Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Heisann ?

Jeg lurer på om noen har erfaring med chihuahua og baby? Har lest mye forskjellig på nette og mye negativt. Vi skal ha første baby i Juli og har en chi-gutt på 1år og en jente på nesten 2 år. Vi har to tibetansk spaniel tisper også. 

Har ikke før merket noe aggresivitet med unger heller. Men har ikke hatt de rundt spedbarn. 

Men nå tenker jeg på selve hunden. Vi vet at barn ikke skal plage eller rive i hunden, la den få fred når den ønsker det.

For jeg ser mange ikke selger til barnefamilier og mange gjør det. Står heller ikke barnevennelig i rase-beskrivelsen. Men ellers er det gode hunder. Blir brukt som hunder med tur 1time daglig og hjernetrim og hele pakken :) Aldri behandlet dem som babyer, bruker genser når det er kaldt ute. 

Så håper på noen gode og seriøse svar og noen som har det selv så kan dele erfaring med meg :D 

 

Tusen Takk på forhånd. :) 

 

 

 

Skrevet

Alle stødige hunder er fine familiehunder. Det eneste jeg ville tenkt pp med veldig små hunder er hunden selv oppi det hele, barn kan være både voldsomme og uheldige, og små hunder er jo mindre da, og potensielt tåler mindre om de blir falt på osv. Men om hundene dine tåler/liker barn er nok helt avhengig av dem som individ og du får nok bare vente å se. Men som sagt, er de normalt skrudd sammen mentalt så er det ingen grunn til å forvente at det ikke går bra.

Skrevet

Jeg kan bare svare for min chi. Hun er veldig glad i barn, i alle aldre, selv om vi ikke har barn selv. Vi fikk en niese for et år siden, og Ayla elsker lille tulla. Og tulla elsker Ayla. De ble glade i hverandre fra de møtte hverandre i sommer for første gang. Før det fikk ikke Ayla hilse på babyen.

Jeg tror hvorvidt en hund, uansett rase, liker barn er delt mellom iboende kvalitet og erfaring. For Aylas del, hadde hun en iboende disposisjon for å like barn, hun elsket dem fra første øyeblikk, og har gjort det siden. Hun har vært rundt barn fra 2-år alder så lenge vi hatt henne, dog ikke på daglig basis. Som du sier, er ikke chihuahuaer kjent for å være spesielt glade i barn, de føler seg lett trua, men det er altså individuelle forskjeller.

Hvis jeg var deg, ville jeg oppsøkt barn og sett hvordan hundene reagerer. Sørg for å hilse på hundevante barn, slik at erfaringene blir gode. Og begynn med litt eldre barn, som er mer forutsigbare for hundene, og jobb deg nedover i alder. Da får du både sett hvordan hundene reagerer, og du får startet prosessen med tilvenning og gode erfaringer. 

Skrevet
8 timer siden, Lene_S skrev:

Jeg kan bare svare for min chi. Hun er veldig glad i barn, i alle aldre, selv om vi ikke har barn selv. Vi fikk en niese for et år siden, og Ayla elsker lille tulla. Og tulla elsker Ayla. De ble glade i hverandre fra de møtte hverandre i sommer for første gang. Før det fikk ikke Ayla hilse på babyen.

Jeg tror hvorvidt en hund, uansett rase, liker barn er delt mellom iboende kvalitet og erfaring. For Aylas del, hadde hun en iboende disposisjon for å like barn, hun elsket dem fra første øyeblikk, og har gjort det siden. Hun har vært rundt barn fra 2-år alder så lenge vi hatt henne, dog ikke på daglig basis. Som du sier, er ikke chihuahuaer kjent for å være spesielt glade i barn, de føler seg lett trua, men det er altså individuelle forskjeller.

Hvis jeg var deg, ville jeg oppsøkt barn og sett hvordan hundene reagerer. Sørg for å hilse på hundevante barn, slik at erfaringene blir gode. Og begynn med litt eldre barn, som er mer forutsigbare for hundene, og jobb deg nedover i alder. Da får du både sett hvordan hundene reagerer, og du får startet prosessen med tilvenning og gode erfaringer. 

Ja, for de to chi-ene er litt forskjellige. Den ene løper bort til alle og vil hilse, alltså tispa.. Mens han andre er ganske skeptisk til folk og vil ikke hilse. Sliter med bjeffing på folk når jeg er ut på tur med han. Han er godt sosialiserte men leste det kunne ligge i AVL de bjeffe genene. For jeg spurte oppdretter og hun sa hun hadde ingen anelse om hvordan dette kunne fåes av.  Hun hadde vist veldig gneldrete selv. Men så er han og veldig skeptisk! Vil ikke hilse på folk, eller familiene går greit. Men stopper avogtil barn og spør om å klappe. Men de 3 andre hundene står og elsker det, mens gutten vil som regel ikke bort. Merker han spesielt bjeffer ut på tur nå folk ser f.eks på hundene. Men har lenge lurt på hvilken grunn dette er. Er det at han vokter eller er han redd folk ? 

Men kan det være annerledes om det kommer en inn i familien? Har alltid gått fint og tatt inn andre dyr. 

Skrevet
3 timer siden, anonym2323 skrev:

Ja, for de to chi-ene er litt forskjellige. Den ene løper bort til alle og vil hilse, alltså tispa.. Mens han andre er ganske skeptisk til folk og vil ikke hilse. Sliter med bjeffing på folk når jeg er ut på tur med han. Han er godt sosialiserte men leste det kunne ligge i AVL de bjeffe genene. For jeg spurte oppdretter og hun sa hun hadde ingen anelse om hvordan dette kunne fåes av.  Hun hadde vist veldig gneldrete selv. Men så er han og veldig skeptisk! Vil ikke hilse på folk, eller familiene går greit. Men stopper avogtil barn og spør om å klappe. Men de 3 andre hundene står og elsker det, mens gutten vil som regel ikke bort. Merker han spesielt bjeffer ut på tur nå folk ser f.eks på hundene. Men har lenge lurt på hvilken grunn dette er. Er det at han vokter eller er han redd folk ? 

Men kan det være annerledes om det kommer en inn i familien? Har alltid gått fint og tatt inn andre dyr. 

Chihuahuaer har jo et rykte på seg for å være små gneldrebikkjer, og det har nok ikke oppstått i løse lufta. Så mange av dem gneldrer på folk, og da ligger mye i genene. Den mest logiske grunnen for bjeffinga er, for meg, frykt, altså at de føler seg truet. Antakelig pga størrelsen, tenker jeg.

Slik bjeffing er jo et forsøk på å jage bort noe, og det belønner seg selv når man er ute fordi man går videre og det som var skummelt tilsynelatende ble skremt bort. Altså funka metoden, tror hunden, selv om det egentlig ikke hadde med bjeffinga å gjøre. Og dermed er det heller ikke så enkelt å trene bort, for man får jo ikke folk til å stå og glo til bikkja roer seg når man er ute på tur, det kan vi heller ikke forventa at folk skal gidde å gjøre. Selv om jeg gjør mitt for å bidra, jeg stopper når jeg ser noen prøver å roe ned en hund, enten det er iver eller frykt. Om det hjelper så mye, aner jeg ikke, men jeg prøver nå i hvert fall ;)
Samme selvforsterkinga skjer også hjemme, da folk eller dyr passerer, og bikkja tror det er den som har jaget dem bort. 

Hvordan det går med et barn i familien, er umulig å spå. Det kan slå begge veier. Var derfor jeg forslo å teste ut litt på forhånd, og kickstarte prosessen med tilvenning til nytt familiemedlem med andres barn. Selvsagt nøye kontrollert og passet på av deg, men det skjønte du sikkert ;)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...