger. At hunden får kaste seg etter godbiten eller leken. Løper bakover før hunden kommer helt inn slik at hunden får jage. Løper om kapp mot belønninger osv. Herjer og leker en del, men strategisk, for å få hunden til å ta skikkelig i.
En VM-utøver i LP mente at har man god fart inn til utgangsstilling, kommer fart naturlig i andre øvelser. Ikke helt relevant for fvf, men en interessant tanke lell.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 hours ago, mushi said:

Har hunden din vært sånn før eller kunne du bare ønska hun var sånn? Du må jobbe med det du har, hvis ikke blir du alltid skuffet... Kan hun bli som du ønsker? 

Hva er det som motorer DEG når du trener hund? Jeg blir motivert av at hunden får til nye ting. Har jeg lav motivasjon får hunden lav motivasjon... En dag ting er sånn trener jeg elementer hunden synes er gøy! Da får den også til nye ting og jeg blir glad! 

Nei, hun er ingen naturlig god lydighetshund. Hund er veldig selvstendig, ikke så alt for interessert i hverken lek eller mat og har heller ikke en veldig naturlig evne/lyst til samarbeid.  Og det er utfordringen :P  Jeg liker det ikke, og blir litt demotivert.Kan hun bli sånn jeg ønsker, tja, det er jo vanskelig å si, hun er ikke fylt halvannet år enda,og blir trent sporadisk så har ikke så mye å gå utifra. Men jeg vil jo tro at det er mulig, iallefall kan det bli bedre :) Hvor mye bedre får vi vell vente å se. Litt av utfordringa er jo som sagt at hun er litt tungmotivert. Vi trener bare gøy, bare fart, bare vekslinger, kort, lite pirk, lite detaljer, mye variasjon. Men det er egentlig ikke hovedutfordringen, vi har mye gøy også, og ting blir bedre, noe pga arbeidet som blir lagt ned og noe fordi hun nok er litt sent moden på visse punkt. Og orker jeg ikke en dag så går vi en tur istedet, eller bare leker litt, jeg trener ikke hund når/om jeg kjenner på negative følelser rundt det utgangspunktet vi har :) Ikke er det konstruktivt og ikke gidder jeg. Jeg har jo hatt hund før som var vanskelig å jobbe med, så å jobbe med det man har osv er helt greit i og for seg, det samme med å tilpasse krav og forventninger til ekvipasjen. Og jeg er ganske god på å jobbe opp hund, men det hjelper ikke så mye på at jeg har helt andre ambisjoner og forventninger til denne saken her enn den forrige og synes sånne hunder er dritt å jobbe med :P Det er demotiverende rett og slett. Da får jeg bare lyst til å finne på noe annet i stedet.

Men nå høres det mye verre ut enn det er altså, hunden jobber, hun har fokus, hun er forholdsvis grei å jobbe med/motivere, hun kan mye og gjør det hun skal stort sett og det er også en pågående progresjon/utvikling av lek og motivasjon(selv om det absolutt ikke har kommet noe gratis for å si det slik). Og jeg koser meg stort sett når jeg er på trening med henne, tror vi begge gjør det. :) Min manglende motivasjon akkurat nå er bare fordi jeg ikke har kommet helt i gang etter vinterdvalen, den kommer tilbake og har vell egentlig ingenting med hunden å gjøre :) Og med manglende motivasjon blir det litt dårlig planlegging og mye surr og lek og tull istedet for kontruktiv trening(men ikke noe negativt eller sånn). Men alt dette kommer på plass igjen etterhvert, helt sikkert. 

Men tror en god plass å starte på igjen nå kunne vært å jobbe veldig med attitude, utstråling, trøkk og den biten der og la videreutvikling og nyinnlæring av momenter og øvelser ligge litt. Nå er det jo det vi jobber med hele tiden forsåvidt, men hadde vært gøy å se om noen andre har noen spennende, gøyale, effektive, kreative tips og triks på akkurat den biten og høre tanker rundt hvordan og hvorfor. :)  Jeg har jo en arbeidsplan klar selv forsåvidt, men skader aldri med ny innput og noe nytt å jobbe med :)  

10 hours ago, Tyttebæra said:

For min egen motivasjon, leser jeg en del blogger og følger flere trenere på instagram og youtube. Er bevisst på å la meg inspirere for å få flere verktøy og bli mer kreativ i egen trening, ikke bruke det jeg ser som en oppskrift. Bruker også en del tid på å se på andres trening, både gode trenere og mindre gode trenere. Mye å lære, reflektere over og bygge forståelse for. Dette høres kanskje ikke så motiverende ut i seg selv, men min egen trening blir gradvis mer konstruktiv og gir raskere framgang. :)

Hos meg gikk det opp et veldig stort lys den dagen jeg skjønte viktigheten av å bruke mye tid på å bygge verdi for belønninger, meg selv og det vi gjorde sammen. BCen var litt som din, hun var veldig flink på det tekniske og utførte det meste. Problemet var at det var treigt og lite energi i øvelsene.
Siden ”åpenbaringen” har jeg ikke hatt så mye trøbbel med motivasjon, selv hos hunder av vesentlig mer tungmotiverte raser. Har man en hund som vet at du og treningsøktene er veien til en skikkelig gøyal stund med masse kult, har man et godt utgangspunkt å jobbe videre med. Man får naturlig en del trøkk, intensitet og attitude i en motivert hund.

I starten bruker jeg mye tid på å lek og hygge. Hunden er med på det meste jeg gjør. Leker og spiser godbiter fordi det er gøy. Alt som jeg vil ha mer av i framtiden er full jackpot. Særlig dette med fokus på meg, komme tilbake med gjenstander og søke inn på venstre side belønner jeg alltid for å forsterke det. Målet er å hjernevaske hunden til å tro at jeg er veien til alt det gode her i livet, både i og utenfor trening (og at jeg alltid har belønninger på lur :shifty:). Her lærte jeg veldig mye av terrieren.

Planlegging drar jeg mye nytte av og jeg tror det gjør at hunden holder bedre fokus over tid. Før jeg starter en økt har jeg allerede en klar idé om:
 - hva jeg skal trene
 - hvordan jeg vil at det skal se ut
 - hvor jeg skal trene
 - framgangsmetode
 - antall repetisjoner/lengde på økten
Så tilpasser jeg eller avslutter jeg heller om ting ikke går som forutsett. Virring og fomling på trening bidrar ikke til noe positivt.

Korte økter. Stopper alltid mens hunden enda er ”på” og vil ha mer. Bygger bra trenings-sug hos mine.

Legger opp treningen slik at hunden ikke får feile for mange ganger, det bryter ned motivasjon. 

I momenter jeg vil ha fart, bruker jeg aktive belønninger. At hunden får kaste seg etter godbiten eller leken. Løper bakover før hunden kommer helt inn slik at hunden får jage. Løper om kapp mot belønninger osv. Herjer og leker en del, men strategisk, for å få hunden til å ta skikkelig i.
En VM-utøver i LP mente at har man god fart inn til utgangsstilling, kommer fart naturlig i andre øvelser. Ikke helt relevant for fvf, men en interessant tanke lell.

Ja, jeg gjør det samme :) Er glad i å nerde både det ene og andre når det gjelder hund og det gir meg masse! Mitt fokus kommer tilbake som sagt over, jeg bare må komme igang skikkelig etter vinteren(det er treningsdvale i dette huset, da er det fysisk fostring som gjelder for det meste), sette noen konkrete mål å jobbe imot osv, og kanskje få med oss et kurs eller noe igjen for en skikkelig innsprøytning. Tenkte litt mer på konkrete ting man gjør, hvordan man jobber etc. Feks bruker jeg selv synlig påvirkning mye, utelukkende det på fvf. Mye vekslinger, lek, jobb,lek, jobb, korte jobbestrekk, og mye belønning etter kort tid bare for å få opp forventninger og spenning, leken er framme hele tiden og hun må holde seg i skinnet å ikke forsyne seg før hun får lov og veksle raskt mellom belønning og jobb. Det får frem ganske fin attitude i henne, so far so good, men siden man ikke får gå med leke synlig så er det lang vei igjen før vi har noe i nærheten av denne attituden uten hjelp. Jeg føler meg sikker nok på at det kommer til å komme på plass etterhvert, i en eller annen grad iallefall, men skader ikke med flere verktøy å spille på :)  Jeg spiller litt på frustrasjon, da det får i gang denne hunden iallefall. Jeg bruker mye lek, vi har lite krav, jeg bryr meg ikke om hun gjør feil eller slikt, kun bygge opp hund, fart, motivasjon. Tøyser mye og korte økter. Mat bruker jeg egentlig bare hjemme i  stua og evt i nyinnlæring for det er ikke så veldig høyverdig, selv ikke med engasjement fra meg eller godbiter fra øverste hylle. 

Endret av Malamuten
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Malamuten: Er på mobil, så dette blir kort. Jeg hadde samme problem med min hund. Uansett hva jeg gjorde var interessen fra hundens side laber, hun var med og prøvde halvhjertet. Hun var aldri "på". Jeg gikk mange kurs, trente litt her og der, men det ble aldri noe ut av det. 

Så fikk jeg meg en hund til. Den er lettmotivert og har den attituden jeg trengte. Da ble min motivasjon større og jeg trente den første hunden på en annen måte. Jeg trener alltid han lille først for å "komme i gang". Da har jeg overskudd og energi til å få med meg den trege. Det har fungert supert! 

Noe annet jeg har skjønt er jo at lydighet ikke er noe den første hunden synes er noe spesielt givende i forhold til det hun er skapt for: spor. Etter første runde på kurs så jeg at Oj! Her kom det frem ting jeg ikke har sett før. Hun hyler i bilen etter mer uansett hvordan vi trener. DET er motiverende! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da høres det ut som noe vil løsne når du får fadet bort denne hjelpen som du sier. Får man skrudd opp forventningene til ting hun ikke ser får hun forhåpentligvis litt bedre arbeidsmoral, men er hun ikke lettsolgt i utgangspunktet har du jo noe å bryne deg på. :P

Hvordan har du jobbet med det hittil? Synker intensiteten straks om du starter med synlig påvirkning, og så skjuler den noen sekunder under økten?

Jeg prøver å bruke minst mulig hjelpere. Når jeg gjør det prøver jeg raskest mulig å fase den bort. Har brent meg noen ganger på at hunden låser seg til denne og at den har vært vanskelig å trene bort.

@mushi Er enig i at man må være ærlig når men ser an sin hunds forutsetninger og akseptere at ikke alle hunder har kapasitet til å bli stjerner. Likevel, så lenge hunden er født med det ekstra giret til å jobbe (brukshund), tenker jeg at mye av er trenbart. En hund kan være en god konkurransehund selv om det ikke er helt mesterskapsstil over den. Det er jo ikke sånn at de trenerne som gjør det bra med hund etter hund, plukker med seg hunder fra stjernelinjer. De har også hatt eller har hunder med ulike utfordringer de også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...