Gå til innhold
Hundesonen.no

Dachs som familiehund til turer i fjellet og på ski


Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Vi har nettopp meldt oss inn i forumet her fordi vi har så veldig lyst på en liten hund. Vi synes langhåret dachs er fantastisk fine hunder, men lurer på om en slik vil kunne passe inn i vår familie. Vi er en familie på fem, tre av oss er tenåringer. Fra før har vi to marsvin og en katt som er svært selvstendig og mye ute.

Vi lurer på:

- kan en dachs bli med på 3-4 timers lange turer i fjellet og kan de kan gå i preparert skiløype i opptil 3 timer?

- kan de bli vant til å være med på båt?

- hvor mange lufteturer trenger de pr. dag

- hvor lenge kan de være hjemme alene mtp at vi er på jobb og skole deler av dagen

- hvordan er de i forhold til andre hunder, er de ofte redde?

- hva med at vi har katt i huset fra før?

- vi har lyst til å reise på utlandsferie av og til, er det best og ha hunden hos venner eller er kan den ha det fint hos kennel?

- er det best å ha den i bur ved bilkjøring eller kan den sitte i fanget til passasjer med belte på?

Hilsen

familie som ønsker seg en liten hund

 

Skrevet (endret)

Jeg har hatt mange fordommer mot dachser, men etter å ha blitt kjent med et par har jeg virkelig fått sansen for dem. Om dere er nøye med oppdretter og får en hund etter trygge og friske foreldre så er det en herlig hund!

De kan fint være med på lange turer og bli vent til å være med på båt.

Som hovedregel mener jeg at alle hunder bør ha minst en times aktivisering hver dag, enten i form av tur eller søk, triks, lydighetstrening osv. I tillegg må den såklart ha kortere tisseturer minimum morgen og kveld. Det første halvåret må den nok ut oftere, i valpetiden har jeg vært ute med hundene omtrent annehver time eller så på dagtid, og kanskje en gang eller to i løpet av natten også. Etter noen uker sover de som oftest hele natten, men må ut oftere på dagen til de har lært å holde seg.

Dachser er nok ikke mer redde enn andre hunder, men det er viktig å være nøye med oppdretter og få en hund etter trygge foreldre. Dersom foreldrene er nervøse går dette ofte i arv, både genetisk og gjennom påvirkning fra moren i valpekassen.

Dersom hunden blir vant til katt fra valpestadiet (og katten er grei) går det som oftest bra. Pass på at katten har et trygt sted for å komme unna valpen og ikke blir plaget.

De fleste hunder har det helt fint på kennel, men jeg synes jo det er bedre å ha de hos venner og familie, hvis dere har noen som har anledning. Da får den som oftest mer selskap og får være i et hjemmemiljø som den er vant til, i stedet for i et bur for seg selv i et potensielt stressende miljø.

Det absolutt tryggeste ved bilkjøring er et solid bilbur, slik at risikoen for skade både for hunden og andre er minst mulig. Sele er mindre trygt, men det beste alternativet om man ikke har plass til bur, eller hunden blir bilsyk f.eks.

@Pringlenkan litt mer om dachs, selv om det er mest de andre variantene.

 

Endret av simira
Skrevet

Simira sier nok det meste :) Men en liten rettelse: noen av dachshundrasene ER mer redde enn andre hunder. Dachs er ikke en rase, men 9 ulike. Størst utfordringer på mentalitet finner man hos de små variantene, da særlig langhår dverg og kanin. Men det er også MYE rusk på langhår normal. Det finnes dog absolutt trivelige langhår også. Velg oppdretter og foreldredyr med stor omhu, så får dere en trivelig familiehund som er med på all den aktiviteten dere ønsker :)

  • Like 1
Skrevet
Just now, Pringlen said:

Simira sier nok det meste :) Men en liten rettelse: noen av dachshundrasene ER mer redde enn andre hunder. Dachs er ikke en rase, men 9 ulike. Størst utfordringer på mentalitet finner man hos de små variantene, da særlig langhår dverg og kanin. Men det er også MYE rusk på langhår normal. Det finnes dog absolutt trivelige langhår også. Velg oppdretter og foreldredyr med stor omhu, så får dere en trivelig familiehund som er med på all den aktiviteten dere ønsker :)

Litt feil formulering fra min side, jeg mente at man finner mer og mindre trygge både individer og raser ellers også, at det er ikke er noe spesielt for dachs som sådan. Men langhår er vel av de mer utsatte ja.

  • Like 1
Skrevet

Så koselig at dere ønsker dachs. Jeg har kjent dachser hele livet siden besteforeldrene mine alltid har hatt det, langhåret dvergdachs. Helt fantastiske hunder med enorm personlighet, og virkelig store hunder i liten kropp.  

Alle de 4 jeg har kjent har vært veldig lette å ha med å gjøre. Ikke ekstremt krevende på noen måte. Alle 4 har kunnet gå løse, og har hele livet gått løs døgnet rundt på hyttetomta i når de er der. Bjeffer når det kommer folk, men ellers ikke så veldig mye. Så veldig enkle hunder å ha med å gjøre.  Vet ikke om dette gjelder alle, men det er hvertfall min erfaring.  Alle 4 har kunnet vært alene hjemme, men har vært med på jobb hver dag alltid. Jeg tipper standard er mer krevende og sikkert har mer jaktinstinkt.

Eneste er at siste har utviklet en usikkerhet mot både nye mennesker og andre hunder, helt uten noen spesiell grunn, og hun har blitt veldig bjeffete ute. Usikker på om dette er genetisk eller skyldes manglende sosialisering. Forutenom denne usikkerheten er hun en fantastisk hund. Men ja som Pringlen sier er det viktig å finne en god oppdretter med trivelige hunder. Ta dere en tur på utstilling og prat med eiere :) Dersom dere bor i Oslo-området skal det være dachseutstilling her i august. Da samles masse nydelige dachser!

Skrevet (endret)

Tusen takk for svar dere:) Da skjønner jeg at noe av det viktigste er å se etter foreldre som er trygge. Er det noen spesielle ting vi kan gjøre eller undersøke nærmere før vi bestemmer oss for hvor vi skal kjøpe? En oppdretter kan vel bare si at foreldrene er rolige uten at det er noen garanti for det? Finnes det f.eks papirer fra utstillinger osv. som kan si noe om foreldrenes lynne?

Endret av BC45
Skrevet
Akkurat nå, BC45 skrev:

Tusen takk for svar dere:) Da skjønner jeg at noe av det viktigste er å se etter foreldre som er trygge. Er det noen spesielle ting vi kan gjøre eller undersøke nærmere før vi bestemmer oss for hvor vi skal kjøpe? En oppdretter kan vel bare si at foreldrene er rolige uten at det er noen garanti for det? Finnes det f.eks papirer fra utstillinger osv. som kan si noe om foreldrenes lynne?

Det beste er nok å besøke oppdretter og treffe foreldrene selv. Det kan være litt vanskelig å treffe far, men mor skal du kunne møte. Spør gjerne oppdretter hvordan hundene er med fremmede mennesker og andre hunder. Varsellampene bør blinke om oppdretter sier noe som "De kan være litt reserverte i starten før de blir kjent" eller "de er reserverte mot fremmede". En ekte reservert hund er det ikke noe i veien med, men mange bruker reservert som et penere ord for usikker. 

  • Like 2
Skrevet

Utstillingspremeringer sier desverre ingenting. Og ja, oppdretterene kommer til å si at foreldrene er trygge og fine. Du må nesten møte dem selv. Far kan oftest bli vanskelig å møte. Men mor er viktig! Dra på besøk, hils på mor og oppdretters øvrige hunder. Om du ikke får hilse på alle, bør varsellampene blinke. Og ikke kjøp bortforklaringer om at mor reagerer slik eller sånn fordi hun har valper. Det er generelt mye lyd i langhår, men uhemmet kakling sier litt om hundene, og de bør kunne roe seg raskt selv om det kommer besøk. Valpeformidler i NDF er forøvrig selv langhårsoppdretter, så det kan være et greit sted å begynne med en henvendelse dit.

Skrevet

Vær også obs på at dachs (som regel) har mye jaktinstinkt, og marsvinene kan leve farlig dersom dere ikke passer godt på.
Ellers signerer jeg det de andre sier ovenfor her. gjør grundig research før dere går til anskaffelse av nytt familiemedlem, det er en del "skrot-mentalitet" på dachs, og særlig på langhår synes jeg. Angstbitere og generelt dårlig gemytt ser vi veldig mye av på jobb. (dyreklinikk) 

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...