Gå til innhold
Hundesonen.no

Veterinær i Oslo-området som er god på adferd?


Vetiver
 Share

Recommended Posts

Jeg har en tispe på to år som alltid har vært litt nervøs av seg, og som raskt utviklet frykt for å møte andre hunder i bånd. Vi har gått en rekke kurs og trent lydighet med positive metoder aktivt fra hun var ung (bl.a. passering) og fortsetter å jobbe med dette, og det har gått sakte fremover, helt til det nå ser ut til å bli verre igjen? Og dette er ikke første tilbakesteget vi har tatt! Denne konstante et-skritt-frem-to-tilbake har fått meg til å innse at det er på tide å få inn litt mer hjelp utenifra, og jeg ønsker å få en ordentlig vetrinærsjekk på henne igjen i tillegg til en hundepsykolog eller annen kyndig trener. Hun har ingen synlige symptomer, var inne hos vetrinæren for en sjekk for et knapt år siden sist, og jeg går jevnlig over kroppen hennes og ser etter tegn til ubehag. Vetrinæren vi har nå virker dyktig og hyggelig, men slik jeg forstår det er adferd noe de ikke nødvendigvis har fokus på i studie, og jeg ønsker å komme til noen som har kompetanse og erfaring på nettopp adferd. 

Noen tips til gode vetrinærer i Oslo-området? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veterinærsjekk er nok ikke dumt, men sånn på generelt grunnlag så ville jeg over hodet ikke brukt vetrinær til ting som har med adferd å gjøre, men heller tatt det med noen andre som er mer spesialiserte på det området. Veterinær bør jo fint kunne gjøre alt av sjekk rundt helse, smerter osv uten å ha noe med adferdsbiten å gjøre. 

Jeg skal over hodet ikke si noe i mot å kontakte en adferdsspesialist eller noe slikt, det tror jeg kan være veldig kjekt uansett, og jo tidligere jo bedre, så uvaner osv ikke får befestet seg noe mer enn nødvendig. At dere har hat et skritt frem og to tilbake, og spesielt et tilbakesteg nå rundt to års alder vil jeg tro har mye med alder og modningsperioder å gjøre. De har jo flere runder hvor ting ofte er ekstra vanskelige for dem å håndtere og det er jo ikke uvanlig at selv trygge individer får såkalte "spøkelsesperioder", så det er antagelig disse dere har fått oppleve. Og ikke rart at disse kanskje blir mer merkbare på en litt usikker hund. Vil også bare nevne at usikkerhet osv ofte er genetisk og at dere kanskje til en viss grad bør være forberedt på at hunden aldri blir helt bra. Selv om man kan påvirke noe med trening. Men smerter osv kan også i aller høyeste grad påvirke en hund så absolutt greit å utelukke alt slikt først. 

Hadde jeg bodd på den kanten og trengt hjelp til adferd så ville jeg oppsøkt rune moens hundesenter. Utrolig dyktige folk og adferd er en av deres hovedfokus. De har et solid opplegg og bruker god tid på å kartlegge hunden før de begynner å trene for å vite hva de jobber med, og hva hundens forutsetninger, styrker og svakheter er og tilpasse seg deretter. De er nok ikke 100% positive, dog er de ikke stygge med hundene, og baserer seg hovedsaklig på belønningsbasert trening. Og det er veldig mulig at de kan tilpasse seg om du ønsker et opplegg som er 100% positivt. Og om ikke, og om du ikke er komfortabel med å bruke deres metoder, så er det nok uansett en fin plass å begynne med å få en vurdering på hundens mentalitet. Det vil nok være til god hjelp uansett hvor du går videre, om de går med på å teste uten noe mer oppfølging, det vet jeg ikke, men verdt å høre, Fordelen der kontra å gå en offisiell mh feks er jo at denne testen gjøres kun for å se denne hunden, de legger bort alt av tidtakere og a4 skjema som skal være med på å gjøre offisielle tester likt for alle hunder og et grunnlag å vurdere ifht avlsverdi osv. Så her får alle hunder den støtte og tid de trenger til å mestre alt, samtidig som de får de svarene de trenger om hunden. 

Ikke helt det du spurte om, så beklager det om det er helt uinteressant for deg med andre alternativer. :sweat:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tips, men jeg er ikke interessert i annet enn 100%  treningsmetoder, særlig med tanke på gemyttet hennes. Jeg er smertelig klar over at hun aldri kommer til å helt trygg, og hun skal f.eks. aldri bo sammen barn. Det er helt greit, og jeg er innstilt på å jobbe med dette i lang tid. Hovedfokuset mitt er at hun skal ha en hverdag uten så mye stress, frykt og ubehag.

Jeg har vært i dialog med to ulike hundepsykologer (helt klart ikke en beskyttet tittel) / trenere, men vil altså ta en grundig sjekk før vi går igang på nytt. I tillegg til å sjekke om hun har skjulte smerter, ville det for eksempel vært interessant å høre om det kunne være aktuelt med medisinering for en periode dersom det viser seg at hun ellers er frisk. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det lenge siden vi brukte dem til det, men jeg brukte Groruddalen da min hund skulle "utredes" mtp det som var fryktaggresjon.

Når det gjelder instruktører så kan jeg på det sterkeste anbefale Merete Kristensen (Side ved Side, for tiden dessverre noe redusert pga brukket ben) og Lisa Havro hos Canis Follo. Begge er rå på klikkertrening, har instruktørutdanning fra ulike steder men definitivt positive. Lisa jobber også på Bjerke smådyrklinikk, så det er mulig du kan bruke dem også. Begge har erfaring med og er gode på problemadferd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

52 minutes ago, simira said:

Nå er det lenge siden vi brukte dem til det, men jeg brukte Groruddalen da min hund skulle "utredes" mtp det som var fryktaggresjon.

Når det gjelder instruktører så kan jeg på det sterkeste anbefale Merete Kristensen (Side ved Side, for tiden dessverre noe redusert pga brukket ben) og Lisa Havro hos Canis Follo. Begge er rå på klikkertrening, har instruktørutdanning fra ulike steder men definitivt positive. Lisa jobber også på Bjerke smådyrklinikk, så det er mulig du kan bruke dem også. Begge har erfaring med og er gode på problemadferd.

Tusen takk for tips, de skal jeg sjekke ut nærmere! var du fornøyd med Groruddalen? Hvor omfattende undersøkelse var det snakk om? Sist var det bare en rask 10-minutters affære.

Endret av Vetiver
Var litt kjapp på avtrekkern.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Vetiver said:

Tusen takk for tips, de skal jeg sjekke ut nærmere! var du fornøyd med Groruddalen? Hvor omfattende undersøkelse var det snakk om? Sist var det bare en rask 10-minutters affære.

Det kommer jo helt an på hva du ber om. Mener vi tok utvidede blodprøver, urinprøve og røntgen. Men jeg er av de som mener at så lenge hunden er røntget og det ikke er noen grunn til å tro at det er noen helsemessige problemer så vet jeg ikke hvor mye veterinær har å komme med. Da ville jeg nok heller tatt en grundig sjekk hos hundefysio, der er Lanis hundefysio og Anne Marit Stakkestad begge veldig flinke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

40 minutes ago, simira said:

Det kommer jo helt an på hva du ber om. Mener vi tok utvidede blodprøver, urinprøve og røntgen. Men jeg er av de som mener at så lenge hunden er røntget og det ikke er noen grunn til å tro at det er noen helsemessige problemer så vet jeg ikke hvor mye veterinær har å komme med. Da ville jeg nok heller tatt en grundig sjekk hos hundefysio, der er Lanis hundefysio og Anne Marit Stakkestad begge veldig flinke.

Tusen takk, det skal jeg helt klart vurdere. Hadde ikke tenkt over at det var noe vi kunne gjøre uten "henvisning", hihi :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...