Gå til innhold
Hundesonen.no

Beste krimbok du har lest


Midas
 Share

Recommended Posts

Akkurat nå, Avani skrev:

Jeg har disse bøkene som har brent seg fast; 
 

Danselærerens tilbakekomst av Henning Mankell, Olive tok en øks av Minette Walters og En hunndjevels bekjennelser av Fay Weldon.

Ah, 'Olive tok en øks' var bra! Mange år siden jeg leste den :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 25.3.2018 at 8:36 PM, Midas skrev:


Er det noen som skriver ned bøkene de har lest? Det er så mange jeg har lest som jeg husker innhold, men ikke tittel og forfatter.  

Jeg bruker goodreads, så kan jeg holde oversikt over hva jeg har lest, har lyst til å lese, og hvilke bøker jeg eier. Kan scanne inn bøker og, da går det fortere å få inn eget bibliotek :-) Mange forfattere som bruker siden/appen og. Også skriver folk anmeldelser av bøker, synes det er litt artig å lese dem etter jeg har lest en bok. Super tjeneste! (Gratis).

 

____

 

Jeg er ikke så veldig glad i "typisk krim" der innrøkt og emosjonelt avstengt etterforsker kastes inn i en drapsetterforskning, der mordet eller morderen "overraskende" nok har en eller annen tilknytning til ham.

Likte godt "Hypnotisøren" av Lars Kepler da.

Liker veldig godt Tom Egeland, og bøker som går inn på ting jeg synes er mystisk i verden. Men jeg vet liksom ikke helt om Egeland er helt krim egentlig. Mer thriller/spenning kanskje? Er jo i samme gate som Dan Brown, bortsett fra at Egeland iallefall kan skrive. Leser Dan Brown og, er jo veldig enkel underholdning, men forrige bok (Origin), herregud for noe møl...

Likte godt "The girl on the train " av Paula Hawkins (mye bedre enn filmen.)

Også elsker jeg "The end of Mr.Y" av Scarlett Thomas.

En av mine favorittbøker er "The raw shark texts" av Steven Hall... men mulig det er å dra det litt langt å kalle den krim.  Selv om den starter litt som en. Samme med "Stallo" av Stefan Spjut... ikke klassisk krim iallefall men definitivt mørk og mystisk. 

"The grownup" av Gillian Flynn. Rar liten spenningsbok.

 

 

Endret av Lola Pagola
La til masse
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 25.3.2018 at 12:22 PM, Teserere skrev:

Der er ingen som kan måle seg med Nesbø for meg (Harry Hole). Måten han skriver på et så spennende at man ikke har lyst til å legge fra seg bøkene. Favoritt: Frelseren. 

Kepler og Adler Olsen kommer rett etter, men det er det større variasjon fra bok til bok, et par av bøkene i de seriene et supertrege. Favoritt : Stalker fra Kepler, Kvinnen i buret fra Adler Olsen. 

Jeg stemmer også i med @Malamuten at Holts Flimmer og Sudden Death er gode bøker! Det som et kult med de er at de skriver mye om medisin, og det de skriver et korrekt. Så de blir veldig troverdige. 

Jeg har lest serien til Lindell, de er ok. Tror jeg foretrekker krim fra mannlige forfattere. Måten å formulere seg på et forskjellig. 

Har du lest Kaninjegeren. Den er syns jeg var enda mer creepy :P

Ellers så syns jeg bøkene til Trude Teige om journalisten Kaisa Coren er overraskende bra. Av en eller annen grunn har jeg sett for meg at hun skriver kjedelig, men nå har jeg lest to av bøkene og kommer definitivt til å lese flere. 

Og så liker jeg Jan Mehlum med advokaten Svend Foyn som hovedperson. Mye av handlingen foregår jo i Tønsberg, så da blir det jo litt ekstra, siden jeg kjenner meg igjen på stedene ting skjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
18 timer siden, Elisabeth00 skrev:

Startet på første til Kepler, Hypnotisøren. Hørt 3 timer, men det...går...så...tregt... Kunne sikkert vært kuttet til 1 time dersom unødvendig pjatt ble fjernet.

"Han tørket vekk svetten i pannen med et stykke ubleket tørkepapir"... jeg trenger ingen detaljbeskrivelse på hva han benyttet for å tørke vekk svetten.. det holder i massevis å si at han tørker vekk svetten i pannen...

I tillegg kommer all den uvesentlige informasjonen, der boken plutselig prøver å virke som en fagbok, samt alle de tilfeldige, uinteressante sidesporene. 

Når den er spennende er den spennende, men er faktisk usikker på om den er verdt å fullføre. 

 

Virker som at unødvendig fyllstoff, som historieleksjoner, overdrevne skildringer og uinteressante sidespor, er en gjenganger når der gjelder populærkrim... 

Det er den desidert dårligste og treigeste til Kepler. Resten av serien er fantastiske! Han hypnotisøren er vanvittig irriterende :lol: 

Nå hører jeg Svarthuset av Peter May. Ikke helt klassisk krim, det er mye fra barndommen til hovedpersonen osv, og jeg er ikke ferdig med den enda, men den lover veldig godt så langt. Forfatteren skriver godt. Skulle gjerne lest den på engelsk isteden, men den ligger bare på svensk på storytel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 hours ago, Lola Pagola said:

Jeg bruker goodreads, så kan jeg holde oversikt over hva jeg har lest, har lyst til å lese, og hvilke bøker jeg eier. Kan scanne inn bøker og, da går det fortere å få inn eget bibliotek :-) Mange forfattere som bruker siden/appen og. Også skriver folk anmeldelser av bøker, synes det er litt artig å lese dem etter jeg har lest en bok. Super tjeneste! (Gratis).

 

____

 

Jeg er ikke så veldig glad i "typisk krim" der innrøkt og emosjonelt avstengt etterforsker kastes inn i en drapsetterforskning, der mordet eller morderen "overraskende" nok har en eller annen tilknytning til ham.

Likte godt "Hypnotisøren" av Lars Kepler da.

Liker veldig godt Tom Egeland, og bøker som går inn på ting jeg synes er mystisk i verden. Men jeg vet liksom ikke helt om Egeland er helt krim egentlig. Mer thriller/spenning kanskje? Er jo i samme gate som Dan Brown, bortsett fra at Egeland iallefall kan skrive. Leser Dan Brown og, er jo veldig enkel underholdning, men forrige bok (Origin), herregud for noe møl...

Likte godt "The girl on the train " av Paula Hawkins (mye bedre enn filmen.)

Også elsker jeg "The end of Mr.Y" av Scarlett Thomas.

En av mine favorittbøker er "The raw shark texts" av Steven Hall... men mulig det er å dra det litt langt å kalle den krim.  Selv om den starter litt som en. Samme med "Stallo" av Stefan Spjut... ikke klassisk krim iallefall men definitivt mørk og mystisk. 

"The grownup" av Gillian Flynn. Rar liten spenningsbok.

 

 

The girl on the train likte jeg også! hadde glemt den :D Har ikke sett filmen da. 

Når det er unødvendig pjatt bare skumleser jeg, flink til det :lol:

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Johan Theorin sine er også gode. Er lenge siden jeg leste de. Må seriøst begynne å skrive ned det jeg leser. Må si jeg setter større pris på litt innslag av husmorporno i krimbøker som er gode enn de bøkene som ene og alene er skrevet for husmødres skitne fantasi. Makan til makkverk skal en lete lenge etter :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, AnnikenK skrev:

Har du lest Kaninjegeren. Den er syns jeg var enda mer creepy :P

Ellers så syns jeg bøkene til Trude Teige om journalisten Kaisa Coren er overraskende bra. Av en eller annen grunn har jeg sett for meg at hun skriver kjedelig, men nå har jeg lest to av bøkene og kommer definitivt til å lese flere. 

Og så liker jeg Jan Mehlum med advokaten Svend Foyn som hovedperson. Mye av handlingen foregår jo i Tønsberg, så da blir det jo litt ekstra, siden jeg kjenner meg igjen på stedene ting skjer.

Det er den eneste jeg har igjen i den serien! Står i bokhylla. Skjønt at jeg kan glede meg :D

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Hører på varg veum av stålesen nå. Er midt i der hvor roser aldri dør. Hørt en til før det. Tror ikke jeg helt liker at de er skrevet med jeg-perspektiv... Er alle bøkene det? Og så liker jeg ikke han som leser, for han gjør til stemmen og dialekten for å skille på karakterene, jeg syns bare det er forstyrrende :P

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...