Gå til innhold
Hundesonen.no

Spørsmål angående sosialisering av valp


Ederi
 Share

Recommended Posts

Hei! Jeg skal få valp i år og har lest frem og tilbake, opp og i mente om sosialisering. Dette er noe alle hundetrenere er enig om er viktig, uansett hva de har av metoder/meninger ellers. Etter hva jeg har lært har jeg fortsatt et par spørsmål:

1. I alle artiklene jeg har lest nevnes det at valpen bør sosialisere seg med godt sosialiserte, voksne hunder som er greie i møte med andre hunder. Man skal ikke gå i hundepark og treffe all slags hunder man ikke vet noe om. Dette kan også være overveldende for en usosialisert valp. Man skal heller ikke la hunden hilse på alle og enhver på tur, for da blir det vanskeligere å lære hunden å passere hunder rolig på tur senere (og man risikerer plage andre hundeeiere). Jeg kjenner bare en person her i Bergen med en grei hund. Jeg skal selvsagt melde meg på sosialiseringskurs, men har dere noen andre tips til å møte voksne, godt sosialiserte hunder? Er fristet til å spørre sameiet, men er redd for å la valpen møte hunder som ikke kan "hundespråk".

2. Alle er enige om at man burde ikke "kaste valpen uti det" med sosialisering. F.eks skal man ikke møte opp på Karl Johan på en lørdag med en valp og håpe at de skal bli sosialisert...det blir som å lære noen å kjøre med å hive dem ut på motorveien. Altså ta det rolig i starten. Men jeg har også hørt at hvis man skal drive med utstilling, burde man ta valpen med allerede ved 3 måneders alder slik at de "blir vandt til det". For meg er dette helt motstridende med det førstnevnte. Vil ikke utstilling, men alle hunder og folk, gå utover sosialiseringsprosessen? Kan noen klarne opp med hva som menes her?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Ederi skrev:

Hei! Jeg skal få valp i år og har lest frem og tilbake, opp og i mente om sosialisering. Dette er noe alle hundetrenere er enig om er viktig, uansett hva de har av metoder/meninger ellers. Etter hva jeg har lært har jeg fortsatt et par spørsmål:

1. I alle artiklene jeg har lest nevnes det at valpen bør sosialisere seg med godt sosialiserte, voksne hunder som er greie i møte med andre hunder. Man skal ikke gå i hundepark og treffe all slags hunder man ikke vet noe om. Dette kan også være overveldende for en usosialisert valp. Man skal heller ikke la hunden hilse på alle og enhver på tur, for da blir det vanskeligere å lære hunden å passere hunder rolig på tur senere (og man risikerer plage andre hundeeiere). Jeg kjenner bare en person her i Bergen med en grei hund. Jeg skal selvsagt melde meg på sosialiseringskurs, men har dere noen andre tips til å møte voksne, godt sosialiserte hunder? Er fristet til å spørre sameiet, men er redd for å la valpen møte hunder som ikke kan "hundespråk".

Om du er litt aktiv her inne, så tenker jeg det er en del bergensere som "vanker" her som helt sikkert kan møte deg, evt hjelpe deg til å bli kjent med folk som har trivelige og greie hunder det er ok å omgås :) 

2 minutter siden, Ederi skrev:

2. Alle er enige om at man burde ikke "kaste valpen uti det" med sosialisering. F.eks skal man ikke møte opp på Karl Johan på en lørdag med en valp og håpe at de skal bli sosialisert...det blir som å lære noen å kjøre med å hive dem ut på motorveien. Altså ta det rolig i starten. Men jeg har også hørt at hvis man skal drive med utstilling, burde man ta valpen med allerede ved 3 måneders alder slik at de "blir vandt til det". For meg er dette helt motstridende med det førstnevnte. Vil ikke utstilling, men alle hunder og folk, gå utover sosialiseringsprosessen? Kan noen klarne opp med hva som menes her?

Det er ikke tillatt å ta med valper under 4 mnd på utstilling, så den saken er i grunnen grei :). Du kan imidlertid trene litt på utstilling i  en hundeklubb. De aller fleste normale valper takler dette med utstilling  helt greit når de blir introdusert for det (men det kan være greit å starte på et valpeshow som kun har valper og ikke også utstilling for voksne hunder). Det man kan trene på på forhånd, er at valpen takler å bli håndtert av fremmede mennesker, at fremmede kikker på tennene, at den blir vant til utstillingsbåndet osv. Dette kan også gjøres i en hundeklubb. Man skal ikke overdrive, det skal være hyggelig for valpen, men det er lurt å få folk som KAN det til å hjelpe deg med dette. 

Og til syvende og sist: slapp av, ikke stress - ikke overtenk. Om du er litt aktiv og oppsøker en hundeklubb, og blir med på valpekurs, så går dette helt greit av seg selv :) 

  • Like 1
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar! Det var helt sikkert 4 måneders alder det var snakk om. Godt tips å gå på utstilling ment for valper, det hjelper sikkert. Tenker det kan være lurt å vende hunden til å bli tatt på av fremmede, også i forbindelse med veterinær. 

Det er vanskelig å ikke overtenke når det 1000 ting valpen skal lære :ahappy:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når du får valpen, og den har fått landet litt i heimen, er et hett tips å starte en tråd her på Hundesonen og spørre om det er noen bergensere her på Hundesonen med greie, voksne hunder som kan tenke seg å møte deg for et lite treff. Det gjorde jeg, og Milli fikk treffe verdens beste valpeonkel Harly (Mokken sin). :wub:

Forøvrig var det også hun som introduserte meg for Bergen Hundehall...veldig godt treningsmiljø :wub:

Når det er sagt: Milli på nå 3 år har blitt en trygg og god hund for valper å treffe... Ettåringen Iba er foreløpig ...ja...ett år... og er foreløpig ingen kandidat for frilek/treff med valper...

Altså: bare å gi beskjed når det blir aktuelt :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

18 timer siden, Ingidano skrev:

Det er sikkert flere plasser å trene, men eg har god erfaring med collieklubben sin utstillingstrening på Kokstad/Sparkjøp. Valpen får treffe både folk og hunder der (mange raser og størrelser, ikke bare collie). Søk opp NCK Vestlandet på facebook, så ser du når treningene er :)

Kokstad kommer man seg til med bybanen og, høres ikke dumt ut. Får sjekke det ut, takk for tips!

6 timer siden, Zappa skrev:

Når du får valpen, og den har fått landet litt i heimen, er et hett tips å starte en tråd her på Hundesonen og spørre om det er noen bergensere her på Hundesonen med greie, voksne hunder som kan tenke seg å møte deg for et lite treff. Det gjorde jeg, og Milli fikk treffe verdens beste valpeonkel Harly (Mokken sin). :wub:

Forøvrig var det også hun som introduserte meg for Bergen Hundehall...veldig godt treningsmiljø :wub:

Når det er sagt: Milli på nå 3 år har blitt en trygg og god hund for valper å treffe... Ettåringen Iba er foreløpig ...ja...ett år... og er foreløpig ingen kandidat for frilek/treff med valper...

Altså: bare å gi beskjed når det blir aktuelt :ahappy:

Ok, tusen takk for råd, og for hyggelig tilbud! Det er snakk om valp til sommeren, så det er enda en stund til. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...