Gå til innhold
Hundesonen.no

Dachs som familiehund til turer i fjellet og på ski


BC45
 Share

Recommended Posts

Hei!

Vi har nettopp meldt oss inn i forumet her fordi vi har så veldig lyst på en liten hund. Vi synes langhåret dachs er fantastisk fine hunder, men lurer på om en slik vil kunne passe inn i vår familie. Vi er en familie på fem, tre av oss er tenåringer. Fra før har vi to marsvin og en katt som er svært selvstendig og mye ute.

Vi lurer på:

- kan en dachs bli med på 3-4 timers lange turer i fjellet og kan de kan gå i preparert skiløype i opptil 3 timer?

- kan de bli vant til å være med på båt?

- hvor mange lufteturer trenger de pr. dag

- hvor lenge kan de være hjemme alene mtp at vi er på jobb og skole deler av dagen

- hvordan er de i forhold til andre hunder, er de ofte redde?

- hva med at vi har katt i huset fra før?

- vi har lyst til å reise på utlandsferie av og til, er det best og ha hunden hos venner eller er kan den ha det fint hos kennel?

- er det best å ha den i bur ved bilkjøring eller kan den sitte i fanget til passasjer med belte på?

Hilsen

familie som ønsker seg en liten hund

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt mange fordommer mot dachser, men etter å ha blitt kjent med et par har jeg virkelig fått sansen for dem. Om dere er nøye med oppdretter og får en hund etter trygge og friske foreldre så er det en herlig hund!

De kan fint være med på lange turer og bli vent til å være med på båt.

Som hovedregel mener jeg at alle hunder bør ha minst en times aktivisering hver dag, enten i form av tur eller søk, triks, lydighetstrening osv. I tillegg må den såklart ha kortere tisseturer minimum morgen og kveld. Det første halvåret må den nok ut oftere, i valpetiden har jeg vært ute med hundene omtrent annehver time eller så på dagtid, og kanskje en gang eller to i løpet av natten også. Etter noen uker sover de som oftest hele natten, men må ut oftere på dagen til de har lært å holde seg.

Dachser er nok ikke mer redde enn andre hunder, men det er viktig å være nøye med oppdretter og få en hund etter trygge foreldre. Dersom foreldrene er nervøse går dette ofte i arv, både genetisk og gjennom påvirkning fra moren i valpekassen.

Dersom hunden blir vant til katt fra valpestadiet (og katten er grei) går det som oftest bra. Pass på at katten har et trygt sted for å komme unna valpen og ikke blir plaget.

De fleste hunder har det helt fint på kennel, men jeg synes jo det er bedre å ha de hos venner og familie, hvis dere har noen som har anledning. Da får den som oftest mer selskap og får være i et hjemmemiljø som den er vant til, i stedet for i et bur for seg selv i et potensielt stressende miljø.

Det absolutt tryggeste ved bilkjøring er et solid bilbur, slik at risikoen for skade både for hunden og andre er minst mulig. Sele er mindre trygt, men det beste alternativet om man ikke har plass til bur, eller hunden blir bilsyk f.eks.

@Pringlenkan litt mer om dachs, selv om det er mest de andre variantene.

 

Endret av simira
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Simira sier nok det meste :) Men en liten rettelse: noen av dachshundrasene ER mer redde enn andre hunder. Dachs er ikke en rase, men 9 ulike. Størst utfordringer på mentalitet finner man hos de små variantene, da særlig langhår dverg og kanin. Men det er også MYE rusk på langhår normal. Det finnes dog absolutt trivelige langhår også. Velg oppdretter og foreldredyr med stor omhu, så får dere en trivelig familiehund som er med på all den aktiviteten dere ønsker :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Pringlen said:

Simira sier nok det meste :) Men en liten rettelse: noen av dachshundrasene ER mer redde enn andre hunder. Dachs er ikke en rase, men 9 ulike. Størst utfordringer på mentalitet finner man hos de små variantene, da særlig langhår dverg og kanin. Men det er også MYE rusk på langhår normal. Det finnes dog absolutt trivelige langhår også. Velg oppdretter og foreldredyr med stor omhu, så får dere en trivelig familiehund som er med på all den aktiviteten dere ønsker :)

Litt feil formulering fra min side, jeg mente at man finner mer og mindre trygge både individer og raser ellers også, at det er ikke er noe spesielt for dachs som sådan. Men langhår er vel av de mer utsatte ja.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så koselig at dere ønsker dachs. Jeg har kjent dachser hele livet siden besteforeldrene mine alltid har hatt det, langhåret dvergdachs. Helt fantastiske hunder med enorm personlighet, og virkelig store hunder i liten kropp.  

Alle de 4 jeg har kjent har vært veldig lette å ha med å gjøre. Ikke ekstremt krevende på noen måte. Alle 4 har kunnet gå løse, og har hele livet gått løs døgnet rundt på hyttetomta i når de er der. Bjeffer når det kommer folk, men ellers ikke så veldig mye. Så veldig enkle hunder å ha med å gjøre.  Vet ikke om dette gjelder alle, men det er hvertfall min erfaring.  Alle 4 har kunnet vært alene hjemme, men har vært med på jobb hver dag alltid. Jeg tipper standard er mer krevende og sikkert har mer jaktinstinkt.

Eneste er at siste har utviklet en usikkerhet mot både nye mennesker og andre hunder, helt uten noen spesiell grunn, og hun har blitt veldig bjeffete ute. Usikker på om dette er genetisk eller skyldes manglende sosialisering. Forutenom denne usikkerheten er hun en fantastisk hund. Men ja som Pringlen sier er det viktig å finne en god oppdretter med trivelige hunder. Ta dere en tur på utstilling og prat med eiere :) Dersom dere bor i Oslo-området skal det være dachseutstilling her i august. Da samles masse nydelige dachser!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar dere:) Da skjønner jeg at noe av det viktigste er å se etter foreldre som er trygge. Er det noen spesielle ting vi kan gjøre eller undersøke nærmere før vi bestemmer oss for hvor vi skal kjøpe? En oppdretter kan vel bare si at foreldrene er rolige uten at det er noen garanti for det? Finnes det f.eks papirer fra utstillinger osv. som kan si noe om foreldrenes lynne?

Endret av BC45
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, BC45 skrev:

Tusen takk for svar dere:) Da skjønner jeg at noe av det viktigste er å se etter foreldre som er trygge. Er det noen spesielle ting vi kan gjøre eller undersøke nærmere før vi bestemmer oss for hvor vi skal kjøpe? En oppdretter kan vel bare si at foreldrene er rolige uten at det er noen garanti for det? Finnes det f.eks papirer fra utstillinger osv. som kan si noe om foreldrenes lynne?

Det beste er nok å besøke oppdretter og treffe foreldrene selv. Det kan være litt vanskelig å treffe far, men mor skal du kunne møte. Spør gjerne oppdretter hvordan hundene er med fremmede mennesker og andre hunder. Varsellampene bør blinke om oppdretter sier noe som "De kan være litt reserverte i starten før de blir kjent" eller "de er reserverte mot fremmede". En ekte reservert hund er det ikke noe i veien med, men mange bruker reservert som et penere ord for usikker. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utstillingspremeringer sier desverre ingenting. Og ja, oppdretterene kommer til å si at foreldrene er trygge og fine. Du må nesten møte dem selv. Far kan oftest bli vanskelig å møte. Men mor er viktig! Dra på besøk, hils på mor og oppdretters øvrige hunder. Om du ikke får hilse på alle, bør varsellampene blinke. Og ikke kjøp bortforklaringer om at mor reagerer slik eller sånn fordi hun har valper. Det er generelt mye lyd i langhår, men uhemmet kakling sier litt om hundene, og de bør kunne roe seg raskt selv om det kommer besøk. Valpeformidler i NDF er forøvrig selv langhårsoppdretter, så det kan være et greit sted å begynne med en henvendelse dit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vær også obs på at dachs (som regel) har mye jaktinstinkt, og marsvinene kan leve farlig dersom dere ikke passer godt på.
Ellers signerer jeg det de andre sier ovenfor her. gjør grundig research før dere går til anskaffelse av nytt familiemedlem, det er en del "skrot-mentalitet" på dachs, og særlig på langhår synes jeg. Angstbitere og generelt dårlig gemytt ser vi veldig mye av på jobb. (dyreklinikk) 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...