Gå til innhold
Hundesonen.no

Vårvalpene våre!


Guest atiram
 Share

Recommended Posts

Guest atiram

"mammahjertet" er så stolt at jeg bare må dele disse små nurkene til så mange som mulig:)
møt de fire nydeligste som kom til oss på lørdag. Alt vel med mor og valper:) det ble to jenter og to gutter.
Hera er så god og dyktig valpemamma, blir så stolt av henne!

IMG_3434.thumb.JPG.53d1fbbece8f923bfea188042f50d0ad.JPG
IMG_3506.thumb.JPG.a268986ebea79b50b1284e6f1a97337c.JPG

Lenke til kommentar
Del på andre sider

åååh så fantastisk nydelige!! Elsker dachser, var dachs som vekket hundeinteressen i meg som barn da farfar og kona alltid har hatt, og jeg elsket de hundene. Må nok bli langhåret dachs på meg en gang, i allefall hvis jeg skal ha liten hund.  
Veldig nysgjerrig på denne fargen, aldri møtt en i red merle i virkeligheten, ufattelig nydelig! Har du bidler av faren? :) Post mer bilder av mora!! <3

Endret av Orca
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer med de små! 
Skriv gjerne litt om mor og far + bilder. 

Dachs er en rase jeg ikke har noe spesielt forhold til, men mannen er oppvokst med rasen. Riktignok strihåret standard, så vi har fabulert litt om en slik som maskot en gang i fremtiden. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest atiram

hei igjen.
(for de som ønsker flere bilder har dyrene våre en egen insta konto, Xo_Meraki, det går så mye lettere å laste opp bilder dit når jeg nå bare sitter på en treg pc. flere bilder komemr også i denne tråden etterhvert:)
her kommer litt info  (de er ikke rød merle, men brun tan med merle, eller dapple som det hetter på dachshundsk. de røde merlene blir ofte så mørke når de vokser opp at de ser ut som vanlige røde dachser i voksen alder. sort tan, og brun tan beholder dapplingen sin bedre, selv om Hera også ble litt mørkere:)
Dette er mitt første kull. Har hatt lyst å ha valper helt siden jeg fikk min første dachs i 2006, men pga. hunder som ikke har egnet seg for avl- og fordi en hund som kommer hit også skal være familiehund, har det ikke passet seg før i år.
Jeg fikk registert kennelnavn Xo-Meraki i fjor.
Jeg hadde egentlig lyst på kun Meraki, men fikk ikke dette navnet fordi en slask av en tysker hadde kapret Merak for noen år siden.
Meraki er et gammelt gresk ord som betyr å gjøre noe/lage noe med kjærlighet og glød. Det å legge sjela i i noe. så jeg slengte et xo på, det er jo en slags kvalitetsbetegnelse,..eller masse kisses and hugs, om man heller vil se på det slik. for hva får man vel ikke fra valper, om mange våte kyss:)

Mor er 
J T Here we go again, Hera til daglig.  Hun er burn tan med dapple
Min øyensten og lille venn. Vi har gått to blodspor med henne, ett hvor hun fikk 0, da hun hoppet av 50 meter før slutt, og ett hvor hun fikk 1 pr.
hun er stilt og har fått to Exc. med ck. da vi ikke hadde fått den 1pr på spor ennå kunne vi ikke ta imot cert/elelr reservecert, jeg husker ikke hva det var.
den gjeveste tilbakemeldingen var dog på første utstilling hvor hun fikk vg. dommer da stod sikkert 5 min å kikket i munnen hennes (det blir som med fisken som blir større og større for hvert år:) og jeg tror tilslutt han bare brukte så mye tid for å se når hunden ble lei og sa i fra, og det endte med at både han og sekreter gjorde et nummer ut av hvor snill og medgjørlig hun var.
For det er det hun er. omgjengelig, glad, en hund med humor og godt humør.

da vi har en hund som er veldig nervøs, har vi med hunder etter denne lagt mye fokus på miljøtrening og det å være trygg. hera er veldig omgjengelig med andre hunder og dyr. vi tok henne med på hitrening en gang, for å se om dette var noe for oss. jeg likte det ikke, hun likte det ikke,..men det jeg syntes var virkelig hjerteskjærende var når hun satt foran buret med reven i og gjestet og kikket til siden og prøvde å hilse på reven.  hun fungerer altså overhodet ikke som hihund på rev, men dempede signaler det kan hun. 

Hun har vært ei helt fantastisk mor, og tatt det hele med stoisk ro.

far er
Minidogland chancefull Hunter, eller Gundersen gutten Hunter hugo (som mannen kaller han for) kjært barn har mange navn:)
Han er brun tan  (man skal ikke parre dapple*dapple, merle*merle grunnet dobling av dette genet kan gi skadelige feil på valpene)
under øyenlysning fikk han påvist to feilstilte hår. veterinær mente disse var så myke at de ikke plaget han, og at han fint kunen brukes i avl, men da med noen som ikke har feilstilt hår. Hera er øyenlyst u.a.
Han er russisk import, og Champion derfra. I russland har han vunnet mye, men NKK godkjenner bare selve championtittelen og det er greit:) Vi har ikke gått noe spor med han. Han har veldig lyst å jage etter sau og andre husdyr han ser, men har ikke klart å smette seg unna for å gjøre det. Han er brukt på to kull i russland, og av det jeg kan se har de valpene etter han som har vært på utstilling gjort det bra.
Hunters oppdretter døde brått, og mannen som ble igjen valgte da å selge unna noen av hundene hun hadde i sitt eie. jeg tror kanskje alle er solgt nå. jeg var i beit etter en hannhund til Hera med tanke på eget valpekull, og pga. det jeg anser som mye kiving og småkrangling oppdrettere imellom her i Norge, valgte jeg heller å importere. At han har linjer som ikke er mye av i Norge fra før er også en bonus, nytt blod:)

da vi hentet han på flyplassen trodde jeg først han kanskje var blitt dopet. han hadde vært i kabinen, men likevel. han var så rolig og avslappet, men siden har vi funnet ut at han bare er slik:) det å få ligge på fanget er det best han vet, han koser tilbake i form av slikking og smågnaging.
Det er to ting som sier meg at noe kanskje ikke har vært helt bra for han tidligere.
Han elsker mannen min, men dersom han tar på seg ytterklær, eller prøver å få han frem fra buret- spesielt om han har på seg de ytterklærne (han har bur med åpen dør på som han kan gå i for alenetid) eller fra under sofaen, så blir han redd og vill ikke komme frem. dersom han blir stresset ute viser han også noe "kennehund" oppførsel som  jogge småstresset frem og tilbake. begge delene avtar sakte men sikkert.

han er en veldig fin og rolig hund. den nervøse hunden vår har uprovosert fløyet i han et par ganger (det er et helt annet kapittel om henne, og vi vurderer fortløpende om det er forsvarlig å ha henne nå som det er valpekull i hus) og selv ikke da har han gjort annet enn å trekke seg vekk fra henne.

 

det er jo absolutt ikke noe bra at hun (ikke hera, men den nervøse saken vår) har angrepet han, men når det først har skjedd er jeg imponert over hvordan han taklet det.
 

Endret av atiram
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest atiram
På 11.4.2018 at 5:29 PM, Orca skrev:

åååh så fantastisk nydelige!! Elsker dachser, var dachs som vekket hundeinteressen i meg som barn da farfar og kona alltid har hatt, og jeg elsket de hundene. Må nok bli langhåret dachs på meg en gang, i allefall hvis jeg skal ha liten hund.  
Veldig nysgjerrig på denne fargen, aldri møtt en i red merle i virkeligheten, ufattelig nydelig! Har du bidler av faren? :) Post mer bilder av mora!! <3

før jeg fikk hund brukte jeg mange år på å finne ut av hvilken rase som var for meg.
da vi bodde i alta var vi på besøk hos en som hadde 4h gård, og da jeg satt ute på tunet der kom dachsen deres som jeg ikke hadde sett før. den hoppet rett opp i fanget mitt som det var den største selvfølge, og da viste jeg at dette var rasen for meg. har elsket disse ovnsrørene siden:) 


jeg har hørt brun dapple omtalt som motefarge, og mange av den eldre garden fnyser oppgitt over at det avles på dapple. men brun dapple er faktisk omtalt helt siden dachsens spede begynnelse som rase, og da lenge før f.eks strihårsdachsen ble en egen variant. (kilde e.fitch daglish, the book of dacshunds, finnes også på norsk)

flere bilder kommer, men sitter på en treg laptop i valperommet (ja, har bodd her med valpene nesten siden de kom til verden, og får meg ikke til å trekke inn til stua riktig enda:p )
pappadachsen bor hos oss, så bilder av han skal også kunne oppdrives:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest atiram
På 10.4.2018 at 7:54 PM, Dachslys skrev:

Nydelige! :wub:  Må innrømme jeg har litt lyst på dachs igjen, selv om jeg ikke vet hva i all verden jeg skal med den, og den overhode ikke passer til mine ønsker i en hund. 

du vet det er fordi de er som chips? det holder ikke med bare en:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så mye overraskende eksemplarisk adferd i dag, jeg har lyst til å ignorere alt som ikke var eksemplarisk, fordi fremgangen er så tydelig. Ingen byks i iver for å hilse på forbipasserende, ikke noen stressende impulser om å jage etter syklister. Med unntak av en close call, med snuten faretruende nær å berøre midt på skinkesprekken til en som stod med ryggen til, så forsøkte han heller ikke sniffe busspassasjerer. Rolig og behersket og tålmodig for det meste. Ny fase i utviklingen og sladretreningen har fått effekt.  Hva jeg trenger bli flinkere til å forutse er Edewards ønske om sosial inkludering ved kassen i butikker, for å unngå at han planter labbene på disken. Det har skjedd så mange ganger nå, det er pinlig overfor meg selv å ikke forutse og forebygge det der. Inne i dyrebutikken er det ingen krise, men å LA ham få sjansen til å plante labbene på disken i kaffebaren er FLAUT. Virkelig flaut. Trenger huske at det å interaktere med andre mennesker sammen med Edeward er reell multitasking. Hovedvekten av oppmerksomhet må være på ham, og det er ikke rom for å ikke ha ham som universets midtpunkt i flere sekunder, ellers bryter han sitt-bli for å gjenvinne status som center of attention. Han er dramaqueen og skjørtejeger. Flørter med alt på to bein som sender ham vibber av gjensidig interesse. Vibber. Blikk. Følelser. Det er en kommunikasjonsform Edeward forstår, og der det vibber potensiell kos og kjærlighet, der er ikke han sen om å prøve innkassere.  Nuvel. Han ville endelig posere for fotografen i dag: Enten så har han forstått at sitt-bli gjelder selv om mamsen tar opp den flate, svart magi dingsen, eller.. ..så ble en vindel gittertrapp bare too much to ask. Det var ikke det at han ikke hadde lyst på den bollen.    Det var dumt av meg å sette oss i den situasjonen der med sekken full av råfor. Ventet tålmodig og nonchalant noen trinn lenger ned, uten å gi ham mer oppmerksomhet, og tenkte jeg ikke ville gå derfra før vi mestret den trappen, men så gikk det kuldegys nedover ryggen min og påminnet meg om at vi hadde en real klimakrise på gang, og vi måtte avbryte for å reise hjem til fryseren. Bedre planlegging neste gang.
    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...