Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Driver å funderer terrenget for en god hund nr 2, foreløpig har jeg kikket en del på eurasier men får ikke helt bestemt meg. Så jeg havnet innom denne rasen også. 

Jeg er jo da kronisk sjuk, og sofadager er jeg jo desverre nødt til å ha. Men har derfor også blitt god på mentaltrening ? 

 

hvordan er rasen? Noen med erfaringer? Er det mye sprell, ro eller begge deler? Hva trenger den som google ikke forteller meg? Ser også at det er noe helseutfordringer, men det er det vel snart overalt. 

 

Fyr løs med info ! ?

Skrevet

Jeg har min første, men etter hva folk sier, så er hun langt unna normalt standard. 

Det første året var hun en lykkepille både ute og inne, nå er hun det bare ute og når det passer henne. Hun er veldig sosial og jeg har prøvd å jobbe det vekk (jeg har hatt 5 schæfere, og klart det med de ...) men hun har outsmartet meg skikkelig. Så, de er smarte og utspekulerte. Inne er hun veldig rolig og minne mest om pelspynt på sofakanten. Tuppa er med med Nix og meg, på lange turer i hverdagen og så er hun med datteren min på shopping i helgene. Helgene kan også kun gi henne en runde rundt kvartalet x 2 og hun takler det kjempefint. 

Konklusjon fra meg: Få deg en hund fra hennes type linjer, altså som ikke er så himla reservte for folk. De takler sofadager og elsker å jobbe mentalt. NB: de er noen jævler på outsmarting, så schæfer er null stress å trene, men en sheltie er du glad for at ikke er så stor :PMin er fra Kennel Hotfuzz og det er en til her på sonen som har fra samme slekta. Bakdelen er pelsstellet jeg har med henne. 

Hun er neppe min siste

17408307_10155018877015833_1639894476_o.thumb.jpg.17dfa95314729e74811f524347d1a77b.jpg

  • Like 5
Skrevet
6 timer siden, Margrete skrev:

Jeg har min første, men etter hva folk sier, så er hun langt unna normalt standard. 

Det første året var hun en lykkepille både ute og inne, nå er hun det bare ute og når det passer henne. Hun er veldig sosial og jeg har prøvd å jobbe det vekk (jeg har hatt 5 schæfere, og klart det med de ...) men hun har outsmartet meg skikkelig. Så, de er smarte og utspekulerte. Inne er hun veldig rolig og minne mest om pelspynt på sofakanten. Tuppa er med med Nix og meg, på lange turer i hverdagen og så er hun med datteren min på shopping i helgene. Helgene kan også kun gi henne en runde rundt kvartalet x 2 og hun takler det kjempefint. 

Konklusjon fra meg: Få deg en hund fra hennes type linjer, altså som ikke er så himla reservte for folk. De takler sofadager og elsker å jobbe mentalt. NB: de er noen jævler på outsmarting, så schæfer er null stress å trene, men en sheltie er du glad for at ikke er så stor :PMin er fra Kennel Hotfuzz og det er en til her på sonen som har fra samme slekta. Bakdelen er pelsstellet jeg har med henne. 

Hun er neppe min siste

17408307_10155018877015833_1639894476_o.thumb.jpg.17dfa95314729e74811f524347d1a77b.jpg

Søtere enn sukker jo! :wub:

Skrevet

Rasen er jo beskrevet som en liten brukshund og det er absolutt motor i de små kroppene, selv om de ikke er hundeverdens svar på ferrari heller. Blaze har feks mye mer energi og behov for aktivitet enn Felix, whippeten min.

Han elsker å følge med meg rundt og være med på alt. Sosial og hopper gjerne opp i fanget på fremmede for kos. Han er ikke kjempebegeistra for store, fremmede hunder, men blir de kjent er det null problem.

De er jo ikke akkurat krevende da de ikke har noen heftige drifter, men de er aktive og fortjener et aktivt liv. De er lette å aktivisere med hjernetrim da og kan trenes til mye.

Litt pelsstell må man regne med (jeg børster Blaze ca 1 gang i uka. Det er ikke nødvendig, men det letter arbeidet enn om jeg tar det hver tredje uke feks.) og de har en del lyd. Hos Blaze kommer det mest frem når han blir gira og under lek. Han varsler også på folk og hunder som går forbi på gangveiene utenfor her.

Vær veldig nøye med valg av oppdretter! Det er MYE grums på rasen, spesielt mtp redsler og mange unnskylder det med at rasen skal være reservert. Det finnes også HD og øyesykdom.

  • Like 2
Skrevet

Har vokst opp med en sheltie og har nå to stk!  :) Veldig fine og allsidige hunder! Men som de andre skriver her så trenger de å bli brukt, da det jo er hunder med en del energi. Men mye av energien kan taes med hjernetrim! Mine to tåler dårlig lite aktivitet flere dager i strekk, men nå er jo de vant med å få ganske mye trening, både fysisk og mentalt! Men jeg tror de blir litt som man gjør det til selv, så de kan nok fint venne seg til en rolig hverdag. og som du sier så får du jo gjort en del mentaltrening og det hjelper nok veldig! :D 

Sheltien finnes i så utrolig mange personligheter og jeg har møtt de som også er utrolig rolige og behagelige. Mine to er veldig rolige inne, men kan ha noen raptuser i ny og ne i løpet av dagen! Bonzo kan bjeffe en del på folk som går forbi på gata, Nemo bjeffer VELDIG sjeldent! Bonzo er tøff i tryne og veldig sosial med folk! Nemo er mer forsikitg av seg og reservert overfor fremmede, men ikke nervøs! Men Bonzo (6år) tåler bedre rolige dager enn Nemo (2år), men tror det kan ha noe med alderen å gjøre :P Ellers er de verdens største soffagriser, elsker å ligge tett inntil. også følger de etter meg oooveralt! så som i sikkert mange raser kan man få store variasjoner, men alt i alt tror jeg de tilpasser seg veldig sin eiers hverdag! 

SAM_0325.thumb.JPG.f6a182ae5c28e7bddf8aa5cd35b38acb.JPG

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...