Gå til innhold
Hundesonen.no

Roer seg aldri ned når vi har besøk


komora
 Share

Recommended Posts

Hei

Vi har ei flott flat coated retriever tispe på snart ett år som sliter veldig med å roe seg ned når det er folk på besøk. Hun har alltid vært overivrig ovenfor mennesker, da vesentlig mer enn hun er mot andre hunder. Dette er nytt for oss, da vi har hatt andre hunder tidligere. Dette har tidvis vært et problem på tur, men det begynner heldigvis å bli bedre på den fronten. Vi har brukt mye tid på lydighet, og hun er ellers veldig flink til det aller meste. 

Når det kommer folk på besøk, blir hun ekstremt ivrig. Hun hilser på besøket flere ganger, hvor hun slikker, hopper og legger seg delvis oppå besøkets fang. Dette driver hun med helt til besøket går. Tar vi henne bort, syter hun helt til hun kommer bort til besøket igjen. Ergo, hun klarer aldri å roe seg ned. Det lengste hun har holdt på slik var i over 4 timer, hvor kjæresten hadde flere venner på besøk. 

Vi har prøvd å sette et bånd i stuen sammen med alle andre hvor jeg klipser henne fast.  Planen er å la henne hilse når det skjer under rolige og mer balanserte omstendigheter. Her nekter hun også å roe seg ned, og det blir en eneste lang sytekonsert helt til besøket drar. Vi har også prøvd at en av oss tar henne med i et annet rom, men da syter hun vel så mye, siden hun ikke får være sammen med besøket. Vi har gått tom for ideer, og hadde gjerne satt pris på eventuelle forslag til fremgangsmåter for å bukt med problemet. Slik som ting er nå, har vi unngått å ha besøk, noe som heller ikke er bra hverken for oss eller hunden.

Takk på forhånd. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøv med noen planlagte besøk på helg hvor dere kan gå langt med hunden først?  Forhåpentligvis så vil hun jo da raskere kapitulere å legge seg til å sove (i bånd da fortrinnsvis, evt på et annet rom/i bur), men kontrollert,  ikke la henne holde på selv.  Det er en måte,  det må nok gjentas,  men det er en viss læring her som også etterhvert vil virke inn også når hunden ikke har vært på tur først.  

Eksempelet med tur først er forsåvidt greit å gjennomføre uansett hva dere gjør av tiltak etterpå. Sannsynligheten er stor for at hun er lettere å jobbe med,  roer seg raskere osv da.  

Har dere prøvd å ta det som en treningsøkt? Frem med godbiter og krev fokus/kontakt. 

Hun responderer ikke på "nei" e.l.?

Å sette hunden på et eget rom er jo også en mulighet,  selv om hun syter.  Om hun roer seg etterhvert så vil det nok bli bedre og bedre for hver gang.  Dette er kanskje den med minst læring ifht å forholde seg til besøket,  men det løser jo situasjonen der og da og det er jo et steg i rett retning om hun kan roe seg i det hele tatt,  om enn på et annet rom.  Om alternativet er å ikke ha besøk liksom.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har prøvd masse med godbiter ja. Det har fungert utmerket på tur, men dårligere hjemme av en eller annen grunn. Hun fokuserer der og da, men går rett tilbake til samme oppførsel rett etterpå. Ute går jo distraksjonen "forbi", så fokuset rettes mot noe annet når avstanden ble stor nok. 

Får litt vondt av at hun skal stå inne på et rom alene å syte, men kanskje det kan være en løsning på problemet. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har dere trent på å få henne til å roe seg, eller bare satt henne i bånd? For at dette skal funke gjennom et helt besøk så må dere jo starte "fra scratch" og få henne til å legge seg, og belønne det jeg jevne mellomrom. Selv om det er kjipt så krever det at en av dere i hovedsak jobber med hunden et par ganger når dere har besøk, med å legge henne ned og belønne ro. Noe godt å tygge på kan også hjelpe, men dette er som sagt noe som må læres inn og trenes på å slappe av over tid.

 

Jeg ville gjort følgende:

Gå en god tur og jobb litt med søk/triks/aktivisering, så  hunden er god og sliten når besøket kommer.

Ingen hilsing når de kommer. En av dere tar med hunden til plassen sin, der det ligger noe godt å tygge på, og sitter ved siden av plassen med hunden i bånd.

Kommandere hunden til å legge seg (læres inn på forhånd om hun ikke kan det), og belønn at hun legger seg, og alle regn til ro og fokus bort fra de besøkende. Om hun reiser seg, så kommandere på nytt og vent til hun ligger godt før belønning. Prøv å belønn ro FØR hun reiser seg igjen. Dette bør gjøres gjennom et par besøk, bør dere kanskje kan binde hunden og belønne litt sjeldnere.

Jeg ville kuttet all hilsing på besøkende uansett ganske lenge, for å kutte den skyhøye forventningen. Litt usikker på om det hjelper, siden det er en retriever vi snakker om, men verdt forsøket.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det over funket/funker på min søsters flat. Han var ekstrem, men har blitt ganske fin nå. De har jobbet veldig mye, det skal sies, men det har lønnet seg. Hun benyttet grind i starten (bånd kan også funke), for at det skulle være hyggelig for gjester og enklere for hunden. Han fikk lov til å tusle rundt, men ikke være intens, da måtte han legge seg. Etterhvert fikk han tusle rundt med åpen grind og få et og annen klapp av gjester, men må legge seg på plassen sin dersom han blir intens. Han chiller stort sett nå av seg selv :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spør en venn om de kan komme på besøk spesifikt for å hjelpe dere å trene hunden. Det er lettere når dere starter med 1 person, og det er lettere å trene hunden når dere "setter opp" en situasjon og fokuserer på trening enn når dere er opptatt med å være verter med ekte besøk. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...