Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Fortell meg alt jeg burde vite, sleng med egne erfaringer og bilder. Anbefal oppdrettere. Noe spesielt å være obs på?

 

(Dette er ett år ish i fremtiden)

 

Sent fra min SM-T550 via Tapatalk

 

 

Skrevet

Jeg synes det er mange trivelige hunder, men er visst også en del dårlig gemytt på dem. Varierende med jaktinstinkt, du kan ikke være garantert å kunne ha dem løse. Ikke særlig lett-trente, trenger mye arbeid og motivasjon for å gidde å jobbe noe særlig. @Thea   kan vel fortelle litt mer.

Skrevet

Du kan være heldig å få en ok hund, men samtidig kan du også være uheldig å få en hund som trenger mye jobb for å bli trygg. Varierende med lyd i rasen, noen er veldig glad i egen stemme. De er generelt ikke så opptatt av fører, og gidder ikke nødvendigvis spesielt mange repetisjoner av trening. Liker å gå tur, og er gode sporhunder. 

Min hannhund brukte rundt to år på å synes at verden var en ok plass å leve. Ble levert som en trygg og nysgjerrig valp, men fra 5 mnd ca så kom usikkerheten veldig frem. Var tross usikkerheten ganske fin å jobbe med, begynte å trene lydighet med han og fikk han startklar til klasse 1. Måtte dessverre avlives litt over tre år gammel pga dårlige hofter. 

Dårlige ledd, feilstilte øyehår, mentalitet og stoffskifteproblemer er noe å være obs på. Har ikke fulgt med på rasen de siste årene, så oppdretter kan eg ikke anbefale. Men, vil si det er ett tankekors at oppdretter som har rasen har sluttet å avle på den, fordi det er for vanskelig å lage ok hunder. 

029.JPG

 

  • Like 1
Skrevet

Vær obs på mentalitet. Møt foreldredyra og annen slekt, pass på at de ikke er livredde (de "skal" være reserverte etter rasestandarden, men en del er nervøse og redde selv om de kalles "reserverte"). Aller helst burde du gå for en kombinasjon hvor foreldre og tidligere avkom er mentaltestede, men det fins knapt eurasiere som mentaltestes. For en del er nok det like greit, for det er ikke sikkert de hadde tålt testen.

Det er en populær rase og alle får solgt valper uansett kombinasjon. Sjekk dogweb for øyelidelser hos foreldredyr og tidligere avkom, samme med HD, AD og patellaluksasjon. Sjekk også eksteriøret til foreldredyra. Det er utbredt med smale fronter, dårlige vinkler, steile skuldre og svake mellomhender, som ikke akkurat gir en funksjonell bygning og holdbare hunder. Mange blendes av mye pels i fin farge, og dårlige hunder kan gjøre det helt greit på utstilling og gå i avl.

Annet som man kan være obs på er hypotyreose, EPI, allergi og magedreining. Varme er også noe å tenke på. Pelsen skal liksom beskytte både mot varme og kulde, men vår hund syns det er for varmt fra mars til september. Tispene er ofte heldigere og mister mye mer pels om sommeren. I tillegg er pelskvaliteten varierende. Mange har ikke funksjonell "polarhundpels", men mer en ullgenser det setter seg snøklumper i og som tar lang tid å tørke. Noen har også pels som tover seg. 

Bruk MYE tid på miljøtrening og sosialisering, og pass på at valpen føler seg trygg hele tiden, så ikke hunden blir redd menn med solbriller/åpne trapper/brå lyder/barn/busser. Det er lett å skremme en eurasier for livet, og ting en annen hund ville ristet av seg, kan sette sine spor.

Når det er sagt, har vi fått en stødig, brukandes hund, men det har vi også jobba hardt for. Han er likevel både lydberørt og miljøberørt, men takler ting som tungtrafikk, kjøpesentre og stevneplasser fint.

En ting som gjør det vanskeligere er noe jeg antar de har arvet fra chow chowen som skulle passe på gård og grunn: Mange er kjempenysgjerrige og står gjerne og glor og glor på at noen f.eks. går ved siden av ringbåndet, som kan gjøre det litt utfordrende på stevner :P

De er vanskelige å motivere. Lekebelønning må du ofte jobbe hardt for å få til, og etter min erfaring jobber de sjelden for tørrfôr og smuler, men heller store mengder kyllingfilet og leverpostei. Og plutselig kan de finne ut at nei, godbitene kan du ha for deg selv, jeg gidder ikke selv om jeg får indrefilet. Så da må man tenke alternativt, gjøre ting så motiverende som mulig og bruke premack.

Vår eurasier har fått bronsemerket i LP, går i klasse 3 i rally og trener agility. Å få ham utholdende nok til å gå et lydighetsprogram som er noe lenger og mer utfordrende enn bronsemerkeprøva er en voldsom jobb, så det har vi mer eller mindre gitt opp. Men han er veldig glad i å trene og få bruke hodet!

Det er jo mye positivt også. De har ofte ikke særlig stor radius og gidder sjelden jage dyr særlig langt eller effektivt (fins unntak!), de er opptatte av familien sin og vil helst henge med dem, og siden de ikke bryr seg noe særlig om andre folk er de enkle å gå med der det er mye folk. Jeg går tur i timetersbånd og han går rett forbi folk, sparkesykler og akebrett uten å bry seg eller forstyrre folk. Det er veldig behagelig å slippe sånne problemer som gjeting av biler, at han skal løpe bort og forstyrre joggere eller at han vil ta fugler.

Vi har fått en flott og velfungerende hund, men vet ikke om vi tør å kjøpe eurasier noen gang igjen, både pga mentaliteten og den fysiske helsa. Om jeg skulle kjøpt av en oppdretter her i Norge, ville det nok blitt carve canem, siden hun virker som har fokus på det mentale og er den eneste jeg har sett som legger ut helseresultater på nettsidene.

20161115_172656.jpg

  • Like 4
Skrevet

Flotte hunder! Husker jeg var godt innom denne rasen da jeg så etter hund for 12 år siden, men la den fra meg pga mentalitet. Synd ståa er lik nå.

Skrevet
Vær obs på mentalitet. Møt foreldredyra og annen slekt, pass på at de ikke er livredde (de "skal" være reserverte etter rasestandarden, men en del er nervøse og redde selv om de kalles "reserverte"). Aller helst burde du gå for en kombinasjon hvor foreldre og tidligere avkom er mentaltestede, men det fins knapt eurasiere som mentaltestes. For en del er nok det like greit, for det er ikke sikkert de hadde tålt testen.
Det er en populær rase og alle får solgt valper uansett kombinasjon. Sjekk dogweb for øyelidelser hos foreldredyr og tidligere avkom, samme med HD, AD og patellaluksasjon. Sjekk også eksteriøret til foreldredyra. Det er utbredt med smale fronter, dårlige vinkler, steile skuldre og svake mellomhender, som ikke akkurat gir en funksjonell bygning og holdbare hunder. Mange blendes av mye pels i fin farge, og dårlige hunder kan gjøre det helt greit på utstilling og gå i avl.
Annet som man kan være obs på er hypotyreose, EPI, allergi og magedreining. Varme er også noe å tenke på. Pelsen skal liksom beskytte både mot varme og kulde, men vår hund syns det er for varmt fra mars til september. Tispene er ofte heldigere og mister mye mer pels om sommeren. I tillegg er pelskvaliteten varierende. Mange har ikke funksjonell "polarhundpels", men mer en ullgenser det setter seg snøklumper i og som tar lang tid å tørke. Noen har også pels som tover seg. 
Bruk MYE tid på miljøtrening og sosialisering, og pass på at valpen føler seg trygg hele tiden, så ikke hunden blir redd menn med solbriller/åpne trapper/brå lyder/barn/busser. Det er lett å skremme en eurasier for livet, og ting en annen hund ville ristet av seg, kan sette sine spor.
Når det er sagt, har vi fått en stødig, brukandes hund, men det har vi også jobba hardt for. Han er likevel både lydberørt og miljøberørt, men takler ting som tungtrafikk, kjøpesentre og stevneplasser fint.
En ting som gjør det vanskeligere er noe jeg antar de har arvet fra chow chowen som skulle passe på gård og grunn: Mange er kjempenysgjerrige og står gjerne og glor og glor på at noen f.eks. går ved siden av ringbåndet, som kan gjøre det litt utfordrende på stevner [emoji14]
De er vanskelige å motivere. Lekebelønning må du ofte jobbe hardt for å få til, og etter min erfaring jobber de sjelden for tørrfôr og smuler, men heller store mengder kyllingfilet og leverpostei. Og plutselig kan de finne ut at nei, godbitene kan du ha for deg selv, jeg gidder ikke selv om jeg får indrefilet. Så da må man tenke alternativt, gjøre ting så motiverende som mulig og bruke premack.
Vår eurasier har fått bronsemerket i LP, går i klasse 3 i rally og trener agility. Å få ham utholdende nok til å gå et lydighetsprogram som er noe lenger og mer utfordrende enn bronsemerkeprøva er en voldsom jobb, så det har vi mer eller mindre gitt opp. Men han er veldig glad i å trene og få bruke hodet!
Det er jo mye positivt også. De har ofte ikke særlig stor radius og gidder sjelden jage dyr særlig langt eller effektivt (fins unntak!), de er opptatte av familien sin og vil helst henge med dem, og siden de ikke bryr seg noe særlig om andre folk er de enkle å gå med der det er mye folk. Jeg går tur i timetersbånd og han går rett forbi folk, sparkesykler og akebrett uten å bry seg eller forstyrre folk. Det er veldig behagelig å slippe sånne problemer som gjeting av biler, at han skal løpe bort og forstyrre joggere eller at han vil ta fugler.
Vi har fått en flott og velfungerende hund, men vet ikke om vi tør å kjøpe eurasier noen gang igjen, både pga mentaliteten og den fysiske helsa. Om jeg skulle kjøpt av en oppdretter her i Norge, ville det nok blitt carve canem, siden hun virker som har fokus på det mentale og er den eneste jeg har sett som legger ut helseresultater på nettsidene.
20161115_172656.thumb.jpg.56e020ce5c925ce0fc43c5edef6f1263.jpg
Takk for veldig godt svar ! :)
Jeg skal ha hund for selskapet, så vi skal nok ikke på stevner osv [emoji28] men prøver jo å ha med meg hundene overalt, Meeko elsker bla å kjøre bil og blir gjerne med om det så er ti meter [emoji23] det blir eventuelt bare for kos og gøy :) jeg har snakket med noen oppdrettere og foreløpig er det bare framsnakk av rasen, jeg liker jo desverre at en oppdretter faktisk greier å se de negative sidene også :)

Sent fra min SM-T550 via Tapatalk

Skrevet
2 timer siden, Thea skrev:

Vær obs på mentalitet. Møt foreldredyra og annen slekt, pass på at de ikke er livredde (de "skal" være reserverte etter rasestandarden, men en del er nervøse og redde selv om de kalles "reserverte"). Aller helst burde du gå for en kombinasjon hvor foreldre og tidligere avkom er mentaltestede, men det fins knapt eurasiere som mentaltestes. For en del er nok det like greit, for det er ikke sikkert de hadde tålt testen.

Eurasierklubben var jo for en del år siden flinke til å arrangere MH for rasen. Jeg var figurant på en av testene deres der det stort sett bare var eurasiere. Jeg mener å huske den gangen at de fleste hadde lite reaksjoner - og avreaksjoner - på de fleste momentene, men at veldig mange var skuddberørte/redde. Men dette er vel rundt 9 år siden, så det kan jo ha skjedd endringer siden den gangen :) 

  • Like 1
Skrevet
Just now, Siri said:

Eurasierklubben var jo for en del år siden flinke til å arrangere MH for rasen. Jeg var figurant på en av testene deres der det stort sett bare var eurasiere. Jeg mener å huske den gangen at de fleste hadde lite reaksjoner - og avreaksjoner - på de fleste momentene, men at veldig mange var skuddberørte/redde. Men dette er vel rundt 9 år siden, så det kan jo ha skjedd endringer siden den gangen :) 

Så bra :) Finner sjelden MH-testa hunder når jeg sjekker planlagte kombinasjoner og tidligere avkom etter avlsdyr. Forrige gang eurasierklubben arrangerte enten MH eller K-test, husker ikke helt, mener jeg å huske de måtte avlyse fordi ingen meldte på. 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
    • Hunden min på 9 måneder har plutselig begynt å bjeffe og å stresse om natta. Jeg må ofte på do om natta og etter jeg er ferdig så bjeffer hunden på alt og alle. Bjeffer for seg selv og går urolig i huset. Er dette spøkelsesalderen? Tenåringsfase?
    • Shit, 17 år, det er virkelig en brukbar alder.    Kjipt når det blir sånn. Håper det går seg litt til igjen. ❤️ 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...