Gå til innhold
Hundesonen.no

Parring


Lilo14
 Share

Recommended Posts

Har besøk av hannunden tispa mi skal pares med. Og de prøver og prøver... virker ikke til att han treffer... hun er mer en villig og de har holdt på flere ganger. Nå har jeg skilt de av for og se om det blir bedre. Er det noen gode tips? Han kom i går og skal være til mandag. Det er hennes første gang.. hun er 3.5 år.  Eller tror dere jeg bare skal la de holde på og satse på att det går til slutt, de har jo noen dager på seg?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Lilo14 skrev:

Har besøk av hannunden tispa mi skal pares med. Og de prøver og prøver... virker ikke til att han treffer... hun er mer en villig og de har holdt på flere ganger. Nå har jeg skilt de av for og se om det blir bedre. Er det noen gode tips? Han kom i går og skal være til mandag. Det er hennes første gang.. hun er 3.5 år.  Eller tror dere jeg bare skal la de holde på og satse på att det går til slutt, de har jo noen dager på seg?

 

Jeg ville skilt de, og bare hatt de sammen en stund 2-3 ganger om dagen. Tispa kan bli lei, og de blir slitne av å holde på hele tiden..  Hvor har du forsøkt? Noen vil/tørr (?)  ikke mens matmor ser på, selv om de ser aldri så villige ut. Andre vil være inne, andre ute... Jeg har nylig fått til parring på ei tispe vi har forsøkt med ved mange løpetider, hadde egentlig gitt opp... Men så ble det til slutt når hun fikk være på kjøkkenet :innocent:  De har sine preferanser! De fleste gjør det hvor som helst, men visse har klare meninger om både tilskuere og sted.. Tispa vi fikk til parring på nå har også lagt på halen og hannen har fått ri, men ikke mer. jeg forsøkte også å støtte ved parring ute samme dager som vi fikk parringer, uten hell. Når de så fikk prøve inne senere på dagen var det klaff begge dager. Jeg har tidlgere opplevd å forsøkt parring inne mens jeg var der, samt ute mens jeg var der, uten klaff. Så ringte telefonen min, og jeg gikk inn for å snakke mens bikkjene var ute, da ble det parring etter knapt ett minutt :) det var første gang for hannen, og han trodde nok ikke han fikk lov å gå "hele veien" mens jeg var der , hehe..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest atiram

vi brukte noen runder med løpetid her for å få alt til å klaffe.
hannhunden hadde gjort jobben sin før, men tispa har ikke hatt kull før.
nå har jo mine bodd sammen i over ett år da, og trygge på hverandre, men vi brukte to løpetider på å få det til. (nå var det også litt flytting og stress inne i bildet, så første løpetiden regnet vi ikke med det skulle bli noe uansett)

tispa ville gjerne pare, men ble redd når han traff riktig, og ville da gjerne hyle og hoppe frem. han var heller ikke en slik som fikk heng med en gang, så det var kanskje bra. da han endelig fikk heng var hun blitt så vant med akten at hun ikke ble redd.
forrige uke var vi på ultralyd og de så 2-4 stk:)

(min  likte best var at han var i kort bånd , slik at hun kunne komme til han og gå vekk som hun selv ville)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar? di har både vært for seg selv og mens jeg har vært rundt di. Ho stiller seg villig opp og lar han prøve. Jeg har di ikke sammen hele tiden. Stakkar må jo få noe fred? di skal få prøve igjen i kveld, så er di hver for seg i natt igjen. Prøver litt i morgen også, viss ikke det går, så går det ikke... Takk for svar og tips?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutes ago, Lilo14 said:

Vil jeg ikke merke det på hundene viss de får det til? Eller er di like gira uansett?

Du merker det. Og hannhunden spesielt blir nok roligere etterpå. Noen timer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men... jeg ville ikke latt de holde på uten oppsyn, spesielt ikke med både uerfsren tispe og hannhund! Når de henger sammen kan det gjøre meget vondt for tispa så man bør være tilstede både for å trygge henne og for å sørge for at hverken tispa eller hannhunden prøver å rive seg fra hverandre (dette kan skade dem begge) ? Jeg ville prøvd 2-3 ganger iløpet av dagen og skilt dem utenom. Parring (og forsøk på dette) er slitsomt og stressende for både hannhund og tispe så jeg hadde aldri latt det foregå over tid.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 minutter siden, Shlush skrev:

Men... jeg ville ikke latt de holde på uten oppsyn, spesielt ikke med både uerfsren tispe og hannhund! Når de henger sammen kan det gjøre meget vondt for tispa så man bør være tilstede både for å trygge henne og for å sørge for at hverken tispa eller hannhunden prøver å rive seg fra hverandre (dette kan skade dem begge) ? Jeg ville prøvd 2-3 ganger iløpet av dagen og skilt dem utenom. Parring (og forsøk på dette) er slitsomt og stressende for både hannhund og tispe så jeg hadde aldri latt det foregå over tid.

Ja, faktisk. Aldri tenkt på det før, for dachser er ikke sterke nok til å dra seg løs. Men ved første paringa på hygenen nå, så greide jammen hannen å dra seg løs mens de hang. Tispa blødde som en sil... Så, følg med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, Pringlen skrev:

Ja, faktisk. Aldri tenkt på det før, for dachser er ikke sterke nok til å dra seg løs. Men ved første paringa på hygenen nå, så greide jammen hannen å dra seg løs mens de hang. Tispa blødde som en sil... Så, følg med.

Au ? Jeg har jo vært med på parring av kelpie og av dalmatiner, de er store og sterke nok til å dra seg løs og gjøre stor skade og smerte. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 hours ago, Shlush said:

Men... jeg ville ikke latt de holde på uten oppsyn, spesielt ikke med både uerfsren tispe og hannhund! Når de henger sammen kan det gjøre meget vondt for tispa så man bør være tilstede både for å trygge henne og for å sørge for at hverken tispa eller hannhunden prøver å rive seg fra hverandre (dette kan skade dem begge) ? Jeg ville prøvd 2-3 ganger iløpet av dagen og skilt dem utenom. Parring (og forsøk på dette) er slitsomt og stressende for både hannhund og tispe så jeg hadde aldri latt det foregå over tid.

Veldig enig i dette. Tispene kan bli irritert, hannhunden kan prøve å rive seg løs, og det kan i verste fall bli stygt. Jeg mener på ingen måte at hundene skal overlates til seg selv. Begge eiere bør delta for å roe dem ned mens de henger.
Og jeg mener heller ikke at hannhunden skal gå og mase på tispa slik at hun blir sur. 

Sunn fornuft varer lenge: La de leke om de er i modus for det. Lotta nå var sur bitch første dagen de var sammen, og da var hun nok heller ikke klar.Så da bare avledet vi dem med godbitsøk og trikseøvelser og lot dem bare være på samme sted og bli vant til hverandre. 
Andre dagen derimot lekte de typisk "springer-leking - hoppa og erta hverandre, løp etter hverandre mm. Han prøvde seg noen ganger - hun stod da stille og bretta halen pent tilside, han fikk det ikke til de første 5 - 6 gg han prøvde. Vi tok dem med inn på stua/kjøkkenet for å steke vafler og "ta en pause" og vips - på veg inn -midt i døråpningen - hang de... 
Lotta ble irritabel av å ha han hengende, så hun ble avledet med leverpostei og nystekte vafler...(virket veldig bra :D ) HAN sovna hengende oppå henne...så hans eier måtte støtte han så han ikke falt ned.
Deretter pause til neste dag. Der samme greia gjentok seg -bortsett fra at da lekte de bare 5 minutter før de plutselig hang igjen (og igjen -på veg inn på stua gjennom terrassedøra...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da leverer jeg hannunden. De har prøvd flere ganger, men han har ikke hengt på henne. Har lest att det kan være mulig og ha fått til vellykket parring selv uten henging. Jeg har ikke latt de være alene. Har hatt di adskilt en del for og unngå att hun skal bli sur og irritabel. De har lekt og kost seg masse. Har noen av dere opplevd att tispa har blitt med valper uten att de har hatt heng eller er sannynligheten liten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 minutter siden, Lilo14 skrev:

Da leverer jeg hannunden. De har prøvd flere ganger, men han har ikke hengt på henne. Har lest att det kan være mulig og ha fått til vellykket parring selv uten henging. Jeg har ikke latt de være alene. Har hatt di adskilt en del for og unngå att hun skal bli sur og irritabel. De har lekt og kost seg masse. Har noen av dere opplevd att tispa har blitt med valper uten att de har hatt heng eller er sannynligheten liten?

Ja, det kan bli valper uten heng. Men det forutsetter jo at hannen har truffet, og fått levert noe :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...