Gå til innhold
Hundesonen.no

Roer seg aldri ned når vi har besøk


komora
 Share

Recommended Posts

Hei

Vi har ei flott flat coated retriever tispe på snart ett år som sliter veldig med å roe seg ned når det er folk på besøk. Hun har alltid vært overivrig ovenfor mennesker, da vesentlig mer enn hun er mot andre hunder. Dette er nytt for oss, da vi har hatt andre hunder tidligere. Dette har tidvis vært et problem på tur, men det begynner heldigvis å bli bedre på den fronten. Vi har brukt mye tid på lydighet, og hun er ellers veldig flink til det aller meste. 

Når det kommer folk på besøk, blir hun ekstremt ivrig. Hun hilser på besøket flere ganger, hvor hun slikker, hopper og legger seg delvis oppå besøkets fang. Dette driver hun med helt til besøket går. Tar vi henne bort, syter hun helt til hun kommer bort til besøket igjen. Ergo, hun klarer aldri å roe seg ned. Det lengste hun har holdt på slik var i over 4 timer, hvor kjæresten hadde flere venner på besøk. 

Vi har prøvd å sette et bånd i stuen sammen med alle andre hvor jeg klipser henne fast.  Planen er å la henne hilse når det skjer under rolige og mer balanserte omstendigheter. Her nekter hun også å roe seg ned, og det blir en eneste lang sytekonsert helt til besøket drar. Vi har også prøvd at en av oss tar henne med i et annet rom, men da syter hun vel så mye, siden hun ikke får være sammen med besøket. Vi har gått tom for ideer, og hadde gjerne satt pris på eventuelle forslag til fremgangsmåter for å bukt med problemet. Slik som ting er nå, har vi unngått å ha besøk, noe som heller ikke er bra hverken for oss eller hunden.

Takk på forhånd. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøv med noen planlagte besøk på helg hvor dere kan gå langt med hunden først?  Forhåpentligvis så vil hun jo da raskere kapitulere å legge seg til å sove (i bånd da fortrinnsvis, evt på et annet rom/i bur), men kontrollert,  ikke la henne holde på selv.  Det er en måte,  det må nok gjentas,  men det er en viss læring her som også etterhvert vil virke inn også når hunden ikke har vært på tur først.  

Eksempelet med tur først er forsåvidt greit å gjennomføre uansett hva dere gjør av tiltak etterpå. Sannsynligheten er stor for at hun er lettere å jobbe med,  roer seg raskere osv da.  

Har dere prøvd å ta det som en treningsøkt? Frem med godbiter og krev fokus/kontakt. 

Hun responderer ikke på "nei" e.l.?

Å sette hunden på et eget rom er jo også en mulighet,  selv om hun syter.  Om hun roer seg etterhvert så vil det nok bli bedre og bedre for hver gang.  Dette er kanskje den med minst læring ifht å forholde seg til besøket,  men det løser jo situasjonen der og da og det er jo et steg i rett retning om hun kan roe seg i det hele tatt,  om enn på et annet rom.  Om alternativet er å ikke ha besøk liksom.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har prøvd masse med godbiter ja. Det har fungert utmerket på tur, men dårligere hjemme av en eller annen grunn. Hun fokuserer der og da, men går rett tilbake til samme oppførsel rett etterpå. Ute går jo distraksjonen "forbi", så fokuset rettes mot noe annet når avstanden ble stor nok. 

Får litt vondt av at hun skal stå inne på et rom alene å syte, men kanskje det kan være en løsning på problemet. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har dere trent på å få henne til å roe seg, eller bare satt henne i bånd? For at dette skal funke gjennom et helt besøk så må dere jo starte "fra scratch" og få henne til å legge seg, og belønne det jeg jevne mellomrom. Selv om det er kjipt så krever det at en av dere i hovedsak jobber med hunden et par ganger når dere har besøk, med å legge henne ned og belønne ro. Noe godt å tygge på kan også hjelpe, men dette er som sagt noe som må læres inn og trenes på å slappe av over tid.

 

Jeg ville gjort følgende:

Gå en god tur og jobb litt med søk/triks/aktivisering, så  hunden er god og sliten når besøket kommer.

Ingen hilsing når de kommer. En av dere tar med hunden til plassen sin, der det ligger noe godt å tygge på, og sitter ved siden av plassen med hunden i bånd.

Kommandere hunden til å legge seg (læres inn på forhånd om hun ikke kan det), og belønn at hun legger seg, og alle regn til ro og fokus bort fra de besøkende. Om hun reiser seg, så kommandere på nytt og vent til hun ligger godt før belønning. Prøv å belønn ro FØR hun reiser seg igjen. Dette bør gjøres gjennom et par besøk, bør dere kanskje kan binde hunden og belønne litt sjeldnere.

Jeg ville kuttet all hilsing på besøkende uansett ganske lenge, for å kutte den skyhøye forventningen. Litt usikker på om det hjelper, siden det er en retriever vi snakker om, men verdt forsøket.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det over funket/funker på min søsters flat. Han var ekstrem, men har blitt ganske fin nå. De har jobbet veldig mye, det skal sies, men det har lønnet seg. Hun benyttet grind i starten (bånd kan også funke), for at det skulle være hyggelig for gjester og enklere for hunden. Han fikk lov til å tusle rundt, men ikke være intens, da måtte han legge seg. Etterhvert fikk han tusle rundt med åpen grind og få et og annen klapp av gjester, men må legge seg på plassen sin dersom han blir intens. Han chiller stort sett nå av seg selv :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spør en venn om de kan komme på besøk spesifikt for å hjelpe dere å trene hunden. Det er lettere når dere starter med 1 person, og det er lettere å trene hunden når dere "setter opp" en situasjon og fokuserer på trening enn når dere er opptatt med å være verter med ekte besøk. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...