Gå til innhold
Hundesonen.no

Aldersinkontinens


Recommended Posts

Jeg mistenker at min eldste tispe (snart 10) begynner å bli inkontinent. Det har skjedd et par ganger nå mens hun ligger at hun lekker, hun har selv reagert på det når det skjedde. 

Til daglig er hun i svært god form, og viser ingen symptomer på UVI, som jeg vet kan være en årsak til lekkasje. Skal allikevel dra til vet og ta en sjekk på det punktet for å utelukke.

Så til spørsmålet: dere som har eldre tisper med inkontinens. Hvor ille var problemet før dere begynte med utredning? Hvor ofte, og hvor mye lekket de? Hvor raskt ble evt tispen satt på medisiner? Har medisinene effekt? Har også lest at noen prøver akupunktur, noen med god erfaring på det her inne?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Stine skrev:

Når Tuva var lekk så var det ryggen som kranglet, noen kiropraktortimer fikset det. Kan det være noe sånt? Vi fikk piller, men jeg turte ikke bruke dem pga bivirkningene...

Interessant, hun har jo litt forkalkninger. Skal sjekkes ut.

Prøvde å søke opp rinexin i felleskatalogen, fant kun for menneske ikke dyr. Hvilke bivirkninger er det snakk om? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Teserere skrev:

Interessant, hun har jo litt forkalkninger. Skal sjekkes ut.

Prøvde å søke opp rinexin i felleskatalogen, fant kun for menneske ikke dyr. Hvilke bivirkninger er det snakk om? 

Jeg mener det var noe med aggressvitet? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ganzie fikk problemer med inkontinens da hun var 9-10 år, tror jeg det var (sterilisert pga pyo som 3åring)
Hun fikk incurin som jeg gav ved behov. Når hun hadde episoder med lekkasjer, så fikk hun incurin i to-tre dager, og så kunne det gå månedesvis til neste gang. Nå vet jeg ikke om det er anbefalt med av og på-behandling, men det fungerte veldig fint for oss, og det var i samråd med veterinær jeg behandlet. 
Men få først sjekket om hun har uvi, og be om at det blir tatt mikroskopi av urinen. (det gjør de aller fleste uansett). For det kan også være andre årsaker til lekkasjer. 
Ganzie fikk påvist kreft i urinblæra da hun var 13, og det ble oppdaget fordi hun begynte å lekke igjen uten at medisineringen hjalp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tara forrige hunden min som var blanding av gordon setter og labrador ble inkontinens kun et par mnd etter hun måtte kastreres pga lukket livmorbetennelse da hun var 5 år. I starten var den ikke så ofte men,så ble det hyppigere og hyppigere. Vi prøvde i 2 år før starter på medisiner. Da var det uhell flere ganger pr dag. Startet fast på rinexin 2 ganger dagen og det fungerte helt suverent! Gikk på det ut livet da nesten i 4 år. Merket ingen bivirkninger av den. Hun hadde jo uhell nå og da men,kunne gå mange mnd mellom hver gang ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mistenker nok at det er forkalkninger pluss kulde som kan være en mulig årsak. Så vi starter opp med litt hydroterapi, jevnlig massasje og bruk av vektmansjetter på bakbena på tur.

 

På 6.3.2018 at 2:03 PM, Stine skrev:

Jeg mener det var noe med aggressvitet? 

Det hørtes jo ikke bra ut.

 

På 6.3.2018 at 2:22 PM, Ganzie skrev:

Ganzie fikk problemer med inkontinens da hun var 9-10 år, tror jeg det var (sterilisert pga pyo som 3åring)
Hun fikk incurin som jeg gav ved behov. Når hun hadde episoder med lekkasjer, så fikk hun incurin i to-tre dager, og så kunne det gå månedesvis til neste gang. Nå vet jeg ikke om det er anbefalt med av og på-behandling, men det fungerte veldig fint for oss, og det var i samråd med veterinær jeg behandlet. 
Men få først sjekket om hun har uvi, og be om at det blir tatt mikroskopi av urinen. (det gjør de aller fleste uansett). For det kan også være andre årsaker til lekkasjer. 
Ganzie fikk påvist kreft i urinblæra da hun var 13, og det ble oppdaget fordi hun begynte å lekke igjen uten at medisineringen hjalp.

Takk for svar :) Tenker at så lenge det kun har skjedd 2 ganger på 2 uker her er det ikke UVI.

 

På 6.3.2018 at 7:03 PM, Gåsa skrev:

Tara forrige hunden min som var blanding av gordon setter og labrador ble inkontinens kun et par mnd etter hun måtte kastreres pga lukket livmorbetennelse da hun var 5 år. I starten var den ikke så ofte men,så ble det hyppigere og hyppigere. Vi prøvde i 2 år før starter på medisiner. Da var det uhell flere ganger pr dag. Startet fast på rinexin 2 ganger dagen og det fungerte helt suverent! Gikk på det ut livet da nesten i 4 år. Merket ingen bivirkninger av den. Hun hadde jo uhell nå og da men,kunne gå mange mnd mellom hver gang ?

Takk for svar, virker nok som ved inkontinens at det lekker litt daglig. Det er ikke tilfellet her enda, heldigvis :)

 

På 6.3.2018 at 7:05 PM, Gåsa skrev:

Det er den rinexin som er for mennesker som dyr får. De på apoteket ble like overasket hver gange over hva det hjalp for til hunder ?

I know, men den står ikke oppført i veterinærdelen. Jeg er litt helsenørd, så skulle helst lest om den til hund :P

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
På 9.3.2018 at 11:19 PM, Teserere skrev:

I know, men den står ikke oppført i veterinærdelen. Jeg er litt helsenørd, så skulle helst lest om den til hund :P

Dersom du søker på virkestoffet (phenylpropanolamine) og hund får du opp mye info (1, 2, 3), du er sikkert klar over det, men never det uansett :) 

Endret av Elisabeth00
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...