Gå til innhold
Hundesonen.no

Veterinær i Oslo-området som er god på adferd?


Vetiver
 Share

Recommended Posts

Jeg har en tispe på to år som alltid har vært litt nervøs av seg, og som raskt utviklet frykt for å møte andre hunder i bånd. Vi har gått en rekke kurs og trent lydighet med positive metoder aktivt fra hun var ung (bl.a. passering) og fortsetter å jobbe med dette, og det har gått sakte fremover, helt til det nå ser ut til å bli verre igjen? Og dette er ikke første tilbakesteget vi har tatt! Denne konstante et-skritt-frem-to-tilbake har fått meg til å innse at det er på tide å få inn litt mer hjelp utenifra, og jeg ønsker å få en ordentlig vetrinærsjekk på henne igjen i tillegg til en hundepsykolog eller annen kyndig trener. Hun har ingen synlige symptomer, var inne hos vetrinæren for en sjekk for et knapt år siden sist, og jeg går jevnlig over kroppen hennes og ser etter tegn til ubehag. Vetrinæren vi har nå virker dyktig og hyggelig, men slik jeg forstår det er adferd noe de ikke nødvendigvis har fokus på i studie, og jeg ønsker å komme til noen som har kompetanse og erfaring på nettopp adferd. 

Noen tips til gode vetrinærer i Oslo-området? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veterinærsjekk er nok ikke dumt, men sånn på generelt grunnlag så ville jeg over hodet ikke brukt vetrinær til ting som har med adferd å gjøre, men heller tatt det med noen andre som er mer spesialiserte på det området. Veterinær bør jo fint kunne gjøre alt av sjekk rundt helse, smerter osv uten å ha noe med adferdsbiten å gjøre. 

Jeg skal over hodet ikke si noe i mot å kontakte en adferdsspesialist eller noe slikt, det tror jeg kan være veldig kjekt uansett, og jo tidligere jo bedre, så uvaner osv ikke får befestet seg noe mer enn nødvendig. At dere har hat et skritt frem og to tilbake, og spesielt et tilbakesteg nå rundt to års alder vil jeg tro har mye med alder og modningsperioder å gjøre. De har jo flere runder hvor ting ofte er ekstra vanskelige for dem å håndtere og det er jo ikke uvanlig at selv trygge individer får såkalte "spøkelsesperioder", så det er antagelig disse dere har fått oppleve. Og ikke rart at disse kanskje blir mer merkbare på en litt usikker hund. Vil også bare nevne at usikkerhet osv ofte er genetisk og at dere kanskje til en viss grad bør være forberedt på at hunden aldri blir helt bra. Selv om man kan påvirke noe med trening. Men smerter osv kan også i aller høyeste grad påvirke en hund så absolutt greit å utelukke alt slikt først. 

Hadde jeg bodd på den kanten og trengt hjelp til adferd så ville jeg oppsøkt rune moens hundesenter. Utrolig dyktige folk og adferd er en av deres hovedfokus. De har et solid opplegg og bruker god tid på å kartlegge hunden før de begynner å trene for å vite hva de jobber med, og hva hundens forutsetninger, styrker og svakheter er og tilpasse seg deretter. De er nok ikke 100% positive, dog er de ikke stygge med hundene, og baserer seg hovedsaklig på belønningsbasert trening. Og det er veldig mulig at de kan tilpasse seg om du ønsker et opplegg som er 100% positivt. Og om ikke, og om du ikke er komfortabel med å bruke deres metoder, så er det nok uansett en fin plass å begynne med å få en vurdering på hundens mentalitet. Det vil nok være til god hjelp uansett hvor du går videre, om de går med på å teste uten noe mer oppfølging, det vet jeg ikke, men verdt å høre, Fordelen der kontra å gå en offisiell mh feks er jo at denne testen gjøres kun for å se denne hunden, de legger bort alt av tidtakere og a4 skjema som skal være med på å gjøre offisielle tester likt for alle hunder og et grunnlag å vurdere ifht avlsverdi osv. Så her får alle hunder den støtte og tid de trenger til å mestre alt, samtidig som de får de svarene de trenger om hunden. 

Ikke helt det du spurte om, så beklager det om det er helt uinteressant for deg med andre alternativer. :sweat:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tips, men jeg er ikke interessert i annet enn 100%  treningsmetoder, særlig med tanke på gemyttet hennes. Jeg er smertelig klar over at hun aldri kommer til å helt trygg, og hun skal f.eks. aldri bo sammen barn. Det er helt greit, og jeg er innstilt på å jobbe med dette i lang tid. Hovedfokuset mitt er at hun skal ha en hverdag uten så mye stress, frykt og ubehag.

Jeg har vært i dialog med to ulike hundepsykologer (helt klart ikke en beskyttet tittel) / trenere, men vil altså ta en grundig sjekk før vi går igang på nytt. I tillegg til å sjekke om hun har skjulte smerter, ville det for eksempel vært interessant å høre om det kunne være aktuelt med medisinering for en periode dersom det viser seg at hun ellers er frisk. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det lenge siden vi brukte dem til det, men jeg brukte Groruddalen da min hund skulle "utredes" mtp det som var fryktaggresjon.

Når det gjelder instruktører så kan jeg på det sterkeste anbefale Merete Kristensen (Side ved Side, for tiden dessverre noe redusert pga brukket ben) og Lisa Havro hos Canis Follo. Begge er rå på klikkertrening, har instruktørutdanning fra ulike steder men definitivt positive. Lisa jobber også på Bjerke smådyrklinikk, så det er mulig du kan bruke dem også. Begge har erfaring med og er gode på problemadferd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

52 minutes ago, simira said:

Nå er det lenge siden vi brukte dem til det, men jeg brukte Groruddalen da min hund skulle "utredes" mtp det som var fryktaggresjon.

Når det gjelder instruktører så kan jeg på det sterkeste anbefale Merete Kristensen (Side ved Side, for tiden dessverre noe redusert pga brukket ben) og Lisa Havro hos Canis Follo. Begge er rå på klikkertrening, har instruktørutdanning fra ulike steder men definitivt positive. Lisa jobber også på Bjerke smådyrklinikk, så det er mulig du kan bruke dem også. Begge har erfaring med og er gode på problemadferd.

Tusen takk for tips, de skal jeg sjekke ut nærmere! var du fornøyd med Groruddalen? Hvor omfattende undersøkelse var det snakk om? Sist var det bare en rask 10-minutters affære.

Endret av Vetiver
Var litt kjapp på avtrekkern.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Vetiver said:

Tusen takk for tips, de skal jeg sjekke ut nærmere! var du fornøyd med Groruddalen? Hvor omfattende undersøkelse var det snakk om? Sist var det bare en rask 10-minutters affære.

Det kommer jo helt an på hva du ber om. Mener vi tok utvidede blodprøver, urinprøve og røntgen. Men jeg er av de som mener at så lenge hunden er røntget og det ikke er noen grunn til å tro at det er noen helsemessige problemer så vet jeg ikke hvor mye veterinær har å komme med. Da ville jeg nok heller tatt en grundig sjekk hos hundefysio, der er Lanis hundefysio og Anne Marit Stakkestad begge veldig flinke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

40 minutes ago, simira said:

Det kommer jo helt an på hva du ber om. Mener vi tok utvidede blodprøver, urinprøve og røntgen. Men jeg er av de som mener at så lenge hunden er røntget og det ikke er noen grunn til å tro at det er noen helsemessige problemer så vet jeg ikke hvor mye veterinær har å komme med. Da ville jeg nok heller tatt en grundig sjekk hos hundefysio, der er Lanis hundefysio og Anne Marit Stakkestad begge veldig flinke.

Tusen takk, det skal jeg helt klart vurdere. Hadde ikke tenkt over at det var noe vi kunne gjøre uten "henvisning", hihi :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...