Gå til innhold
Hundesonen.no

Nytt familiemedlem, hvilken rase passer meg?


Recommended Posts

Skrevet

Etter betenkningstid har eg kommet fram til at eg har tid, overskudd og økonomi til å skaffe meg livspartner nummer to ein gang i relativt nær framtid (innen 2-3 år vil eg si). Derfor kunne eg tenkt meg å høre om noen av dere her på forumet har forslag til raser som kan passe til meg, for eg er blank på hvilken rase eg vil ha (har naturligvis noen tanker, men ingenting konkret enda), og eg liker å være forberedt god tid i forveien. Men eg tenker at raser som er avlet med veldig spesifikke formål, som feks jakthunder, er uaktuelle for meg, siden eg er mest ute etter "selskapshund", turkompanjong.

Eg er, naturligvis, ingen førstegangseier, har hatt hund i familien min (dvs at eg har eid de og hatt det meste av ansvaret) de siste 13+ årene, og har da hatt to hunder av gangen det meste av tiden. Eg er voksen og eier bolig, har heile dagene til å disponere som eg selv vil, er relativt aktiv og glad i å være ute, og fra før deler eg livet mitt med ei sprek og spretten bullefrøken på snart 8 mnd.

Om hundeholdet mitt, vel, eg deler heile livet mitt med hunden, vi leker både inne og ute, vi koser oss masse, vi chiller foran TVen med snacks og vi slapper av på terrassen når været tillater det, vi tilbringer omtrent all vår tid sammen hver dag og vi sover inntil hverandre på nettene, og vi går mange fine turer sammen, både på asfalt og på stier i skog og fjell, korte og lange, og eg lar bullefrøkna gå å snuse seg ferdig nå som ho har utviklet interesse for det. Det er det samme den fremtidige nykomlingen vil være med på, men eg er selvfølgelig villig til å strekke meg langt for at den skal trives dersom det er ein rase som krever litt mer aktivitet eller mental stimulering enn den eg har nå, om det så betyr at eg må lære meg å drive med hundesport eller sporing eller noe annet, så gjør eg det.

Eg sier nei takk til raser som er:

❌ superdupermega aktive ❌ veldig krevende ❌ under 15 kg ❌ krever mye pelsstell eller som har veldig lang pels ❌ avlet for spesifikke formål (jakthund f.eks)

Eg sier ja takk til raser som er:

✔️ medium stor til stor av størrelse - minimum 15 kg som fullt utvokst (men kanskje ikkje over 50 kg) ✔️ kan ha ein litt rolig dag ein sjelden gang i blant uten å gå på veggene ✔️ går greit overens med hunder av samme kjønn, katter og barn, samt hunder som kanskje er mindre enn seg selv.

Skrevet
11 minutter siden, Lola Pagola skrev:

Sånn utover de kriteriene du lister opp, er det noen konkrete raser du er innom? Det er jo veldig mange raser som passer inn her. 

Eg sikter bredt, ser fram til å få mange forslag ? Neida, eg har altså ingen konkrete enda, men eg har vurdert å ta ein av rasene eg har hatt tidligere igjen, siden eg veit sånn ca hvordan de er, da nærmere bestemt rottweiler.  

Skrevet
Akkurat nå, GamerWithDog skrev:

Eg sikter bredt, ser fram til å få mange forslag ? Neida, eg har altså ingen konkrete enda, men eg har vurdert å ta ein av rasene eg har hatt tidligere igjen, siden eg veit sånn ca hvordan de er, da nærmere bestemt rottweiler.  

Rottweiler er kanskje ikke den rasen som er mest kjent for å mangle samkjønns og hundeaggresivitet? 

Skrevet

Preferanser ifht pelslengde/type, pelsstell, liten eller større radius,  lett trent og førerorientert eller mer selvstendig? Du treffer som nevnt et rimelig bredt spekter med de få ønskene du har nevnt samt hva du kan tilby så kanskje greit å få snevret inn litt.  Noen raser som ikke tiltaler deg ifht utseende eller væremåte? 

  • Like 1
Skrevet
23 timer siden, QUEST skrev:

Rottweiler er kanskje ikke den rasen som er mest kjent for å mangle samkjønns og hundeaggresivitet? 

Kanskje ikkje, men det har aldri vært eit problem hos mine (1 renraset, 2 blandinger).

23 timer siden, Malamuten skrev:

Preferanser ifht pelslengde/type, pelsstell, liten eller større radius,  lett trent og førerorientert eller mer selvstendig? Du treffer som nevnt et rimelig bredt spekter med de få ønskene du har nevnt samt hva du kan tilby så kanskje greit å få snevret inn litt.  Noen raser som ikke tiltaler deg ifht utseende eller væremåte? 

Pelsen kan godt være kort til medium lengde, glatt og mjuk, men eg utelukker ingen raser pga pels typen da. Som skrevet; eg vil helst ikkje ha ein rase som krever pelsstell daglig eller som eg må få opplæring i hvordan eg skal klippe/nappe (barbermaskin-klipp eller å gre pelsen med ein børste er greit). Lett trent er selvfølgelig det beste, men intet krav. Midt på treet av førerorientert/selvstendig, eg liker at de kan tenke litt selv egentlig.

Eg vil, som sagt, ikkje ha veldig små raser. Eg er ikkje så veldig begeistret for utseendet på mynder, eller mange av de veldig små rasene (chinese crested, shih tzu, chihuahua, etc). 

34 minutter siden, Elisabeth00 skrev:

Hva med en av retriever rasene? Eller kanskje collie?

Takk for forslag. 

Collie er vel egentlig gjeterhund, om eg ikkje tar heilt feil, og selv om eg syns de er veldig pene, så er eg bittelitt skeptisk til å skaffe meg ein hund som er avlet for gjeterarbeid (særlig siden eg bor på eit sted med mye sau i utmarka på sommerstid), men eg skal lese litt mer om de. Retriever skal eg også se litt nærmere på.

Skrevet

fortsatt veldig bredt, men kan jo slenge ut noen forslag da.  Rottis kan jo for all del passe godt,  men som nevnt over her så er det ikke uvanlig at de ikke er begeistret for hunder av samme kjønn og at de gjerne barker sammen om muligheten byr seg.  

Collie er langt ifra noen renavlet bruks/arbeidshund nå lengre.  De fleste er nok familiehunder med moderat aktivitetsnivå /driv og de er stort sett veldig milde og greie.  Også ifht andre dyr, noe jeg vil tro er en fordel og sikkerhet om det er sau i nærområdet og man er redd for uhell.  

Retrieverne er jo fine potethunder.  Er med på det meste,  stort sett omgjengelige og trivelige.  Hakket mer selvstendig  enn gjeterne .

Noen jeg ikke skal påstå å ha veldig inngående kunnskap om,  men som jeg tror kan passe

Dalmatiner 

Pincher 

Bullterrier (dog med forbehold om samkjønnsagresjon) 

Om du er åpen for gigantene så har du jo grand danois,  berner sennen,  new foundland, sanktbernard, leonberger  bla. 

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...