Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har besøk av hannunden tispa mi skal pares med. Og de prøver og prøver... virker ikke til att han treffer... hun er mer en villig og de har holdt på flere ganger. Nå har jeg skilt de av for og se om det blir bedre. Er det noen gode tips? Han kom i går og skal være til mandag. Det er hennes første gang.. hun er 3.5 år.  Eller tror dere jeg bare skal la de holde på og satse på att det går til slutt, de har jo noen dager på seg?

 

Skrevet

Ikke stress. La dem omgås, leke og være sammen. Hvis begge er uerfarne blir der en del «prøving og feiling» i starten. Plutselig får de det til. 

Stek vafler så lenge du :D

Skrevet
5 timer siden, Lilo14 skrev:

Har besøk av hannunden tispa mi skal pares med. Og de prøver og prøver... virker ikke til att han treffer... hun er mer en villig og de har holdt på flere ganger. Nå har jeg skilt de av for og se om det blir bedre. Er det noen gode tips? Han kom i går og skal være til mandag. Det er hennes første gang.. hun er 3.5 år.  Eller tror dere jeg bare skal la de holde på og satse på att det går til slutt, de har jo noen dager på seg?

 

Jeg ville skilt de, og bare hatt de sammen en stund 2-3 ganger om dagen. Tispa kan bli lei, og de blir slitne av å holde på hele tiden..  Hvor har du forsøkt? Noen vil/tørr (?)  ikke mens matmor ser på, selv om de ser aldri så villige ut. Andre vil være inne, andre ute... Jeg har nylig fått til parring på ei tispe vi har forsøkt med ved mange løpetider, hadde egentlig gitt opp... Men så ble det til slutt når hun fikk være på kjøkkenet :innocent:  De har sine preferanser! De fleste gjør det hvor som helst, men visse har klare meninger om både tilskuere og sted.. Tispa vi fikk til parring på nå har også lagt på halen og hannen har fått ri, men ikke mer. jeg forsøkte også å støtte ved parring ute samme dager som vi fikk parringer, uten hell. Når de så fikk prøve inne senere på dagen var det klaff begge dager. Jeg har tidlgere opplevd å forsøkt parring inne mens jeg var der, samt ute mens jeg var der, uten klaff. Så ringte telefonen min, og jeg gikk inn for å snakke mens bikkjene var ute, da ble det parring etter knapt ett minutt :) det var første gang for hannen, og han trodde nok ikke han fikk lov å gå "hele veien" mens jeg var der , hehe..

Guest atiram
Skrevet

vi brukte noen runder med løpetid her for å få alt til å klaffe.
hannhunden hadde gjort jobben sin før, men tispa har ikke hatt kull før.
nå har jo mine bodd sammen i over ett år da, og trygge på hverandre, men vi brukte to løpetider på å få det til. (nå var det også litt flytting og stress inne i bildet, så første løpetiden regnet vi ikke med det skulle bli noe uansett)

tispa ville gjerne pare, men ble redd når han traff riktig, og ville da gjerne hyle og hoppe frem. han var heller ikke en slik som fikk heng med en gang, så det var kanskje bra. da han endelig fikk heng var hun blitt så vant med akten at hun ikke ble redd.
forrige uke var vi på ultralyd og de så 2-4 stk:)

(min  likte best var at han var i kort bånd , slik at hun kunne komme til han og gå vekk som hun selv ville)

Skrevet

Takk for svar? di har både vært for seg selv og mens jeg har vært rundt di. Ho stiller seg villig opp og lar han prøve. Jeg har di ikke sammen hele tiden. Stakkar må jo få noe fred? di skal få prøve igjen i kveld, så er di hver for seg i natt igjen. Prøver litt i morgen også, viss ikke det går, så går det ikke... Takk for svar og tips?

Skrevet
2 minutes ago, Lilo14 said:

Vil jeg ikke merke det på hundene viss de får det til? Eller er di like gira uansett?

Du merker det. Og hannhunden spesielt blir nok roligere etterpå. Noen timer.

Skrevet
5 timer siden, enna skrev:

Du merker det. Og hannhunden spesielt blir nok roligere etterpå. Noen timer.

Ingen regel uten unntak, Nico var klar for neste runde med en gang de slapp hverandre ??

Skrevet

Men... jeg ville ikke latt de holde på uten oppsyn, spesielt ikke med både uerfsren tispe og hannhund! Når de henger sammen kan det gjøre meget vondt for tispa så man bør være tilstede både for å trygge henne og for å sørge for at hverken tispa eller hannhunden prøver å rive seg fra hverandre (dette kan skade dem begge) ? Jeg ville prøvd 2-3 ganger iløpet av dagen og skilt dem utenom. Parring (og forsøk på dette) er slitsomt og stressende for både hannhund og tispe så jeg hadde aldri latt det foregå over tid.

  • Like 2
Skrevet
17 minutter siden, Shlush skrev:

Men... jeg ville ikke latt de holde på uten oppsyn, spesielt ikke med både uerfsren tispe og hannhund! Når de henger sammen kan det gjøre meget vondt for tispa så man bør være tilstede både for å trygge henne og for å sørge for at hverken tispa eller hannhunden prøver å rive seg fra hverandre (dette kan skade dem begge) ? Jeg ville prøvd 2-3 ganger iløpet av dagen og skilt dem utenom. Parring (og forsøk på dette) er slitsomt og stressende for både hannhund og tispe så jeg hadde aldri latt det foregå over tid.

Ja, faktisk. Aldri tenkt på det før, for dachser er ikke sterke nok til å dra seg løs. Men ved første paringa på hygenen nå, så greide jammen hannen å dra seg løs mens de hang. Tispa blødde som en sil... Så, følg med.

Skrevet
9 timer siden, Pringlen skrev:

Ja, faktisk. Aldri tenkt på det før, for dachser er ikke sterke nok til å dra seg løs. Men ved første paringa på hygenen nå, så greide jammen hannen å dra seg løs mens de hang. Tispa blødde som en sil... Så, følg med.

Au ? Jeg har jo vært med på parring av kelpie og av dalmatiner, de er store og sterke nok til å dra seg løs og gjøre stor skade og smerte. 

Skrevet
10 hours ago, Shlush said:

Men... jeg ville ikke latt de holde på uten oppsyn, spesielt ikke med både uerfsren tispe og hannhund! Når de henger sammen kan det gjøre meget vondt for tispa så man bør være tilstede både for å trygge henne og for å sørge for at hverken tispa eller hannhunden prøver å rive seg fra hverandre (dette kan skade dem begge) ? Jeg ville prøvd 2-3 ganger iløpet av dagen og skilt dem utenom. Parring (og forsøk på dette) er slitsomt og stressende for både hannhund og tispe så jeg hadde aldri latt det foregå over tid.

Veldig enig i dette. Tispene kan bli irritert, hannhunden kan prøve å rive seg løs, og det kan i verste fall bli stygt. Jeg mener på ingen måte at hundene skal overlates til seg selv. Begge eiere bør delta for å roe dem ned mens de henger.
Og jeg mener heller ikke at hannhunden skal gå og mase på tispa slik at hun blir sur. 

Sunn fornuft varer lenge: La de leke om de er i modus for det. Lotta nå var sur bitch første dagen de var sammen, og da var hun nok heller ikke klar.Så da bare avledet vi dem med godbitsøk og trikseøvelser og lot dem bare være på samme sted og bli vant til hverandre. 
Andre dagen derimot lekte de typisk "springer-leking - hoppa og erta hverandre, løp etter hverandre mm. Han prøvde seg noen ganger - hun stod da stille og bretta halen pent tilside, han fikk det ikke til de første 5 - 6 gg han prøvde. Vi tok dem med inn på stua/kjøkkenet for å steke vafler og "ta en pause" og vips - på veg inn -midt i døråpningen - hang de... 
Lotta ble irritabel av å ha han hengende, så hun ble avledet med leverpostei og nystekte vafler...(virket veldig bra :D ) HAN sovna hengende oppå henne...så hans eier måtte støtte han så han ikke falt ned.
Deretter pause til neste dag. Der samme greia gjentok seg -bortsett fra at da lekte de bare 5 minutter før de plutselig hang igjen (og igjen -på veg inn på stua gjennom terrassedøra...)

Skrevet

Da leverer jeg hannunden. De har prøvd flere ganger, men han har ikke hengt på henne. Har lest att det kan være mulig og ha fått til vellykket parring selv uten henging. Jeg har ikke latt de være alene. Har hatt di adskilt en del for og unngå att hun skal bli sur og irritabel. De har lekt og kost seg masse. Har noen av dere opplevd att tispa har blitt med valper uten att de har hatt heng eller er sannynligheten liten?

Skrevet
19 minutter siden, Lilo14 skrev:

Da leverer jeg hannunden. De har prøvd flere ganger, men han har ikke hengt på henne. Har lest att det kan være mulig og ha fått til vellykket parring selv uten henging. Jeg har ikke latt de være alene. Har hatt di adskilt en del for og unngå att hun skal bli sur og irritabel. De har lekt og kost seg masse. Har noen av dere opplevd att tispa har blitt med valper uten att de har hatt heng eller er sannynligheten liten?

Ja, det kan bli valper uten heng. Men det forutsetter jo at hannen har truffet, og fått levert noe :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...