Gå til innhold
Hundesonen.no

Lydighetstrening på jakthund!


JohnnyIrish
 Share

Recommended Posts

På ‎10‎.‎07‎.‎2018 at 11:08 AM, JohnnyIrish skrev:

 

.

Slik spot sier over meg her, så er det kanskje noe forskjell på hunder, men de fleste hunder kan jobbes med. Og vår hund har vi opplevd at har blokkert oss med den minste forstyrrelse.

Angående sitt øvelser, så har vi jobbet mest i kobbelet, og på tur på nye plasser i kobbelet. Ved provokasjoner så går sitten noe tregt og må korrigeres (liten dytt på rumpa) for at han skal sette seg. Dersom fokuset er på meg og han vet jeg har godbiter så smeller han ofte raskt stumpen ned. Dette, blant annet har fått meg til å stille spørsmålet om dette er en brukshund verdig i det hele tatt, om jeg heller burde bruke energien min andre plasser.

Det er ikke "kanskje noe forskjell på hunder", det er kjempestore forskjeller på hunder både innad i rasene, og raser i mellom.  Det er store forskjeller i egenskapene, terskelverdiene på egenskapene, reaksjonsmønstre, nervestatus, læringsmottagelighet osv.  Men alle hunder kan det jobbes med så fremt det ikke er store mentale brister etc. 

Min nåværende stående fuglehund er den vanskeligste hunden jeg har hatt, og jeg er glad for at det ikke er min første hund.  Men jeg har funnet frem til de belønningene som har verdi for han, men jeg har også funnet frem til den straffen som har vært nødvendig. Uten disse straffetiltakene hadde jeg ikke nådd inn, og hatt såpass god kontroll som jeg har nå.  Men det har vært masse jobbing!  Når du skriver:  "Dersom fokuset er på meg og han vet at jeg har godbiter -------", så har du brukt godbiter som forsterker på feil måte.  De aller fleste behersker ikke kun positiv forsterkning på en fuglehund.  Bruk en kombinasjon av belønning og straff.  Belønn (forsterk) det du vil ha mer av, og straff det du vil ha mindre av.  Slik har jeg trent alle mine (og andres) fuglehunder, og det fungerer!  Husk at det er stor forskjell på hvordan vi bruker fuglehunder kontra mange andre hunder.  En fuglehund skal fungere på langt hold, 200 - 300 m,  og i fjellet har vi ikke kontroll på alle fristelsene og forsterkerne.  En fuglehund skal smelle rævva i bakken 200 m unna eier hvis den støkker et rypekull.  Det er ikke mange andre hunder som det settes slike krav til.   Hundetrening sammenlignes av og til med trening av delfiner, og at delfinene trenes utelukkende positivt.  Denne sammenligningen blir feil, fordi delfinene befinner seg i et sterilt basseng hvor vi kontrollerer forsterkerne.  Hvis delfinene ikke gjør som vi vil kan vi bare fjerne forsterkerne... 

Jeg er helt sikker på at hunden din er trenbar uten kastrering! :)

Endret av spot
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

On 10.7.2018 at 11:30 AM, JohnnyIrish said:

Vi har trent 2-3 ganger a-10-30 minutter hver dag. Mye på innkalling, gå pent i bånd og sitt (stopp) kommando, for å ha ett lykkelig jakthund/familiehund forhold. Mye av treningen har foregått innendørs, da det som oftest var den eneste plassen med små nok distraksjoner som gjorde han trenbar i en lang periode.

Fra erfarne hundefolk (bor i ett bredt fuglehundmiljø) så skryter de veldig av vår påståvilje og ønske om å få dette til, da vi trener mange ganger mer enn noen andre gjør i nærheten (selv om de har høyt premierte jakthunder). 

Vi går dessuten ofte turer på ett jorde hvor han løper fritt på ca 8 mål. Og ukentlig på toppturer hvor han drar i trekksele. I disse øktene prøver jeg også å ta en 5 minutter med lydighetstrening dersom jeg når igjennom. Ute på turer så har det visst seg at han har ett sinnsykt høyt byttebegjær, noe som gjør provokasjon av kortflyvende fugler uimotståelig.

Selv føler jeg spørsmålet er om det er verdt det å ha hund når man får så dårlig betalt for det.

 

 

Jeg ser at noen tipset dere om å ta en sykkeltur før hver eneste trening, men jeg er uenig. Om dere har en fuglehund med ekstremt høye forventninger til å være ute, så ville jeg heller ha forsøkt å senke forventningene til det å være utendørs. Selvsagt trenger setteren ekstremt mye fysisk trening, men ut fra det du skrives så tenker jeg at dere trenger MINST like mye ro-trening! Begynn med å sette deg på trappen utenfor huset, og sitt der i 20 minutter. Deretter kan hunden få en krevende fysisk tur. Du bør sette av minst 20-30 minutter hver eneste dag til å absolutt ikke gjøre noen ting når dere er utendørs. Ha ro-trening i skogen, ved et busstopp, sett deg på en cafè, og la hunden kjede seg, og belønn han for å ta kontakt når han omsider roer seg. En stresset setter er sjeldent mottakelig for godbiter. 

 

Har du forsøkt å opparbeide en annen belønning enn bare godbiter? For eksempel drakamp, eller en lek som trigger jaktinstinktet? Min egen setter er totalt uinteressert i godbiter, mens sommerfugler, fluer og fugler er meningen med livet. Vi har en lang fille med kaninskinn i enden som er noe av det eneste som fungerer som belønning, men da må vi være 100% engasjerte i leken og leke på en måte som trigger jageinstinktet. 


Til sist vil jeg anbefale at dere melder dere på et kurs. Selv om det garantert føles håpløst fordi de andre kursdeltagernes laborador/puddel/border collie går gjennom ild og vann for litt leverpostei og oppmuntrende ord, så vil dere garantert få noe utbytte av det dersom instruktøren er dyktig. Men dere må jobbe i deres eget tempo, ha hyppige pauser og arbeide på en avstand som gjør at hunden din mestrer det. 

 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skrives mange gode, generelle råd her, men dessverre tror jeg ikke så mange hjelper på akkurat denne hunden.  På meg virker det som om hunden gir beng i eieren sin. Det jeg tror er hovedproblemet her er at hunden har ingen respekt for eier. Atferd endrer seg pga konsekvensene, og hunden må lære at det også finnes en negativ reaksjon fra eier, og ikke bare godbiter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 10. juli 2018 at 11:08 AM, JohnnyIrish skrev:

Okey, for å komme med en oppdatering her så har vi nå vært innom profesjonelle, vi har til og med hatt han på dagtid hos profesjonelle som har trent han både fysisk og mentalt. Men disse fikk det heller ikke til. Og da fikk vi anbefaling om å teste kastrering.

Så nå prøver vi kjemisk kastrering. Han fikk en chip for en uke siden, og vi vil se det an i løpet av høsten. Dersom det nå ikke blir tegn til forbedring nå så var det nok ikke meninga at denne hunden skulle komme til oss i det hele tatt.

Slik spot sier over meg her, så er det kanskje noe forskjell på hunder, men de fleste hunder kan jobbes med. Og vår hund har vi opplevd at har blokkert oss med den minste forstyrrelse.

Angående sitt øvelser, så har vi jobbet mest i kobbelet, og på tur på nye plasser i kobbelet. Ved provokasjoner så går sitten noe tregt og må korrigeres (liten dytt på rumpa) for at han skal sette seg. Dersom fokuset er på meg og han vet jeg har godbiter så smeller han ofte raskt stumpen ned. Dette, blant annet har fått meg til å stille spørsmålet om dette er en brukshund verdig i det hele tatt, om jeg heller burde bruke energien min andre plasser.

Du skriver at hunden har vært hos profesjonelle. Er dette profesjonelle fuglehundinstruktører som har det som yrke å trene fuglehunder?  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 minutes ago, spot said:

Det skrives mange gode, generelle råd her, men dessverre tror jeg ikke så mange hjelper på akkurat denne hunden.  På meg virker det som om hunden gir beng i eieren sin. Det jeg tror er hovedproblemet her er at hunden har ingen respekt for eier. Atferd endrer seg pga konsekvensene, og hunden må lære at det også finnes en negativ reaksjon fra eier, og ikke bare godbiter.

Går også an å bygge relasjoner mellom individer uten å banke de inn i underdanighet. Man kan knytte bånd uten knyttneve. IMO endrer atferd seg etter motivasjon, ikke utelukkende konsekvenser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

Går også an å bygge relasjoner mellom individer uten å banke de inn i underdanighet. Man kan knytte bånd uten knyttneve. IMO endrer atferd seg etter motivasjon, ikke utelukkende konsekvenser.

Jeg vet ikke hvor du tar verken "å banke de" eller "knyttneve" fra... Straff er langt mer nyansert og kan fint være langt mildere enn slike tåpelige påstander, men OK, du om det. Personlig har jeg intet behov for å bruke brutale metoder. Forøvrig henger konsekvenser sammen med motivasjon :)

Endret av spot
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, spot said:

Jeg vet ikke hvor du tar verken "å banke de" eller "knyttneve" fra... Straff er langt mer nyansert og kan fint være langt mildere enn slike tåpelige påstander, men OK, du om det. Personlig har jeg intet behov for å bruke brutale metoder

Tydeligvis er ditt "sanne jeg" noen som har mye behov for å hevde seg, siden det ikke går an å uttrykke seg uten å drive med persondebatt...

Å få en negativ reaksjon fra eier i sammenheng med "konsekvens" er stort sett forbundet med det ovenfor - men i stedet for å bare drive med pissekonkuransse, så kan du jo heller gjøre rede for hva du mente :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

 

Å få en negativ reaksjon fra eier i sammenheng med "konsekvens" er stort sett forbundet med det ovenfor - men i stedet for å bare drive med pissekonkuransse, så kan du jo heller gjøre rede for hva du mente :) 

Det er jeg helt uenig med deg i!  Jeg vet ikke hvor du tar slikt i fra og hvilket hundemiljø du referer til, men det er jo ganske så typisk at hundeiere vet egentlig ikke hva straff er.  Straff kan være et kremt, et nei, et strengt kroppsspråk, streng, "lukket" mimikk, et napp i båndet, tilbakeholdelse av et gode osv.  Får vi mindre atferd har vårt tiltak virket som straff, og det er hunden som bestemmer.  Det vi kan gjøre er å observere og analysere hunden.  Hva som trengs i dette tilfelle vet jeg så klart ikke da jeg ikke har sett hund og eier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder er egentlig ganske enkle; de jobber enten for å unngå straff, eller for å oppnå belønning. Men de kan faktisk ikke gjøre begge deler samtidig. Så avanserte er de ikke i hodet. Så får man vel selv velge hva man vil basere forholdet til hunden sin på, innenfor rammene av lovverket.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

29 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Hunder er egentlig ganske enkle; de jobber enten for å unngå straff, eller for å oppnå belønning. Men de kan faktisk ikke gjøre begge deler samtidig. Så avanserte er de ikke i hodet. Så får man vel selv velge hva man vil basere forholdet til hunden sin på, innenfor rammene av lovverket.

Det er jo helt riktig. Der og da er en hunds atferd kun styrt av en konsekvens av gange, men man kan fint kombinere belønning og straff. Det er jo den mest vanlige formen for hundetrening. Og om man straffer en eller annen uønsket atferd så betyr ikke det at hele hundens liv ellers består i å unngå ubehag. 

Endret av spot
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, spot said:

Det er jo den mest vanlige formen for hundetrening.

Det er vel derfor det heter "moderne hundetrening" når man bruker nye forskningsresultater for å bygge bedre relasjoner med hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Kangerlussuaq skrev:

Det er vel derfor det heter "moderne hundetrening" når man bruker nye forskningsresultater for å bygge bedre relasjoner med hunden.

Ja man kan gjerne kalle den mest vanlige metoden hvor man kombinerer belønning og straff - altså tradisjonell hundetrening- for moderne hundetrening for min del, spiller ingen rolle det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutes ago, spot said:

Ja man kan gjerne kalle den mest vanlige metoden hvor man kombinerer belønning og straff - altså tradisjonell hundetrening- for moderne hundetrening for min del, spiller ingen rolle det...

Tror du misforstod meg fullstendig, men men. Hvis du ikke kjenner til hverken gruppa eller begrepet "moderne hundetrening" så lar jeg det ligge ved det :ahappy: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Kangerlussuaq skrev:

Tror du misforstod meg fullstendig, men men. Hvis du ikke kjenner til hverken gruppa eller begrepet "moderne hundetrening" så lar jeg det ligge ved det :ahappy: 

Nei jeg misforstod intet, joa kjenner til begge deler... Det var nok du som ikke tok poenget? Men samma det

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
On 7/11/2018 at 3:34 PM, spot said:

Du skriver at hunden har vært hos profesjonelle. Er dette profesjonelle fuglehundinstruktører som har det som yrke å trene fuglehunder?  

Ja det er det, og den siste anbefalte kastering som en utvei for å få bukt med seksuell atferd. Når det gjelder respekten så analyserer jeg hunden slik at dersom omgivelsenes distraksjon er store nok så gir han beng. Nå er det slik at vi har fått oss en jakthund som skulle brukes på jakt, og hunden har ett sykt innstinkt, slik at han er på jakt med en gang vi går ned langs veien da det er mye småfugler og vadefugler som bruker jordet her til rasteplass. Jeg innser selvfølgelig at disse distraksjonene er altfor store til at hunden kan lykkes i treningen på dette stadiet. Han er nå 18 måneder, og ikke særlig preget på ryper eller skogsfugl enda, mye mulig dette bedrer seg når han finner ut hva han skal jakte?

 

Ellers har vi nå jobbet mye med restrained recalls, hvor han lykkes mer eller mindre 9,5 av 10 ganger og er super gira for å lykkes. Vi trener mye sitt i kobbel på tur, men her igjen når vi går forbi andre dyr som han anser som jagbart så setter han seg fordi han vet han er i kobbel og har generelt lite kontakt.

 

Når vi er på hundejordet (inngjerdet område) og han får springe løs, er han særdeles opptatt av å vite hvor jeg er hen til enhver tid, og når han har løpt ifra seg kan vi ta ett par repitisjoner på sitt uten kobbel hvor han faktisk lystrer. Men dette er først når han har sjekket at der ikke er noe mer interessant på jordet å oppta tiden sin med.

 

Generellt sett så kommanderer jeg han en gang, dersom han ikke lystrer korrigerer jeg med min tilstedeværelse og stemmebruk. Dersom han gjør det jeg ber han om får han ros og belønning. Dette fungerer godt hjemme og ute på gårdsplassen vår. Men ute blant villt og i nye situasjoner så gir han hverken kontakt (ser etter fuglene framfor på vegen) eller tar godbiter. Føler vel slikt at det er en umulig oppgave å sloss mot omgivelsene da han er en fuglehund, og vet han vil gå på fugl (og annet vilt). Slik jeg leser det i litteraturen til "moderne" fuglehundtrenere er det snakk om å skape flyt, slik at hunden responderer spontant uten å tenke over det. Men igjen føler jeg at hele opplegget mangler litt den respekt biten som gjør at jeg kan føle meg trygg på hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, JohnnyIrish skrev:

Ja det er det, og den siste anbefalte kastering som en utvei for å få bukt med seksuell atferd. Når det gjelder respekten så analyserer jeg hunden slik at dersom omgivelsenes distraksjon er store nok så gir han beng. Nå er det slik at vi har fått oss en jakthund som skulle brukes på jakt, og hunden har ett sykt innstinkt, slik at han er på jakt med en gang vi går ned langs veien da det er mye småfugler og vadefugler som bruker jordet her til rasteplass. Jeg innser selvfølgelig at disse distraksjonene er altfor store til at hunden kan lykkes i treningen på dette stadiet. Han er nå 18 måneder, og ikke særlig preget på ryper eller skogsfugl enda, mye mulig dette bedrer seg når han finner ut hva han skal jakte?

 

Ellers har vi nå jobbet mye med restrained recalls, hvor han lykkes mer eller mindre 9,5 av 10 ganger og er super gira for å lykkes. Vi trener mye sitt i kobbel på tur, men her igjen når vi går forbi andre dyr som han anser som jagbart så setter han seg fordi han vet han er i kobbel og har generelt lite kontakt.

 

Når vi er på hundejordet (inngjerdet område) og han får springe løs, er han særdeles opptatt av å vite hvor jeg er hen til enhver tid, og når han har løpt ifra seg kan vi ta ett par repitisjoner på sitt uten kobbel hvor han faktisk lystrer. Men dette er først når han har sjekket at der ikke er noe mer interessant på jordet å oppta tiden sin med.

 

Generellt sett så kommanderer jeg han en gang, dersom han ikke lystrer korrigerer jeg med min tilstedeværelse og stemmebruk. Dersom han gjør det jeg ber han om får han ros og belønning. Dette fungerer godt hjemme og ute på gårdsplassen vår. Men ute blant villt og i nye situasjoner så gir han hverken kontakt (ser etter fuglene framfor på vegen) eller tar godbiter. Føler vel slikt at det er en umulig oppgave å sloss mot omgivelsene da han er en fuglehund, og vet han vil gå på fugl (og annet vilt). Slik jeg leser det i litteraturen til "moderne" fuglehundtrenere er det snakk om å skape flyt, slik at hunden responderer spontant uten å tenke over det. Men igjen føler jeg at hele opplegget mangler litt den respekt biten som gjør at jeg kan føle meg trygg på hunden.

Jeg har trent mange fuglehunder, både egne og andres.  På meg virker dette egentlig som en ganske vanlig fuglehund, og det var derfor jeg skrev dette lenger opp:

Det skrives mange gode, generelle råd her, men dessverre tror jeg ikke så mange hjelper på akkurat denne hunden.  På meg virker det som om hunden gir beng i eieren sin. Det jeg tror er hovedproblemet her er at hunden har ingen respekt for eier. Atferd endrer seg pga konsekvensene, og hunden må lære at det også finnes en negativ reaksjon fra eier, og ikke bare godbiter.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, spot said:

Jeg har trent mange fuglehunder, både egne og andres.  På meg virker dette egentlig som en ganske vanlig fuglehund, og det var derfor jeg skrev dette lenger opp:

Det skrives mange gode, generelle råd her, men dessverre tror jeg ikke så mange hjelper på akkurat denne hunden.  På meg virker det som om hunden gir beng i eieren sin. Det jeg tror er hovedproblemet her er at hunden har ingen respekt for eier. Atferd endrer seg pga konsekvensene, og hunden må lære at det også finnes en negativ reaksjon fra eier, og ikke bare godbiter.

 

Har du da noen tips til hvordan jeg kan oppnå den relasjonen med hunden min som jeg søker etter? For øyeblikket så føler jeg jo at kontrollen ute i marka er det eneste som mangler med denne hunden til å være en god hund (uten at jeg har sjekket hvordan han fungerer på jakt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, JohnnyIrish skrev:

Har du da noen tips til hvordan jeg kan oppnå den relasjonen med hunden min som jeg søker etter? For øyeblikket så føler jeg jo at kontrollen ute i marka er det eneste som mangler med denne hunden til å være en god hund (uten at jeg har sjekket hvordan han fungerer på jakt).

Ikke uten å se deg og hunden sammen.  Vanskelig å gi noen konkrete råd uten å se hunden live.  Men kan jo si det generelt slik; belønn atferd du vil ha mer av, og straff atferd som du vil ha mindre av.  Du må være villig til å korrigere hunden, men det må selvsagt gjøres riktig både timing og intensitet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. jeg har slitt litt med det samme med min tispe som nå er 3år.. Ho ga totalt **** i meg så fort ho var løs, helt til vi var på jakt vel og merke, brått kunne hunden høre på det minste vink. Men i all annen trening, så var det lite gøy så fort man glapp båndet, mista leka osv.. Da ho bikka 2,5år, så ble det en helt annen hund, nå kan ho gå løs så og si overalt uten å tulle (hender man må kremte litt innimellom da :P ) 

Nå har jeg en fjortis hannhund på 1år, som er igjennom samme *******, bare hakket verre, da han er enda verre på å respondere på godbiter, lek og ros. Han var veldig lett og fin å jobbe med helt til sommern nå. Mister man båndet hans, så er det bare å vente gitt... Så kjører på med konsekvent langline, så han aldri vil slippe unna om jeg kaller han inn (typ drar han bare inn hvis han ikke vil). 

Men av tidligere erfaringer med diverse fuglehunder jeg har vokst opp med, så er det bare å fortsette å trene hardnakka på sitt, og brått så detter poletten ned, og man ser all arbeidet man har lagt i kreket :P 

Skal legge til atter jeg aldri har brukt noen hardere straff enn typ kremting, nei, og hale inn bikkja i langline. Selvom diverse fuglehundfolk sier jeg må ta i hardere, men jeg ønsker ikke å gjøre hundene mine hardere å dressere, og jeg ser det funker med de mykere metodene også :) Alt dette tidsjaget med å ha unghundene klare for diverse prøver, syns jeg funker dårlig, bedre å heller vente til hunden er moden nok, og man kan beholde en god relasjon med hunden også :) 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...