Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei, har noen spørsmål jeg håper dere kan svare meg på. Kjøpte hund fra ett oppdrett som viste seg og kanskje være litt useriøst. Stiller derfor noen spørsmål her for å få klarhet i noen tanker.

Er det normalt at valpemor blir tatt bort fra valpene etter 5 uker for at mor er lei? Vil påstå at det ikke er det selv. 

Har dere som har hart valper selv hatt de i en garasje? Den var isolert og varm vel og merke. 

Og er det normalt og avle på flere raser under samme kennelnavn? 

 

Skrevet
Just now, Linn-K said:

Hei, har noen spørsmål jeg håper dere kan svare meg på. Kjøpte hund fra ett oppdrett som viste seg og kanskje være litt useriøst. Stiller derfor noen spørsmål her for å få klarhet i noen tanker.

Er det normalt at valpemor blir tatt bort fra valpene etter 5 uker for at mor er lei? Vil påstå at det ikke er det selv. 

Har dere som har hart valper selv hatt de i en garasje? Den var isolert og varm vel og merke. 

Og er det normalt og avle på flere raser under samme kennelnavn? 

 

Starter i feil rekkefølge da med enkleste først.  Kennelnavn og flere raser.  Det er helt vanlig.  De fleste har et kennelnavn, det er deres og det brukes til alle deres kull.  Uavhengig av rase.  

Ta vekk tispa  så tidlig,  vell nei,  jeg vet det hender (dog vet jeg ikke om jeg har hørt det fordi tispa er lei), dog litt usikker på hva jeg synes om det. Det er jo ikke optimalt,  men jeg vet jo heller ikke hva disse legger til grunn å hvilke hebsyn de evt følte de måtte ta ovenfor tispa,  og hvorfor.

Vokse opp i garasje, uthus  eller hundegård. Vell det skjer jo.  Ganske vanlig for noen raser, uvanlig for andre.  Mer vanlig i noen land /miljø enn andre. Det trenger ikke å si noe på kvaliteten av oppdrettet eller jobben som er gjort med valpene. Så lenge de har det varmt,  tørt,  rent og blir stimulert og sosialisert/miljøtrent. Men det er vell ikke vanlig for de fleste oppdrettere i Norge/norden i dag at valpene bor i garasjen. Ihvertfall  ikke familiehundtyper. 

Skrevet

Ok? nå er jeg ikke helt sikker på hvordan situasjonen er der borte, men har hørt lite godt fra flere uavhengige og ukjente personer. Gjør meg og opp en mening når hunden vi kjøpte ble så syk som han ble i tillegg. Det er vel da det er greit og høre hva andre tenker om disse tingene, så jeg ikke svartmaler oppdrettet helt ?

Skrevet
Just now, Linn-K said:

Hei, har noen spørsmål jeg håper dere kan svare meg på. Kjøpte hund fra ett oppdrett som viste seg og kanskje være litt useriøst. Stiller derfor noen spørsmål her for å få klarhet i noen tanker.

Er det normalt at valpemor blir tatt bort fra valpene etter 5 uker for at mor er lei? Vil påstå at det ikke er det selv. 

Har dere som har hart valper selv hatt de i en garasje? Den var isolert og varm vel og merke. 

Og er det normalt og avle på flere raser under samme kennelnavn? 

 

Nå fikk du gode svar fra @Malamuten så jeg gjentar ikke hennes svar som jeg er enig med, men vil tillegge at jeg ikke synes noe om å fjerne mor fra sine valper på 5 uker med annet det ligger noe medisinsk til grunn (det kan skje at mor blir syk f.eks.). Egne valper går med mor til de flytter, og siden det alltid har blitt igjen minst 1 her så vil det si at mor aldri blir kvitt sin siste valp. Ikke merket noe til at de blir lei i den grad at de må skilles. Valper tas med på turer uten mor de siste par ukene før de flytter, men de kommer jo hjem igjen til henne så lenge de bor her. 

Ser ikke noe galt i garasje sånn uten videre, men som Malamuten sier må de jo såklart ha mye sosialisering og tilsyn. Egne valper vokser opp i stua, så mine vil nok aldri oppleve å bo i garasje/uthus. Men jeg har jo kjøpt valper fra andre land som har vokst opp i kennelanlegg og overhodet ikke hatt noen problemer med disse da oppdretter har gjort en god jobb. 

 

 

Skrevet
Just now, Linn-K said:

Ok? nå er jeg ikke helt sikker på hvordan situasjonen er der borte, men har hørt lite godt fra flere uavhengige og ukjente personer. Gjør meg og opp en mening når hunden vi kjøpte ble så syk som han ble i tillegg. Det er vel da det er greit og høre hva andre tenker om disse tingene, så jeg ikke svartmaler oppdrettet helt ?

sykdom kan jo og dessverre oppstå helt uten at det er noe oppdretter kunne ha forutsett/forhindret. En ekstremt uheldig kombo som virkelig taper tilfeldighetslotteriet hvor recessive gener ligger skjult og i "rett" kombo gir maks uflaks. På tross av tilsynelatende friske hunder i linjene så langt man kan se. Og golden har jo dessverre en del mulige sykdommer som kan treffe, dessverre .(nå går jeg bare ut fra at det er golden vi snakker om siden det står som din rase). Selvsagt ikke alle som er like nøye på valg av foreldre heller og avler på linjer hvor det ligger sjukdom så jeg skal ikke påstå hva som gjelder inditt tilfelle, men bare greit å huske at sjukdom kan ramme uansett.  Også alvorlig sjukdom, så det er ikke ensbetydende  med dårlig oppdrett. Personlig ville jeg også lagt en del vekt på hvordan jeg ble møtt av oppdretter når hunden min ble syk og hvilken hjelp eller evt kompensasjon som ble tilbudt(litt ettersom hva som er situasjonen). 

Skrevet

Er snakk om golden ja. Allt feiler han. HD, stoffskifteproblemer, og masse allergier. Han var i tillegg veldig styrt av hormonene, så i samråd med vet ble han kastrert. Og alt dette på under 4 år.  Fikk ikke igjen penger og har heller ikke behov for det altså ? håper jo at vår var den eneste i kullet som ble så plaget. Har sett på dogweb at noen har HD, men det er desverre vanskelig og unngå, tror jeg da. Er jo ikke inne på oppdrett eller noe slikt, og vil ikke henge ut noen heller. Har som sagt hørt mye nå, og ingenting positivt. Når det er sagt er jeg og «glad» for at vi fikk den hunden vi fikk, for vi gjør virkelig alt for å gi han ett godt liv til tross for at han ble så plaget. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...