Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp, hunden min skremmer andre ved bjeffing


Bleu
 Share

Recommended Posts

Hei, 

Jeg og min samboer har overtatt en tispe av rasen beagle. Hun er snart 2 år og en virkelig godjente! Allikevel har vi noe problemer med henne når vi skal ut på tur.

Da forrige eier ikke lenger hadde tid til hund pga jobb og beaglen selv ble sittende flere timer i bur, fikk vi tilbud om å ha henne. Hun kommer fra et sted ute på landet med veldig lite sosialisering og omgang med andre hunder. 

Jeg og min samboer bor selv i Oslo og er begge aktive til vanlig. Hund passet livsstilen våres meget bra da vi plutselig fikk en ny turkompis å ha med ut i marka og natur. MEN her kommer altså hovedproblemet; 

Hun er VELDIG bjeffete av seg når vi møter andre hunder. Med en gang hun får øye på en annen hund senker hun kroppen (på en jakt-lignende måte, som ser ut som om hun skal angripe noe) og går veeeldig sakte mot hundene. I og med at vi har lyst til å sosialisere henne med andre hunder lar vi alltid hun hilse på om andre mennesker og hunder ønsker det samme. Dette går som regel veldig bra når hunden vår får møte andre rolige hunder. Men så klart møter vi på andre hundeeiere som ikke ønsker kontakt med min hund, og det virker nesten som om hunden min blir «fornærmet» av å ikke få hilse på og derfor bjeffer hun til den store gullmedalje. Altså, vi aner ikke hvordan vi skal få henne til å stoppe bjeffingen og fortsette turen. Hun stopper helt opp og kan bjeffe non-stop flere minutter etter at hunden er forsvunnet fra området vi er i. Vi snakker selvfølgelig til henne på en bestemt måte og tar tak i bjeffingen. Dette bryr hun seg fint lite om. Vi prøver også å bytte retning eller snu henne en annen vei. 

Det er veldig slitsomt med denne atferden hennes på tur fordi i det området vi bor i er det veldig mange hunder. Resultatet av denne bjeffingen er at enkelte hundeeiere nå ikke lenger vil la sine hunder hilse på vår fordi de oppfatter henne som aggressiv. Vi synes dette er trist fordi vi føler at hun bare vil hilse og leke med andre. 

Vi er veldig opptatte av at de gangene vi møter hunder som er interesserte i å hilse, så skal hun få leke og sosialisere seg sånn at opplevelser med andre hunder kan bli mer positive... det er ikke alltid like gøy på tur når vi møter hund på hund og vår beagle oppfører seg mindre pent og skremmer andre hunder og eiere til å hilse på. Hun er jo så stille og rolig ellers, så vi skjønner ikke helt denne atferden. Vi har hatt henne en god stund nå, og problemet ser ut til å vedvare uansett hvor hardt vi prøver å få en stopp på det. 

Noen som har noe tips? En dyrebutikk anbefalte et type snutebånd vi kunne bruke på henne, men noen her inne som har en positiv/negativ opplevelse med det? 

Tusen takk på forhånd! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første gjør du det bare verre ved å la din hund få hilse på alle som vil hilse på den. Hunder bør ikke hilse på hverandre i bånd. Det hindrer naturlig kommunikasjon. Skal du sosialisere hunden din med andre, bør den være løs. I og med at du har beagle, så kan du nok ikke slippe den over alt, men avtal å møte noen på et innegjerdet sted eller noe sånt. Evt. kan du også ha din i langline. Vær dog obs på at hun ikke surrer seg inn i andre hunder når hun er i langline. 

Det høres ut som hunden deres bjeffer i forventning, og det er bra. Det er lettere å jobbe med enn usikkerhet. På den annen side har du en selvstendig rase som er avlet for å jobbe mye på egenhånd, det kan jobbe litt i mot dere. Dere bør jobbe med passeringstrening. Når dere treffer andre hunder, så trekker dere dere ut til siden og belønner hunden så ofte dere må for at den skal holde seg hos dere. Belønn både for at hunden kikker på den andre hunden og hvis den tar kontakt med deg(kikker deg i øynene). Dere som eiere skal stå med ryggen til veien med hunden foran dere. Det kan være en fordel å ikke gå i verste rushtid ift. når folk er ute og lufte hundene, for deres egen del. Tren gjerne en del på kontakt både hjemme og ellers på tur hvis hunden ikke gjør det fra før av. 

Greier ikke hunden å fokusere på dere eller ikke er interessert i godbiter må dere enten ha bedre avstand eller bedre godbiter til det som passerer. Dette tar tid og er ikke gjort over natta, men husk: hver gang hunden får bjeffe på andre hunder, jo mer setter det seg. Har dere ikke mulighet til å trekker dere ut og trene, så avled hunden forbi med godbiter. Det er bedre den avledes forbi enn at den bjeffer. Og sist men ikke minst, slutt med båndhilsing. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, mara skrev:

Du har fått noen gode råd over her. Snutebånd mot bjeffing? Tåpelig og lite hyggelig. Anbefales IKKE. 

Ikke hjelper det heller :P Jeg møtte en gang noen på tur som hadde snutebånd på en liten hund, type sånn man bruker hos veterinæren. Den bjeffa like mye for det om. Nå vet jeg ikke hva slags snutebånd TS mener, det kan være alt fra det som nevnt over, til grime. Men ingen av delene vil hjelpe på bjeffing. Man må uansett hvordan man snur og vender på det jobbe med årsaken til bjeffingen. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 minutter siden, Sprettballen skrev:

Tusen takk for svar! 

Vi har tre forskjellige godbiter hun liker godt, men dette vil hun ikke ha når vi prøver å belønne/avlede henne utendørs... Vi har også prøvd med små pølsebiter når vi er ute, men heller ikke interessert. Glemte også å nevne at vi kan stå mange meter unna og hun fortsatt bjeffer. 

Vi får bare prøve litt videre å se hvordan det blir. Vi vurderer å ta henne med på en slags «hundehage» for å møte andre hunder, kanskje det kan fremme bedre atferd i møte med andre etter en tid.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Sprettballen skrev:

Ikke hjelper det heller :P Jeg møtte en gang noen på tur som hadde snutebånd på en liten hund, type sånn man bruker hos veterinæren. Den bjeffa like mye for det om. Nå vet jeg ikke hva slags snutebånd TS mener, det kan være alt fra det som nevnt over, til grime. Men ingen av delene vil hjelpe på bjeffing. Man må uansett hvordan man snur og vender på det jobbe med årsaken til bjeffingen. 

Takk for svar! Vi får prøve litt lenger og se hvordan det endrer seg. ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Bleu skrev:

Tusen takk for svar! 

Vi har tre forskjellige godbiter hun liker godt, men dette vil hun ikke ha når vi prøver å belønne/avlede henne utendørs... Vi har også prøvd med små pølsebiter når vi er ute, men heller ikke interessert. Glemte også å nevne at vi kan stå mange meter unna og hun fortsatt bjeffer. 

Kjøpegodbiter fra dyrebutikk pleier ikke å fungere. Nå vet jeg ikke om det er det du har prøvd da. Jeg bare gjetter :) Prøv med andre godbiter. F.eks. fiskekaker, kyllingfillet, baconost på tube, skinke, blodpølse, kjøttdeig, karbonader eller noe sånt. Kanskje du finner noe hun ikke kan motstå :) 

Hvis dere ikke lykkes noe på egenhånd, så anbefaler jeg deg å finne en hundeskole som tilbyr passeringskurs. Da en hundeskole som jobber med positive metoder. Dette er ikke en atferd som bør straffes bort eller korrigeres. Fordi hunden din framstår som sosial og vil hilse. Straffer du dette, kan du ende med at hunden ser på andre hunder som skumle. Derfor viktig å velge en hundeskole som tilbyr kurs med positive metoder. Jeg vet ikke hvilke hundeskoler nær deg som er flinke, men det kan kanskje andre svare på :)

Akkurat nå, Bleu skrev:

Vi får bare prøve litt videre å se hvordan det blir. Vi vurderer å ta henne med på en slags «hundehage» for å møte andre hunder, kanskje det kan fremme bedre atferd i møte med andre etter en tid.

Hunder skiller på bånd og løs. Så selv om det selvfølgelig er nyttig og bra for hunden din å omgås andre hunder løs, så vil det nok ikke hjelpe på bjeffingen i bånd dessverre. Det må trenes på separat. Det er helt mulig å få til, du må bare få de riktige verktøyene som fungerer på din hund, og det er vanskelig å gi over nett, utover generelle råd. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gå heller tur med andre hunder i bånd til å begynne med, gjerne så mange forskjellige som mulig og gjerne uten at de er bortpå hverandre så mye. Med det utgangspunktet dere har her så vil mest sannsynlig hundegård, frislipp osv bare føre til mer stress og større problem. Gå tur sammen er en rolig og konstruktiv aktivitet som lar hundene bli kjent på en god måte. De kan observere hverandre på avstand og i et rolig miljø uten for mye press. Det vil også senke forventningene til herjing og skape trygghet. Vil dere ha lekekompiser til henne så start med tur sammen for å legge et godt grunnlag også kan dere velge noen som dere kan treffe jevnlig som dere kjenner godt. Det er ikke noe om å gjøre før de fleste og ha flest mulig herjekompiser eller å hilse på alle.

ang ute på tur, se om det finnes noen passeringskurs, det går nok en god dytt i rett retning og verktøy dere kan jobbe videre med på egen hånd etterpå.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Malamuten skrev:

Gå heller tur med andre hunder i bånd til å begynne med, gjerne så mange forskjellige som mulig og gjerne uten at de er bortpå hverandre så mye. Med det utgangspunktet dere har her så vil mest sannsynlig hundegård, frislipp osv bare føre til mer stress og større problem. Gå tur sammen er en rolig og konstruktiv aktivitet som lar hundene bli kjent på en god måte. De kan observere hverandre på avstand og i et rolig miljø uten for mye press. Det vil også senke forventningene til herjing og skape trygghet. Vil dere ha lekekompiser til henne så start med tur sammen for å legge et godt grunnlag også kan dere velge noen som dere kan treffe jevnlig som dere kjenner godt. Det er ikke noe om å gjøre før de fleste og ha flest mulig herjekompiser eller å hilse på alle.

ang ute på tur, se om det finnes noen passeringskurs, det går nok en god dytt i rett retning og verktøy dere kan jobbe videre med på egen hånd etterpå.

Tusen takk for tips! Vi får se om vi kan finne noen turkompiser til henne etterhvert som kan bidra til rolige og komfortable turer for henne. 

Skal se om det er noen muligheter for passeringskurs med tiden om dette ikke blir bedre ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere må nok gå grundig til verks for å bli kvitt dette. Beagle er ikke lett å få kontakt med på tur da snusing overgår det aller meste av belønninger. For å få sladretrening (det Sprettballen beskriver i første innlegg) til å fungere må dere starte kontrakttrening innendørs, når det fungerer der kan dere flytte dere utendørs uten andre hunder eller andre store forstyrrelser til stede. Deretter burde dere oppsøke et sted der hunden kan se andre hunder på lang avstand, uten å være nærheten av dem, for å trene videre. Først når kontakten sitter her også, kan dere begynne å forvente å få dette til å fungere i en passeringsituasjon. For å få hunden til å velge kontakt over spennende lukter på bakken og fokus på andre hunder, må dere finne bedre og bedre godbiter etterhvert.

Passeringskurs er absolutt å anbefale, bare vær forberedt på å fortsette å jobbe mye med dette når dere er ferdige. Det som fungerer på kurs der hunden passerer i kjent miljø og med de samme hundene, fungerer ikke like godt i andre miljø med fremmede hunder.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...