Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp som har fått i seg bein en ikke skal ha


Milogolden
 Share

Recommended Posts

Har en golden retriever valp på ca 1 år som på påskeaften fikk tak i beinrester fra årets lammelår. Dette var da varmebehandlet. Uklart hvor godt dette ble tygget, da han er svært glupsk av seg.

I etterkant har han ikke vist noe tegn til dårlig form eller problemer med tarm eller avføring. Verdt å nevne at han for 1 ukes tid siden skiftet fra valpefor til voksenfor og har siden da hatt mer avføring enn før i denne overgangsfasen. Slik at nå etter inntaket av beinet har han fortsatt med det. I natt hadde han også bæsjet i buret for aller første gang. Hunden sover så søtt og rolig nå og ser ikke ut til å være smerte/ubehagspreget

Så det jeg lurer på nå ca 2 dager etter inntak av beinrestene fra lammelåret uten noen uttalte symptomer er det noe jeg skal gjøre??? Er ny med hund og ble svært bekymret etter at han gjorde fra seg i buret i natt. Vet jo at hunder kan få diare av bein osv, så håper det bare er snakk om det, men er også svært bekymret for skarpe beinrester som skal skade tarmen eller bli problematiske å få ut!? Samt ble ikke så mye beroliget av å lese på internett. 

Hvor lenge må jeg evt vente til at han er på trygg grunn igjen? Jeg har vært veldig heldig med hunden min ved at han aldri har hatt noen form for magetrøbbel eller aldri gjort fra seg inne etter at jeg fikk han, slik at det skal lite til før alle varsellamper blinker for fullt her i huset.

 

Håper på svar!

Hilsen bekymret:(

Endret av Milogolden
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har som tommelfinger-regel:  Hvis jeg lurer på om jeg kanskje bør kontakte veterinær, så kontakter jeg veterinær. Man kan alltids ringe en veterinærvakt og spørre. Og bedre å spørre en gang for mye enn en gang for lite.

Forøvrig, et lite bispørsmål: Må bisken din ligge i bur om natten? Det er jo så grusomt for dem å være innesperret i bur om de får magesjau, de har jo ingen mulighet til å komme seg unna. Og bedre at en hund kan klare å oppføre seg av seg selv enn at man gjør seg avhengig av det hersens buret.

Var nok ikke den store hjelpen for deg, men uansett, håper bisken egentlig er helt frisk og lykke til videre!

 

 

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror dette kommer til å gå helt fint, iom det er to dager siden. Det man kan gjøre etter at hunden har spist noe som er skarpt er å gi asparges, det kan pakke inn ting litt. Men usikker på om det har noen effekt når gjenstandene allerede har nådd tarmen da.

Som Tonje sier er det forferdelig for en hund å være sperret inne på en trang plass med magesjau. De vil jo helst gjøre fra seg langt fra liggeplassen sin. Samtidig så mister hunden muligheten til å skifte underlag og varmeregulere seg skikkelig, det gjelder alle raser, men du har en golden, og de har mye pels og blir lett varme. Beklager at dette er litt på siden av trådens tema, vi vet det ikke var det du spurte om, men dette er et godt eksempel på hvorfor man ikke bruker bur annet enn i bil og midlertidige situasjoner :)

Uansett, om du er bekymret så hør med veterinær. Jeg tipper at du får beskjed om å "se det an" iom at hunden er i fin form bortsett fra diaré.  Følg med, blir hunden slapp, eller det kommer blod i avføringen så drar du såklart til veterinær. 

Min hund spiste ett ganske stort glasskår da han var valp. Det oppdaget jeg først da jeg så det i avføringen hans ? da var jeg kjapp med å forsikre ham iallefall, hadde somla litt med det... (han var 3 mnd).

Lykke til :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for svar. Han virker fremdeles å være i normal form ut i fra allmenntilstand bare litt løs i magen. Like sulten som alltid, like leken osv, litt trøtt men sov jo veldig lite i natt som var. 

Og angående bur bruker jeg det om natten. Han slipper såklart å være i buret i etterkant av hendelsen i natt og kommende natta til magen har gått tilbake til normalen. Vanligvis går han selv i buret om kvelden og finner best roen der. Bruker feks ikke buret når han er hjemme alene osv. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er såklart ikke noe galt i å bruke bur når døren er oppe, da er det jo bare en seng :-) Og iom at han ikke er i bur ellers  (flott!) høres det ut som han nok fint kan venne seg til å sove med åpent bur ellers og :)

Satser på at dette går helt fint, det gjør heldigvis som regel det! Men man blir jo innmari bekymret og...!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...