Gå til innhold
Hundesonen.no

Korsbåndsskade Boxer, vil hasebeskytter støtte opp og hjelpe?


Recommended Posts

Hei!

Fortvilet situasjon her :icon_cry:. Har ei boxertipse på 9 år som har fått påvist skade på korsbånd i høyre bakfot. Vi vurderer operasjon men innser jo at dette er en ganske kostbar affære, samt at det er et stort inngrep for en gammel hund. Hun er forsikret men har brukt mesteparten av det årlige forsikringsbeløpet når hun måtte fjerne livmora for noen måneder siden. 

Vurderer å sette henne på glucosamine samt få tak i en støttebandasje ala hasebeskytter eller lignende sånn at hun klarer å belaste foten litt bedre. Tror ikke korsbåndet er revet helt av for hun klarer å belaste foten etter lengre tids hvile en stund før hun etter en luftetur/har ligget stille hinker litt på foten igjen...

Hun får metacam hver dag...

Vil det være noen vits å invistere i en hasebeskytter til henne eller må man gå for andre støtter som faktisk gir støtte til kneet som naturlig nok ligger lengre opp på foten?

 

Endret av lazzie
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

jeg gjennomgikk ganske nylig (1 år siden) full korsbåndoperasjon på min da 9 år gamle hund (TTA-operasjon) med fjerning av korsbåndet og titanimplantat. Hunden gikk igjennom samme prosedyre som 4åring, men jeg må si at hun som 9åring kom seg 3 ganger så raskt. Jeg var litt til og fra med å gjøre det, men veterinærene anså hennes helsestand, livsmot (i mangel på bedre ord å si det i, altså, veterinæren vår kjenner oss veldig godt, og vet hvordan hunden min takler motgang) og totale bilde var godt nok til å gjøre det. Er utrolig glad for at vi valgte å gjøre det, hunden min ble seg selv igjen etter knapt 1 uke. Selvsagt var det ro og korte turer i bånd og opptrening, men med en såpass godt voksen hund var det nesten naturlig og enkelt for oss å gjøre. Hun kan i dag løpe, hoppe og være sitt glade jeg, og vi har kun positive framtidsutsikter.

Hvis du har råd: gjør det. Og det at hunden halter etter hun har ligget stille er nøyaktig slik hunden min var like før korsbåndet røyk fullstendig. Klassisk svekket korsbånd.

Hasebeskytter hjelper ikke, korsbåndet stabiliserer kneleddet og det er det som blir svakt og "wobbly" når korsbåndet er gåent. Kun operasjon hjelper. Uansett bør du dra til dyrelege å få onsior eller previcox som hjelper hunden din å takle smertene den har, samt dempe betennelsesreaksjonen som danner seg i kneet når korsbåndet er gåent. Lar du det gå for lenge uten betennelsesdempende får dere ytterligere problemer med forkalkninger i kneet. Been there done that, det kan bli "pilspisser" som ligger inne i kneleddet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...