Hva er din mening om surrogati?

[QUEST]

https://www.vg.no/spesial/2018/surrogati/

 

Surrogati er et omstridt tema, uten tvil . Personlig mener jeg det burde være et absolutt forbud mot surrogati, av flere årsaker , både av hensyn til 'leiemor' og til barna. For meg er dette en usmakelig form for kjøp og salg av mennesker, der de som har råd kan leie en livmor av et fattig menneske. Hva mener dere? 

Endret 10. Mars 2018 av QUEST

[Malamuten]

I teorien så er jeg ikke utelukkende negativ til surogati  i seg selv,  men jeg ser absolutt at det kan være uheldig i praksis. På generelt grunnlag derimot så er jeg egentlig litt i mot både surogati,  kunstig befruktning m.m. ikke fordi jeg ikke unner folk å få barnet de har ønsket seg så veldig,  for det gjør jeg,  og jeg vet at det kan oppleves veldig sårt. Samtidig så finnes det allerede så mange barn i verden som trenger hjem og som kan bringe den samme gleden. 

[Rocket]

Et ufattelig vanskelig tema. Jeg er veldig på gjerdet om jeg synes det er ok eller ikke. For de som liker å gå gravide og som mer enn gjerne kunne tenkt seg å være surrogat så synes jeg det hadde vært en flott mulighet, men så er mulighetene for at det blir misbrukt store føler jeg. Human trafficking er jo et stort reelt problem, og surrogati er nok en av de mulige stedene disse ofrene havner innen. Økonomi kan også være en avgjørende faktor til at noen som i utgangpunktet ikke ville blitt gravide lett kunne havnet i en situasjon som blir uheldig. Så er jo hormoner og følelser en stor faktor, når man har bært frem et barn i 9 måneder og så gir det fra seg. Hva vil de emosjonelle/psykiske følgene bli? Uansett hvor mye man forbereder seg på noe sånt så vil man jo aldri med 100% sikkerhet vite hvordan man vil reagere. 

Reglene og opplegget rundt noe slikt måtte vært veldig nøye kartlagt og undersøkt på forhånd for å gjøre det så bra som mulig, OM det skulle bli lovlig i Norge. (Noe jeg ikke tror vil skje på lenge enda)  

[Lene_S]

Jeg er også veldig delt, men jeg har, av hensyn til helheten, valgt å stille meg på siden for surrogati. Hvorfor? For å ta mor, så tenker jeg i utgangspunktet enkelt og greit: Hennes kropp, hennes valg. Jeg tenker vel i samme gate som ved prostitusjon. Men for mange er det jo ikke et valg tatt etter lyst og behag, spesielt ikke i fattige land. Men så går tankene videre derfra til: Har de andre muligheter til å tjene penger? Hvis det å gå gravid for noen andre i 9 måneder kan gjøre at mors egne barn kan få gå på skole og få en fremtid, så føler jeg det blir veldig feil at jeg, som sitter i flott Norge, med alt jeg trenger og litt til, å skulle nekte dem det (nå har jo ikke jeg den makta, men dere skjønner vel). 
Jeg synes det er viktig å tenke hva alternativene er dersom noe skal forbys. Det var jo mye snakk og store diskusjoner rundt dette da sexkjøpsloven kom. Alternativene for de prostituerte som trakk pga stoffmisbruk er vinningskriminalitet, som fører med seg ofre i de fleste tilfeller. I prostitusjon er de selv "offeret", jeg setter det i gåsetegn, da det tross alt er deres valg, om enn ikke et veldig hyggelig et (hallik og menneskehandel er noe helt annet), men de påfører ikke andre ubehag og tap, kun seg selv. Kundene bryr jeg meg helt ærlig ikke om, de er dønn frivillige med på leken, men eventuelle risikoer det medfører (de gjør jo også det ulovlige, i følge sexkjøpsloven). Dersom salg av sex ble forbudt, ville de prostituerte nok fortsatt holdt på, men det ville pågått mer skjult, og med mindre rettsvern for de prostituerte. Det ville også gitt mer makt til kundene. Jeg er glad det ikke ble forbudt

Tilbake til surrogati, så synes jeg det er mange paralleller til prostitusjon, all den tid det er snakk om "salg av kropp", for å si de enkelt. Mer komplisert er det jo, men det går på mye av det samme, så jeg føler at de samme prinsippene og tankene kan overføres i mellom disse to. Og følgelig: Dersom surrogati blir forbudt, så vil ikke praksisen opphøre. Men surrogatmødrene vil kvie seg mer for å oppsøke medisinsk hjelp for å bli tatt og straffet. Det vil også gi "mødrene" null rettsvern dersom de biologiske foreldrene lager krøll, som å nekte å betale. Og, som jeg var inne på i lenger opp: Alternativene. Alternativene er i mange tilfeller at mødrene ikke har andre muligheter til å tjene penger enn å selge kroppen sin, så deres egne barn vil ikke få utdannelse, de sulter kanskje, de har ikke råd til medisinsk behandling for seg selv og familien osv. Kanskje må de ty til kriminalitet for å klare seg, som i deler av verden innebærer en langt høyere risiko enn her i snille Norge. Folk risikerer å få hånda kappa av for enkle butikktyverier. Så med alt dette i tankene, synes jeg ikke at vi her i landet egentlig ikke burde ta på oss retten med å bestemme hva disse kvinnene skal får lov til eller ei. Jeg synes ikke engang at vi har rett til å mene at de ikke burde få lov, for vi klarer ikke å sette oss inn i situasjonene de lever i. 
Når det kommer til vestlige surrogatmødre som gjør det for nære og kjære, så nøyer jeg meg ganske enkelt med: Hennes kropp, hennes valg.