Gå til innhold
Hundesonen.no

Vil ikke gå tur i bånd/på asfalt


sRakel
 Share

Recommended Posts

Hannen min på 18 måneder vil ikke gå tur i byen/på asfalt. Når vi er i skogen eller han får leke med andre hunder synes han det er kjempe gøy og har masse energi, men når jeg tar på han selen, båndet og vi går ut døra for å gå på tur går han kjeeempe sakte. Noen ganger blir det litt fart på han i kanskje 10 meter, men så stopper han opp. Noen ganger gjør han det fordi han vil sniffe, gå en annen vei, hilse på en annen hund eller mennesker, men noen ganger virker det også bare som et demonstrativt "NEI" hvor han bare ser på meg som om han ikke vil. Han bare er ikke fokusert når vi går på tur i det hele tatt. Vi har forresten et veldig godt forhold sånn ellers, leker og koser mye. 
Jeg har prøvd alt føler jeg - å lokke han med mat, leker, motivere han ved å snakke til han, bare dra han videre etter meg. Men som oftest har jeg han bare hengene bak meg hvor han plutselig bråstopper og nekter å gå videre. Jeg får så dårlig samvittighet av å bare dra han etter meg. Når vi går på tur i skogen og han er løs er han også ofte bak meg, men følger alltid etter og har et helt annet humør. Dette er utrolig frustrerende, jeg har jo lyst til å gå en vanlig tur med hunden min. Jeg har tenkt tanken på om han kanskje har vondt og jeg har brukt mange tusen kroner på forskjellige tester hos dyrlegen, men de har ikke merket noe. Vi prøver å gå på tur i skogen så mye som mulig, men jeg bor sentralt i Oslo så noen ganger blir det jo turer på fortauet om kvelden eller for å komme oss til skogen. Jeg er så lei av å bruke 45 min for å gå 500 skritt. Hjelp?!

Edit: Glemte å legge til at jeg noen ganger går tur med nabohunden. Og da er hunden min helt med og går i samme tempo. 

Endret av sRakel
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutes ago, sRakel said:

Hannen min på 18 måneder vil ikke gå tur i byen/på asfalt. Når vi er i skogen eller han får leke med andre hunder synes han det er kjempe gøy og har masse energi, men når jeg tar på han selen, båndet og vi går ut døra for å gå på tur går han kjeeempe sakte. Noen ganger blir det litt fart på han i kanskje 10 meter, men så stopper han opp. Noen ganger gjør han det fordi han vil sniffe, gå en annen vei, hilse på en annen hund eller mennesker, men noen ganger virker det også bare som et demonstrativt "NEI" hvor han bare ser på meg som om han ikke vil. Han bare er ikke fokusert når vi går på tur i det hele tatt. Vi har forresten et veldig godt forhold sånn ellers, leker og koser mye. 
Jeg har prøvd alt føler jeg - å lokke han med mat, leker, motivere han ved å snakke til han, bare dra han videre etter meg. Men som oftest har jeg han bare hengene bak meg hvor han plutselig bråstopper og nekter å gå videre. Jeg får så dårlig samvittighet av å bare dra han etter meg. Når vi går på tur i skogen og han er løs er han også ofte bak meg, men følger alltid etter og har et helt annet humør. Dette er utrolig frustrerende, jeg har jo lyst til å gå en vanlig tur med hunden min. Jeg har tenkt tanken på om han kanskje har vondt og jeg har brukt mange tusen kroner på forskjellige tester hos dyrlegen, men de har ikke merket noe. Vi prøver å gå på tur i skogen så mye som mulig, men jeg bor sentralt i Oslo så noen ganger blir det jo turer på fortauet om kvelden eller for å komme oss til skogen. Jeg er så lei av å bruke 45 min for å gå 500 skritt. Hjelp?!

Edit: Glemte å legge til at jeg noen ganger går tur med nabohunden. Og da er hunden min helt med og går i samme tempo. 

Tror nok du bare har en hund med litt vondt i viljen. En som synes det er litt kjedelig, evt litt slitsomt. Har det alltid vært slik? Er det en rase som kan ha problemer med pusten etc? Har det vært mest på hans premisser opp igjennom eller kan det hende det har blitt litt mye eller litt for ensformig ifht hva denne hunden tålte? Har du sett antydninger til vondt etter å ha vært på lengre turer med andre hunder, eller turer med mye lek, løping osv? Om hunden virker stiv etter å ha sovet litt og blitt "kald" i muskulaturen feks? Eller tegn til halthet eller plutselig endring i adferd underveis på tur der den kanskje har presset seg litt for mye? Skal ikke si at du skal slå fra deg tanken om at det kan være smerterelatert, for det kan det selvsagt være, men om hunden bare virker "lat", er på gode turer jevnlig og du ikke har merket tegn til stivhet, halthet eller lignende under veis eller i ettertid så er det mest sannsynlig ikke det det står på. 

Vet ikke hvordan bånd du bruker, men kan det feks være en løsning med en 8m flexiline i sentrale strøk og i båndtvangstiden? Evt en langline? Slik at hunden kan få føle på den friheten og muligheten til å komme etter i eget tempo, sjekke ut det den vil og gjøre turen mindre statisk, kanskje kan få opp både humør og snittempo på turene deres, selv om det kanskje ikke blir noe løp akkurat. 

Ellers tenker jeg at om du vil prøve å jobbe med det så forsøk å i størst mulig grad få gjennomført turene slik at hunden er "med", om det betyr å gå tur med andre hunder så prøv å få gjort det mest mulig, både i skogen og i sentrum. Selv om det er individuelt hva de liker og hvor mye, hvor fort, hvor langt osv så er det også mye styrt av forventninger, opplevelse og vane. Om du hadde bare gått tur med andre hunder det neste halvåret, og ingen sånne kjipe turer alene i bånd som hunden ikke er så begeistret for, så er sannsynligheten stor for at hunden hadde hatt en litt annen giv og oppførsel den dagen du plutselig skulle gått alene igjen også. 

Har du forsøkt en time til fysio eller kiropraktor? Jeg foretrekker stort sett å starte der om jeg misstenker noe fysisk, spesielt om det er litt difust og jeg ikke vet akkurat hva som er galt eller hva jeg skal ta røntgen av osv. De er gode på kropp, og selv om de kanskje ikke kan fortelle akkurat hva som forårsaker evt smerter så kan de fortelle hvor hunden evt har vondt, eller de kan avkrefte det :) Og det gir ofte en god pekepinn på hvor man evt skal lete videre. :) 

Evt så kan det jo være et alternativ å diskutere med vet om å feks få teste smertestillende i noen dager/en ukes tid, om du virkelig tror at hunden kan ha vondt, for å se om det fører med seg endring i adferd. Det gir jo heller ikke noe spesielt godt svar utover at du evt kan bekrefte eller avkrefte at hunden har vondt, men da har man jo noe mer håndfast å gå etter ifht om man skal fortsette å utrede eller ikke. f

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...