Gå til innhold
Hundesonen.no

Dachs som familiehund til turer i fjellet og på ski


BC45
 Share

Recommended Posts

Hei!

Vi har nettopp meldt oss inn i forumet her fordi vi har så veldig lyst på en liten hund. Vi synes langhåret dachs er fantastisk fine hunder, men lurer på om en slik vil kunne passe inn i vår familie. Vi er en familie på fem, tre av oss er tenåringer. Fra før har vi to marsvin og en katt som er svært selvstendig og mye ute.

Vi lurer på:

- kan en dachs bli med på 3-4 timers lange turer i fjellet og kan de kan gå i preparert skiløype i opptil 3 timer?

- kan de bli vant til å være med på båt?

- hvor mange lufteturer trenger de pr. dag

- hvor lenge kan de være hjemme alene mtp at vi er på jobb og skole deler av dagen

- hvordan er de i forhold til andre hunder, er de ofte redde?

- hva med at vi har katt i huset fra før?

- vi har lyst til å reise på utlandsferie av og til, er det best og ha hunden hos venner eller er kan den ha det fint hos kennel?

- er det best å ha den i bur ved bilkjøring eller kan den sitte i fanget til passasjer med belte på?

Hilsen

familie som ønsker seg en liten hund

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt mange fordommer mot dachser, men etter å ha blitt kjent med et par har jeg virkelig fått sansen for dem. Om dere er nøye med oppdretter og får en hund etter trygge og friske foreldre så er det en herlig hund!

De kan fint være med på lange turer og bli vent til å være med på båt.

Som hovedregel mener jeg at alle hunder bør ha minst en times aktivisering hver dag, enten i form av tur eller søk, triks, lydighetstrening osv. I tillegg må den såklart ha kortere tisseturer minimum morgen og kveld. Det første halvåret må den nok ut oftere, i valpetiden har jeg vært ute med hundene omtrent annehver time eller så på dagtid, og kanskje en gang eller to i løpet av natten også. Etter noen uker sover de som oftest hele natten, men må ut oftere på dagen til de har lært å holde seg.

Dachser er nok ikke mer redde enn andre hunder, men det er viktig å være nøye med oppdretter og få en hund etter trygge foreldre. Dersom foreldrene er nervøse går dette ofte i arv, både genetisk og gjennom påvirkning fra moren i valpekassen.

Dersom hunden blir vant til katt fra valpestadiet (og katten er grei) går det som oftest bra. Pass på at katten har et trygt sted for å komme unna valpen og ikke blir plaget.

De fleste hunder har det helt fint på kennel, men jeg synes jo det er bedre å ha de hos venner og familie, hvis dere har noen som har anledning. Da får den som oftest mer selskap og får være i et hjemmemiljø som den er vant til, i stedet for i et bur for seg selv i et potensielt stressende miljø.

Det absolutt tryggeste ved bilkjøring er et solid bilbur, slik at risikoen for skade både for hunden og andre er minst mulig. Sele er mindre trygt, men det beste alternativet om man ikke har plass til bur, eller hunden blir bilsyk f.eks.

@Pringlenkan litt mer om dachs, selv om det er mest de andre variantene.

 

Endret av simira
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Simira sier nok det meste :) Men en liten rettelse: noen av dachshundrasene ER mer redde enn andre hunder. Dachs er ikke en rase, men 9 ulike. Størst utfordringer på mentalitet finner man hos de små variantene, da særlig langhår dverg og kanin. Men det er også MYE rusk på langhår normal. Det finnes dog absolutt trivelige langhår også. Velg oppdretter og foreldredyr med stor omhu, så får dere en trivelig familiehund som er med på all den aktiviteten dere ønsker :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Pringlen said:

Simira sier nok det meste :) Men en liten rettelse: noen av dachshundrasene ER mer redde enn andre hunder. Dachs er ikke en rase, men 9 ulike. Størst utfordringer på mentalitet finner man hos de små variantene, da særlig langhår dverg og kanin. Men det er også MYE rusk på langhår normal. Det finnes dog absolutt trivelige langhår også. Velg oppdretter og foreldredyr med stor omhu, så får dere en trivelig familiehund som er med på all den aktiviteten dere ønsker :)

Litt feil formulering fra min side, jeg mente at man finner mer og mindre trygge både individer og raser ellers også, at det er ikke er noe spesielt for dachs som sådan. Men langhår er vel av de mer utsatte ja.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så koselig at dere ønsker dachs. Jeg har kjent dachser hele livet siden besteforeldrene mine alltid har hatt det, langhåret dvergdachs. Helt fantastiske hunder med enorm personlighet, og virkelig store hunder i liten kropp.  

Alle de 4 jeg har kjent har vært veldig lette å ha med å gjøre. Ikke ekstremt krevende på noen måte. Alle 4 har kunnet gå løse, og har hele livet gått løs døgnet rundt på hyttetomta i når de er der. Bjeffer når det kommer folk, men ellers ikke så veldig mye. Så veldig enkle hunder å ha med å gjøre.  Vet ikke om dette gjelder alle, men det er hvertfall min erfaring.  Alle 4 har kunnet vært alene hjemme, men har vært med på jobb hver dag alltid. Jeg tipper standard er mer krevende og sikkert har mer jaktinstinkt.

Eneste er at siste har utviklet en usikkerhet mot både nye mennesker og andre hunder, helt uten noen spesiell grunn, og hun har blitt veldig bjeffete ute. Usikker på om dette er genetisk eller skyldes manglende sosialisering. Forutenom denne usikkerheten er hun en fantastisk hund. Men ja som Pringlen sier er det viktig å finne en god oppdretter med trivelige hunder. Ta dere en tur på utstilling og prat med eiere :) Dersom dere bor i Oslo-området skal det være dachseutstilling her i august. Da samles masse nydelige dachser!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar dere:) Da skjønner jeg at noe av det viktigste er å se etter foreldre som er trygge. Er det noen spesielle ting vi kan gjøre eller undersøke nærmere før vi bestemmer oss for hvor vi skal kjøpe? En oppdretter kan vel bare si at foreldrene er rolige uten at det er noen garanti for det? Finnes det f.eks papirer fra utstillinger osv. som kan si noe om foreldrenes lynne?

Endret av BC45
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, BC45 skrev:

Tusen takk for svar dere:) Da skjønner jeg at noe av det viktigste er å se etter foreldre som er trygge. Er det noen spesielle ting vi kan gjøre eller undersøke nærmere før vi bestemmer oss for hvor vi skal kjøpe? En oppdretter kan vel bare si at foreldrene er rolige uten at det er noen garanti for det? Finnes det f.eks papirer fra utstillinger osv. som kan si noe om foreldrenes lynne?

Det beste er nok å besøke oppdretter og treffe foreldrene selv. Det kan være litt vanskelig å treffe far, men mor skal du kunne møte. Spør gjerne oppdretter hvordan hundene er med fremmede mennesker og andre hunder. Varsellampene bør blinke om oppdretter sier noe som "De kan være litt reserverte i starten før de blir kjent" eller "de er reserverte mot fremmede". En ekte reservert hund er det ikke noe i veien med, men mange bruker reservert som et penere ord for usikker. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utstillingspremeringer sier desverre ingenting. Og ja, oppdretterene kommer til å si at foreldrene er trygge og fine. Du må nesten møte dem selv. Far kan oftest bli vanskelig å møte. Men mor er viktig! Dra på besøk, hils på mor og oppdretters øvrige hunder. Om du ikke får hilse på alle, bør varsellampene blinke. Og ikke kjøp bortforklaringer om at mor reagerer slik eller sånn fordi hun har valper. Det er generelt mye lyd i langhår, men uhemmet kakling sier litt om hundene, og de bør kunne roe seg raskt selv om det kommer besøk. Valpeformidler i NDF er forøvrig selv langhårsoppdretter, så det kan være et greit sted å begynne med en henvendelse dit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vær også obs på at dachs (som regel) har mye jaktinstinkt, og marsvinene kan leve farlig dersom dere ikke passer godt på.
Ellers signerer jeg det de andre sier ovenfor her. gjør grundig research før dere går til anskaffelse av nytt familiemedlem, det er en del "skrot-mentalitet" på dachs, og særlig på langhår synes jeg. Angstbitere og generelt dårlig gemytt ser vi veldig mye av på jobb. (dyreklinikk) 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...