Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei

Vi har ei flott flat coated retriever tispe på snart ett år som sliter veldig med å roe seg ned når det er folk på besøk. Hun har alltid vært overivrig ovenfor mennesker, da vesentlig mer enn hun er mot andre hunder. Dette er nytt for oss, da vi har hatt andre hunder tidligere. Dette har tidvis vært et problem på tur, men det begynner heldigvis å bli bedre på den fronten. Vi har brukt mye tid på lydighet, og hun er ellers veldig flink til det aller meste. 

Når det kommer folk på besøk, blir hun ekstremt ivrig. Hun hilser på besøket flere ganger, hvor hun slikker, hopper og legger seg delvis oppå besøkets fang. Dette driver hun med helt til besøket går. Tar vi henne bort, syter hun helt til hun kommer bort til besøket igjen. Ergo, hun klarer aldri å roe seg ned. Det lengste hun har holdt på slik var i over 4 timer, hvor kjæresten hadde flere venner på besøk. 

Vi har prøvd å sette et bånd i stuen sammen med alle andre hvor jeg klipser henne fast.  Planen er å la henne hilse når det skjer under rolige og mer balanserte omstendigheter. Her nekter hun også å roe seg ned, og det blir en eneste lang sytekonsert helt til besøket drar. Vi har også prøvd at en av oss tar henne med i et annet rom, men da syter hun vel så mye, siden hun ikke får være sammen med besøket. Vi har gått tom for ideer, og hadde gjerne satt pris på eventuelle forslag til fremgangsmåter for å bukt med problemet. Slik som ting er nå, har vi unngått å ha besøk, noe som heller ikke er bra hverken for oss eller hunden.

Takk på forhånd. 

Skrevet

Prøv med noen planlagte besøk på helg hvor dere kan gå langt med hunden først?  Forhåpentligvis så vil hun jo da raskere kapitulere å legge seg til å sove (i bånd da fortrinnsvis, evt på et annet rom/i bur), men kontrollert,  ikke la henne holde på selv.  Det er en måte,  det må nok gjentas,  men det er en viss læring her som også etterhvert vil virke inn også når hunden ikke har vært på tur først.  

Eksempelet med tur først er forsåvidt greit å gjennomføre uansett hva dere gjør av tiltak etterpå. Sannsynligheten er stor for at hun er lettere å jobbe med,  roer seg raskere osv da.  

Har dere prøvd å ta det som en treningsøkt? Frem med godbiter og krev fokus/kontakt. 

Hun responderer ikke på "nei" e.l.?

Å sette hunden på et eget rom er jo også en mulighet,  selv om hun syter.  Om hun roer seg etterhvert så vil det nok bli bedre og bedre for hver gang.  Dette er kanskje den med minst læring ifht å forholde seg til besøket,  men det løser jo situasjonen der og da og det er jo et steg i rett retning om hun kan roe seg i det hele tatt,  om enn på et annet rom.  Om alternativet er å ikke ha besøk liksom.

 

Skrevet

Vi har prøvd masse med godbiter ja. Det har fungert utmerket på tur, men dårligere hjemme av en eller annen grunn. Hun fokuserer der og da, men går rett tilbake til samme oppførsel rett etterpå. Ute går jo distraksjonen "forbi", så fokuset rettes mot noe annet når avstanden ble stor nok. 

Får litt vondt av at hun skal stå inne på et rom alene å syte, men kanskje det kan være en løsning på problemet. 

Skrevet

Har dere trent på å få henne til å roe seg, eller bare satt henne i bånd? For at dette skal funke gjennom et helt besøk så må dere jo starte "fra scratch" og få henne til å legge seg, og belønne det jeg jevne mellomrom. Selv om det er kjipt så krever det at en av dere i hovedsak jobber med hunden et par ganger når dere har besøk, med å legge henne ned og belønne ro. Noe godt å tygge på kan også hjelpe, men dette er som sagt noe som må læres inn og trenes på å slappe av over tid.

 

Jeg ville gjort følgende:

Gå en god tur og jobb litt med søk/triks/aktivisering, så  hunden er god og sliten når besøket kommer.

Ingen hilsing når de kommer. En av dere tar med hunden til plassen sin, der det ligger noe godt å tygge på, og sitter ved siden av plassen med hunden i bånd.

Kommandere hunden til å legge seg (læres inn på forhånd om hun ikke kan det), og belønn at hun legger seg, og alle regn til ro og fokus bort fra de besøkende. Om hun reiser seg, så kommandere på nytt og vent til hun ligger godt før belønning. Prøv å belønn ro FØR hun reiser seg igjen. Dette bør gjøres gjennom et par besøk, bør dere kanskje kan binde hunden og belønne litt sjeldnere.

Jeg ville kuttet all hilsing på besøkende uansett ganske lenge, for å kutte den skyhøye forventningen. Litt usikker på om det hjelper, siden det er en retriever vi snakker om, men verdt forsøket.

  • Like 2
Skrevet

Det over funket/funker på min søsters flat. Han var ekstrem, men har blitt ganske fin nå. De har jobbet veldig mye, det skal sies, men det har lønnet seg. Hun benyttet grind i starten (bånd kan også funke), for at det skulle være hyggelig for gjester og enklere for hunden. Han fikk lov til å tusle rundt, men ikke være intens, da måtte han legge seg. Etterhvert fikk han tusle rundt med åpen grind og få et og annen klapp av gjester, men må legge seg på plassen sin dersom han blir intens. Han chiller stort sett nå av seg selv :)

Skrevet

Møtte stort sett folk ute da jeg hadde to som tok fullstendig av ved besøk. Fikk hilse kjapt og tisse ute, da var de ikke mer enn normalt opptatt av besøk som ble med inn. 

Skrevet

Takk for svar. Skal prøve fremgangsmåten du foreslår simira! Godt å høre at andre har opplevd det samme og har fått ordnet opp i det. 

Skrevet

Spør en venn om de kan komme på besøk spesifikt for å hjelpe dere å trene hunden. Det er lettere når dere starter med 1 person, og det er lettere å trene hunden når dere "setter opp" en situasjon og fokuserer på trening enn når dere er opptatt med å være verter med ekte besøk. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...