Gå til innhold
Hundesonen.no

Klikkebyger og vanskelig adferd


Karmolini
 Share

Recommended Posts

Hei.

Vi overtok en labrador-tispe i oktober 2017. Da var hun 5mnd gammel. 

Forrige eier som hadde hatt henne fra 8 uker var en eldre dame med helseproblemer og det viste seg at hunden ikke hadde fått noe lydighetstrening eller båndtrening. 

Vi har jobbet hardt med henne siden den gang, og kommet ganske langt, men fremdeles så langt fra å ha en trygg og god hund. 

Hun får «klikkebyger» hvor hun bare løper rundt med rumpen helt nede i gulvet og krasjer i møbler og folk. Vi har ingen kontroll på henne da, og det virker som at hun mister kontroll selv. 

I tillegg kan ingen andre passe henne, da hun blir veldig utagerende, ødelegger ting og biter (dette har hun aldri gjort og gjør aldri mot oss). 

Vi går for tiden på lydighetskurs med klikker for å lære oss og henne å kunne gå fint i bånd, og noe av det hjelper, men ikke «raskt nok» for oss.

Utfordringen her er at vi har veldig lite tid, da vi fant ut at jeg er gravid så snart kommer det en baby in the mix. Slik som tingene er nå så stoler jeg ikke på hunden til å kunne være i samme rom som en baby engang. Og det knuser hjertet mitt å tenke at vi kanskje må gi henne fra oss. 

Så, til spørsmålet: er det noen som har tips eller erfaringer? 

Finnes det for eksempel hundetrenere som kan «overta» hunden og hjelpe oss med henne? 

Vi bor i Bergen. 

Håper på saklige svar og jeg kan godt utdype mer om hva vi gjør/ikke gjør osv. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Labradorer er sånn. Min tispe roet seg ikke før hun var 12-16mnd gammel (begynte litt når hun var 9mnd).

Hun var også typisk veldig testende med andre folk, og skulle bite, ødelegge, herje, var ustyrlig, var helt hinsides fornuft i energinivå og kunne ikke kontrollere sitt eget energinivå.


Det dere må gjøre er å innføre rutiner. Klare rutiner for hunden, klare grenser. Klikkraptus = timeout. Bånd og solid sted i stuen. Fjern dere fra hunden etter å ha klikket halsbånd fast i lenke som "ligger klar" et sted (jeg hadde lenke festet i armaturen på en ovn som ikke var i bruk = støpt inn i veggen). Slipp hunden løs når den sitter/ligger og er rolig. Ikke pesende, ikke kavende. Den skal ha en rolig mental status.
Klikkraptus ute = ignorer hunden, gå til nærmeste lyktestolpe, bind hunden fast. Slipp den løs når den sitter/ligger og se etter tegn som "sukking" "risting" eller liknende. Da resetter hunden seg selv fra klikkraptusen.

Vær klar over at det vil være svinn (en gang begynte hun å gnage på murpussen ved ovnen, det er enda bitemerker i malingen..), sånn er det bare. Vær klar over at Labradorer er sta, og at måten å omgås det på er å være tålmodig, sette klare grenser, og å ha forståelse for hvilken hund dere har. Ikke straff hunden for å være den den er, det er som å straffe et kreativt menneske for å være kreativt. Dere vil møtes av uforståelighet og ofte kamp. Forsøk å ikke irritere dere eller bli fortvilte, men bruk timeout og ignorering av uønsket atferd. Bygg gode relasjoner mellom eiere og hund med søksøvelser, lek og moro. Lær triks, lek med hunden i skog, i hage og på vegen.

Å være med andre må hun også lære seg, da må dere finne folk som også har forståelse for en overkreativ, sta og klikkraptusete labrador, og som kan sette rettferdige grenser med timeouts når det trengs.

Min Labradortispe er nå over 10 år, hun har titanimplantater i begge bakbeina, men hun får enda klikkraptus om jeg lar henne få muligheten.... Så de får dere aldri vekk :P  Hadde stolt på min labbisdame med babyer blindt, du må bare passe på at hun er i et rolig mindset når hund og baby er sammen. Labradoren min var sånn når hun var ung: hun løp i sirkel på veranda til hun plutselig kunne hoppe inn i vinduet (hun lærte fort at det gjør vondt endog). Hun sprang i murvegger med hodet først, hun ramla ned bakker og hun har revet ned juletrær på besøk hos folk. Hun mener ikke noe vondt med det, hun bare er sånn. Jeg tror det er en del av å være Labradoreier: å vise storsinn for sånne rare greier. De vet ikke hvor stor kroppen er, og de må passes på så de ikke skader seg selv eller andre. Og være klare for å ha en sta hund med egen vilje, som kan være uhyre kreativ i forsøk på å få tak i mat eller noe annet som er ønskelig. Hvis dere ikke er klare for disse sakene, vil jeg anbefale omplassering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, QUEST said:

Denne 'løpingen' med rumpen i gulvet, hun kan ikke ha tilstoppede analkjertler? 

Nei det er bare labradoren som putter halen mellom beina og går i knestående når den får raptus :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for godt svar. Vi prøver å sette henne i buret når hun har «raptus». Der roer hun seg raskt ned så det er greit. 

Det kan jo selvsagt være mine raging hormones som krisemaksimerer alt, men jeg ser for meg meg på trilletur med baby og hund og hun får raptus og jeg mister kontroll. 

Føler ihvertfall veldig at vi rett og slett trenger hjelp. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Karmolini said:

Takk for godt svar. Vi prøver å sette henne i buret når hun har «raptus». Der roer hun seg raskt ned så det er greit. 

Det kan jo selvsagt være mine raging hormones som krisemaksimerer alt, men jeg ser for meg meg på trilletur med baby og hund og hun får raptus og jeg mister kontroll. 

Føler ihvertfall veldig at vi rett og slett trenger hjelp. 

Ville skiftet bur med halsbånd, for det er kjipt å bruke bur som "straff" og jeg vet ikke om effekten er den samme...  For meg var det utrolig viktig å bare kunne kneppe henne av og på halsbåndet med raptusene, så forstod hun uhyre fort at det ikke var greit med raptus - men hun koblet det allikevel med å være innendørs, ikke koblet med å være i bur... If it makes sense.

Å gå i bånd pent krever intet annet enn masse repetisjon og trening, og tålmodighet. Tispa mi trekker enda etter hunder (må ha henne i stramt bånd for å ha kontroll) for jeg aldri gidda å ta tak i det og det var en ting som måtte trenes på for å få bort. Det er ikke mannevondhet, det er bare "herregud jeg vil kose med alt levende i verden". Så jeg ville gått på passeringskurs asap om du tenker mye på det å gå med barnevogn + hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Karmolini said:

Takk for godt svar. Vi prøver å sette henne i buret når hun har «raptus». Der roer hun seg raskt ned så det er greit. 

Det kan jo selvsagt være mine raging hormones som krisemaksimerer alt, men jeg ser for meg meg på trilletur med baby og hund og hun får raptus og jeg mister kontroll. 

Føler ihvertfall veldig at vi rett og slett trenger hjelp. 

Hvis det skulle skje så setter du bremsen på vogna, tauer med deg bikkja til nærmeste tre/lyktestolpe/solide gjerdestolpe eller lignende og binder den fast. Så venter du til hun roer seg og så går dere videre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Karmolini skrev:

Er usikker på hva du sikter til med denne kommentaren. Helst hold deg til topic hvis du skal svare :)

Topic er vel hundens 'problematiske' oppførsel? Da svarer jeg ennå en gang at bur ikke er hverken oppholdsplass eller oppdragelsesmetode. Med henvisning til at det skrives at hunden blir stengt inne i bur når den får 'raptus'. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 minutes ago, QUEST said:

Topic er vel hundens 'problematiske' oppførsel? Da svarer jeg ennå en gang at bur ikke er hverken oppholdsplass eller oppdragelsesmetode. Med henvisning til at det skrives at hunden blir stengt inne i bur når den får 'raptus'. 

Vil du begrunne denne påstanden med noen fakta kanskje?

Vi kan dog prøve å ikke gjøre denne tråden om til en diskusjon om bur eller ei for der trenger jeg ikke råd. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

36 minutes ago, QUEST said:

Bur er noe som man bruker til transport i bil. Det er hverken oppbevaringsplass eller en måte å 'oppdra' hund på. 

Hvorfor ikke? Timeout er et fint virkemiddel og alternativ til positiv straff, hva er forskjellen på bur, bånd, tvangsholde, sette på et annet rom, i en grind e.l.?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Karmolini skrev:

Vil du begrunne denne påstanden med noen fakta kanskje?

Vi kan dog prøve å ikke gjøre denne tråden om til en diskusjon om bur eller ei for der trenger jeg ikke råd. 

Hva slags fakta etterspør du her? At det er forkastelig å oppbevare en hund i bur ( forutenom under transport) eller bruke det som 'oppdragelsesmetode'/straff? Nei, ingen som bruker bur til hundene sine trenger råd om den slags, ellers takk.. Det var forsåvidt ikke noe nytt.. Hvis man spør om råd mtp adferd som man opplever som problematisk og samtidig opplyser at man  bruker bur som oppdragelsesmetode, så må man regne med å få svar man muligens ikke liker. Det er heldigvis flere og flere som får øynene opp for at burbruk ikke sammenfaller med godt hundehold.

Jeg spurte forøvrig om hvor mye mosjon/turer hunden fikk, hver dag? 'Mange og lange turer' er noe vagt å forholde seg til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Malamuten skrev:

Hvorfor ikke? Timeout er et fint virkemiddel og alternativ til positiv straff, hva er forskjellen på bur, bånd, tvangsholde, sette på et annet rom, i en grind e.l.?

Jeg kommer aldri til å anse passivisering , enten på den ene eller den andre måten til å være noen god 'oppdragelsesmåte'. Så fremt hunden  er frisk, fysisk og mentalt, så bør man spørre seg om man har riktig rase eller feil 'metode' hvis det er nødvendig med passivisering. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, QUEST said:

Jeg kommer aldri til å anse passivisering , enten på den ene eller den andre måten til å være noen god 'oppdragelsesmåte'. Så fremt hunden  er frisk, fysisk og mentalt, så bør man spørre seg om man har riktig rase eller feil 'metode' hvis det er nødvendig med passivisering. 

En timeout på noen sekunder? Noen minutter? Og da har man feil rase som man passiviserer? 

Hva tenker du man skal gjøre da? Grunnleggende treningsfilosofi innebærer at man trenger konsekvenser om man vil ha adferdsendring. Så noe må man jo gjøre i mange tilfeller. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Malamuten skrev:

En timeout på noen sekunder? Noen minutter? Og da har man feil rase som man passiviserer? 

Hva tenker du man skal gjøre da? Grunnleggende treningsfilosofi innebærer at man trenger konsekvenser om man vil ha adferdsendring. Så noe må man jo gjøre i mange tilfeller. 

I mange tilfeller hadde nok det enkle faktum at man har en art som behøver å bevege seg og da snakker jeg ikke om spaserturer i bånd med frenetisk klikkertrening som bevegelse.. Jeg har stor tro på at bikkjer,  medmindre man har en rase som knapt klarer å bevege seg pga fysiske deformiteter, har svært godt av å få 'springe av seg' gjerne sammen med andre hunder om man ikke har en ' hundespiserhund' i skauen på daglig basis. Gjerne kombinert med ekstra mental trening om man har en slik rase. 

Alt for mange bikkjer får alt for lite fysisk mosjon, og jeg snakker fremdeles ikke om spaserturer eller sykkelturer.. 

Jeg tror veldig mange av de såkalte 'problemhundene' hadde vært meget enklere, hadde de fått sjansen til å være det de er, nemlig hunder, en 'art' som har meget til felles med ulv. En art som så vidt meg bekjent er relativt aktiv. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, QUEST said:

I mange tilfeller hadde nok det enkle faktum at man har en art som behøver å bevege seg og da snakker jeg ikke om spaserturer i bånd med frenetisk klikkertrening som bevegelse.. Jeg har stor tro på at bikkjer,  medmindre man har en rase som knapt klarer å bevege seg pga fysiske deformiteter, har svært godt av å få 'springe av seg' gjerne sammen med andre hunder om man ikke har en ' hundespiserhund' i skauen på daglig basis. Gjerne kombinert med ekstra mental trening om man har en slik rase. 

Alt for mange bikkjer får alt for lite fysisk mosjon, og jeg snakker fremdeles ikke om spaserturer eller sykkelturer.. 

Jeg tror veldig mange av de såkalte 'problemhundene' hadde vært meget enklere, hadde de fått sjansen til å være det de er, nemlig hunder, en 'art' som har meget til felles med ulv. En art som så vidt meg bekjent er relativt aktiv. 

Ikke uenig, men nå er det alt annet enn naturlig seleksjon i hundeavl, og langt fra alle har like gode evner til å håndtere egne driftsannlegg og må ha hjelp til å roe ned litt. Ting som vi kan oppleve som utfordrende eller problematisk er jo ikke heller nødvendigvis unaturlig eller problemadferd for hunden i den forstand og uansett hva man snakker om så må hunder formes, trenes og oppdras, og det gjøres sjeldent med hjelp av bare nok og riktig trim. Her er det jo både individuelle og rasetypiske forskjeller. Da må man på et eller annet vis også ha konsekvenser og begrensninger. (med mindre man har en veldig enkel hund som helt på egen hånd passer inn i ens hverdag og livssituajson og ikke trenger oppdragelse overhodet). Det kommer man ikke unna. Men timeout feks skal jo være et virkemiddel som skaper læring ifht det man vil endre på, ikke stue vekk bikkja i noen timer til man orker å forholde seg til den igjen. Timeouten må jo avsluttes når hunden viser ønsket adferd/reaksjon, også må den få mulighet til å prøve og evt feile på nytt til den lærer og forstår. Gjerne i kombinasjon med positiv påvirkning også selvsagt der det er mulig/hensiktsmessig. 

Edit: For ikke å snakke om alder osv, fluer i hodet, hormoner og div problematisk/vanskelig adferd knyttet til pubertet feks er jo ikke et ukjent fenomen blant pattedyr flest. Og man håndterer jo de underveis, samme hva som forårsaker dem. Og samme om det gjelder hund, hest, menneske eller hva det er. Det er ikke sånn at man nødvendigvis automatisk lander på bena på andre siden om man ikke får noen retningslinjer og begrensninger mens det står på.

Endret av Malamuten
  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Malamuten skrev:

Ikke uenig, men nå er det alt annet enn naturlig seleksjon i hundeavl, og langt fra alle har like gode evner til å håndtere egne driftsannlegg og må ha hjelp til å roe ned litt. Ting som vi kan oppleve som utfordrende eller problematisk er jo ikke heller nødvendigvis unaturlig eller problemadferd for hunden i den forstand og uansett hva man snakker om så må hunder formes, trenes og oppdras, og det gjøres sjeldent med hjelp av bare nok og riktig trim. Her er det jo både individuelle og rasetypiske forskjeller. Da må man på et eller annet vis også ha konsekvenser og begrensninger. (med mindre man har en veldig enkel hund som helt på egen hånd passer inn i ens hverdag og livssituajson og ikke trenger oppdragelse overhodet). Det kommer man ikke unna. Men timeout feks skal jo være et virkemiddel som skaper læring ifht det man vil endre på, ikke stue vekk bikkja i noen timer til man orker å forholde seg til den igjen. Timeouten må jo avsluttes når hunden viser ønsket adferd/reaksjon, også må den få mulighet til å prøve og evt feile på nytt til den lærer og forstår. Gjerne i kombinasjon med positiv påvirkning også selvsagt der det er mulig/hensiktsmessig. 

Det er helt klart et poeng at avlen på ingen måte er naturlig. Endel raser avles jo med adskillig mer motor enn andre. Det vil jo veldig lett skape problemer medmindre man virkelig har reellt behov for så mye motor på daglig basis og ikke minst evner å la hunden bruke motorkraften, fortrinnsvis også på daglig basis. Her syndes det nok en hel del. Dels fordi nye eiere ikke helt innser hva de skaffer seg og dels fordi at selv eiere som nok burde vite bedre/forhold endrer/man overvurderer eget behov, får hunder med turbomotor. 

'Problemet' med mange forsåvidt effektive ( om ikke alltid 'snille') treningsmetoder er jo at det kreves at eier/fører faktisk vet hva man holder på med.. Her syndes det nok en hel del.. Det er ikke nok å lese ingressen i 'Klikkertrenerens ABC' for å skjønne metoden, for å sette det litt på spissen. 

Når eiere/førere bruker metoder de tror de behersker, så er veien kort til både feilskjær og ikke minst veldig urettferdig behandling av hunden. 

 

Legger til litt; Jeg tror folk ofte overvurderer heller enn undervurderer sitt behov for 'aktiv' rase. Se bare hvor mange tråder det har vært her på sonen med omtrent følgende ordlyd; 'Hei , vi er en familie som liker å gå turer i fjellet i helgene og jogger i hverdagen. Vi vil gjerne ha forslag på raser som passer. Vi kan vel av den grunn ( aktiviteten) ikke ha rase x, z og y f.eks' (helt vanlige og 'normale' raser) som nok uten noen som helst problemer følger familien på deres turer og vel så det..

Endret av QUEST
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, QUEST said:

Det er helt klart et poeng at avlen på ingen måte er naturlig. Endel raser avles jo med adskillig mer motor enn andre. Det vil jo veldig lett skape problemer medmindre man virkelig har reellt behov for så mye motor på daglig basis og ikke minst evner å la hunden bruke motorkraften, fortrinnsvis også på daglig basis. Her syndes det nok en hel del. Dels fordi nye eiere ikke helt innser hva de skaffer seg og dels fordi at selv eiere som nok burde vite bedre/forhold endrer/man overvurderer eget behov, får hunder med turbomotor. 

'Problemet' med mange forsåvidt effektive ( om ikke alltid 'snille') treningsmetoder er jo at det kreves at eier/fører faktisk vet hva man holder på med.. Her syndes det nok en hel del.. Det er ikke nok å lese ingressen i 'Klikkertrenerens ABC' for å skjønne metoden, for å sette det litt på spissen. 

 

 

Selvsagt, men motor er ofte ikke problemet, men hvor lett hunder stresser seg opp og hvor godt/dårlig de håndterer stresset. Uavhengig av driv eller motor. Det er ikke noe mindre vanlig på selskapshunder eller raser med mindre motor enn det er på mer høydriftige hunder og har ingenting med mosjon å gjøre. Det kan definitivt påvirkes i negativ retning av feil type mosjon/stimuli og i rett retning med rett type mosjon/stimuli, men avhengig av graden så er det ofte ikke nok å bare tilpasse slikt. De må ha hjelp til å lære seg av/på. Så kan man jo selvsagt diskutere hvor bra det er, hvor rett det er osv, men det blir jo mer en diskusjon om avl og noe de fleste vanlige hundeeiere ikke får gjort så mye med når alt kommer til alt. Ikke alt slikt er nødvendigvis heller synlig i valpekassa, og ikke alt er mulig å forutse ifht linjevalg, oppdrettervalg osv. 

Timeout er jo en av de snille metodene og man gjør jo lite skade om man ikke er presis i timing osv. Det vil kanskje ta noe lengre tid for hunden å skjønne tegningen, men selv om man bommer fullstendig på når man slipper ut hunden hver eneste gang så vil den uansett før eller siden koble sammenhengen mellom jeg gjør denne adferden og jeg blir puttet i bur/bånd/holdt etc. Og i mellomtiden så lider jo ikke akkurat på noe sett og vis. Med mindre den blir stuet vekk i lange tider, men da er det ikke og har ingenting å gjøre med timeout, eller trening. Da stuer man vekk bikkja for egen del og det er det. Og det er det jo for all del mange som gjør og, men det er ingen grunn til å være i mot bruk av timeout. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og som nevnt i forrige innlegg (det ble redigert så det kom nok ikke med tidsnok) så er det mye "problemadferd", i våre øyne, som kan være fullstendig naturlig og ikke har noe med dårlig avl eller dårlig hund eller noe å gjøre. Pubertet feks er ganske utfordrende på de fleste pattedyr iallefall, og ting må håndteres underveis, for det er ingen selvfølge at man lander på bena på andre siden av slike perioder, om alt bare får flyte fritt mens det står på. Og for mange hunder som stresser lett så vil jo slikt som du skisserer kunne være skikkelig bensin på bålet. Løpe løs og børne rundt, alene eller med andre hunder. For andre er det kanskje mer frustrerende å måtte jobbe med seg selv i bånd eller vanskelig miljø, mens for andre igjen så er det det som hjelper. Ikke alle hunder kan gå løs eller leke med andre hunder. Fordi de er idioter/ufine, fordi det blir for stressende, eller pga stor jaktlyst etc. Men de fleste her lider jo ikke på noe vis med seg selv eller livet sitt, og med litt rettledning og rammer, alder og modenhet så lærer de jo å håndtere  seg selv på en god måte. Uten at de blir utsatt for noe graverende hverken på den ene eller andre måten, alt i alt, selv om de fleste av oss garantert aller helst bare skulle hatt fri flyt og godisspising hele dagen, uten krav, rammer eller begrensninger over hodet, om vi hadde hunder som fungerte på en god måte for både seg selv og omgivelsene under slike forutsetninger.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Malamuten skrev:

Selvsagt, men motor er ofte ikke problemet, men hvor lett hunder stresser seg opp og hvor godt/dårlig de håndterer stresset. Uavhengig av driv eller motor. Det er ikke noe mindre vanlig på selskapshunder eller raser med mindre motor enn det er på mer høydriftige hunder og har ingenting med mosjon å gjøre. Det kan definitivt påvirkes i negativ retning av feil type mosjon/stimuli og i rett retning med rett type mosjon/stimuli, men avhengig av graden så er det ofte ikke nok å bare tilpasse slikt. De må ha hjelp til å lære seg av/på. Så kan man jo selvsagt diskutere hvor bra det er, hvor rett det er osv, men det blir jo mer en diskusjon om avl og noe de fleste vanlige hundeeiere ikke får gjort så mye med når alt kommer til alt. Ikke alt slikt er nødvendigvis heller synlig i valpekassa, og ikke alt er mulig å forutse ifht linjevalg, oppdrettervalg osv. 

Ikke uenig men som du sier ,da kommer vi inn på et annet tema, nemlig avl og hvorvidt man i det hele bør avle på hunder som trenger 'hjelp' for å slappe av..Jeg mener nei , da jeg mener at et individ som må ha 'kunstig' hjelp for å slappe av( hvis de øvrige forutsetninger er tilstede, vel og merke) ikke har det bra med seg selv men det er jo forsåvidt en helt annen diskusjon. 

Akkurat nå, Malamuten skrev:

Timeout er jo en av de snille metodene og man gjør jo lite skade om man ikke er presis i timing osv. Det vil kanskje ta noe lengre tid for hunden å skjønne tegningen, men selv om man bommer fullstendig på når man slipper ut hunden hver eneste gang så vil den uansett før eller siden koble sammenhengen mellom jeg gjør denne adferden og jeg blir puttet i bur/bånd/holdt etc. Og i mellomtiden så lider jo ikke akkurat på noe sett og vis. Med mindre den blir stuet vekk i lange tider, men da er det ikke og har ingenting å gjøre med timeout, eller trening. Da stuer man vekk bikkja for egen del og det er det. Og det er det jo for all del mange som gjør og, men det er ingen grunn til å være i mot bruk av timeout. 

Problemet er, at hvis du eller jeg eller noen andre, 'bare' sier at det er greit å bruke time-out i bur, eller grind o.sv, uten å nærmest detaljforklare hva du mener, så kan du være rimelig sikker på at ikke helt få tenker som så: 'Aha, så det er en bra metode, da virker det sikkert enda bedre med 1 time time-out i bur, for da får Passopp tid til å tenke skikkelig over hvorfor han ble stengt inne i buret.' 

Man kan dessverre ikke gå ut fra at alle folk forstår, bruker vett og forstand eller sunn fornuft. Det gjelder selvsagt ikke bare time-out, det gjelder en hel del 'enkle' råd eller bekreftelser. 

Igjen, mange treningsmetoder passer bare for folk som faktisk vet hva de holder på med og forstår hvor viktig riktig timing er, ikke for 'Hvermansen' uten forkunnskap. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, QUEST said:

Ikke uenig men som du sier ,da kommer vi inn på et annet tema, nemlig avl og hvorvidt man i det hele bør avle på hunder som trenger 'hjelp' for å slappe av..Jeg mener nei , da jeg mener at et individ som må ha 'kunstig' hjelp for å slappe av( hvis de øvrige forutsetninger er tilstede, vel og merke) ikke har det bra med seg selv men det er jo forsåvidt en helt annen diskusjon. 

Problemet er, at hvis du eller jeg eller noen andre, 'bare' sier at det er greit å bruke time-out i bur, eller grind o.sv, uten å nærmest detaljforklare hva du mener, så kan du være rimelig sikker på at ikke helt få tenker som så: 'Aha, så det er en bra metode, da virker det sikkert enda bedre med 1 time time-out i bur, for da får Passopp tid til å tenke skikkelig over hvorfor han ble stengt inne i buret.' 

Man kan dessverre ikke gå ut fra at alle folk forstår, bruker vett og forstand eller sunn fornuft. Det gjelder selvsagt ikke bare time-out, det gjelder en hel del 'enkle' råd eller bekreftelser. 

Igjen, mange treningsmetoder passer bare for folk som faktisk vet hva de holder på med og forstår hvor viktig riktig timing er, ikke for 'Hvermansen' uten forkunnskap. 

Nei, det bør man ikke avle på, men avl er ikke 1+1=2 heller. Og variasjoner, utskudd osv forekommer, uansett. En del er nok dårlig avl også, altså, men dette er ikke hunder som nødvendigvis har det vondt med seg selv eller må ha kunstig hjelp, som du sier, de lærer seg og håndtere det selv, ofte tar det ikke lang tid heller og metoder osv trenger på ingen måte å være slemme. Greit å prøve å unngå så langt som over hodet mulig å avle slikt, selvsagt, men det er jo ikke akkurat hunder man løper å avliver fordi de har det så vondt med seg selv. Stort sett. Det finnes jo grader her og, og ifht treningsresultater, om man er konsekvent, tydelig og gjør det enkelt for hunden så ser man gjerne store resultater ila dager. Kanskje allerede dag 1. Og når slike hunder nå først finnes, samme hvorfor, så må man jo få lov til å håndtere det, for sin egen del og for hundens del. :) 

Nei, men det hjelper jo ikke ts her da, og ikke så hyggelig nødvendigvis å bli fortalt ganske direkte og på tynn bakgrunn at man gjør feil(spesielt når man kanskje ikke gjør feil) og det er ikke så vanskelig å forklare. Det er bare å si at timeout som treningsmetode med riktig timing og korte opphold, typ sekunder/minutter(ikke oppbevaring av hund i bur/bånd/på annet rom etc over lengre tid) er helt greit. Bortstuing av hunder man ikke orker å forholde seg til fordi det er "enkelt", er ikke greit, og har heller ingenting med hundetrening/oppdragelse eller timeout å gjøre.  Men at det kanskje bør spesifiseres litt for å ikke misstolkes eller missbrukes, ja, det er nok fornuftig. :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, Karmolini skrev:

Takk for godt svar. Vi prøver å sette henne i buret når hun har «raptus». Der roer hun seg raskt ned så det er greit. 

Det kan jo selvsagt være mine raging hormones som krisemaksimerer alt, men jeg ser for meg meg på trilletur med baby og hund og hun får raptus og jeg mister kontroll. 

Føler ihvertfall veldig at vi rett og slett trenger hjelp. 

Det er lov, hvis dere har kjøpt vogn allerede (eller når dere gjør det), å trene med hund og vogn uten baby oppi:wink: Man føler seg kanskje litt teit der man triller rundt på tom vogn, men da får du i det minste en indikasjon på hvordan hun takler det og får øvd deg og hunden litt:) Kan for eksempel være lurt å lære henne "hvor" hun skal gå ift vogna, og belønne henne når hun er der (antar at det er en hund som er glad i godbiter med tanke på rasen?). For min forrige hund var regelen at han ikke skulle bevege seg lenger fram enn fronten på vogna, da fikk han ikke dratt i båndet og jeg hadde en viss kontroll. Det funket ikke 100%, men han visste hvor "posisjonen" hans var, så hvis det glippet litt, så var det greit å få han tilbake der han skulle være.

Endret av *Marianne*
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 hours ago, Malamuten said:

Hvorfor ikke? Timeout er et fint virkemiddel og alternativ til positiv straff, hva er forskjellen på bur, bånd, tvangsholde, sette på et annet rom, i en grind e.l.?

Jeg opplevde at det å bruke en line + halsbånd gav et annet budskap enn å sette hunden i et annet rom med døren igjen (altså isolering). Brukte aldri bur til timeout da jeg ikke ville at buret skulle oppfattes som noe negativt.

Gjennom bruk av line og halsbånd måtte hunden være rolig uten å bli holdt fast av et menneske, eller bli holdt fast av vegger. Den var normalt i rommet med oss, men den måtte roe seg ned. Den hadde samme underlag under beina (gulvet), den hadde samme vegger og farger rundt seg (veggene, dagslyset) og den hadde oss i synet. Det bare ble begrenset pga linas omkrets. Hunden min fattet fort at jeg får det jeg vil om jeg bare holder meg rolig.

Dermed har jeg hatt en følelse av, og bestemt meg for at dette betydde at: gjennom bruk av line + timeout fikk hunden en forståelse av å måtte være rolig samtidig som den hadde en normal tilstedeværelse i rommet. Uten begrensende faktorer eller utestengelse.

Altså er det forskjellen for meg.

(Å putte en labradorvalp i grind er ikke mulig, da de bulldoserer de ned :P Da må du feste grinda i betong som du støper ned i stuegulvet :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...