Gå til innhold
Hundesonen.no

Eurasier


Kristin_nord
 Share

Recommended Posts

Jeg synes det er mange trivelige hunder, men er visst også en del dårlig gemytt på dem. Varierende med jaktinstinkt, du kan ikke være garantert å kunne ha dem løse. Ikke særlig lett-trente, trenger mye arbeid og motivasjon for å gidde å jobbe noe særlig. @Thea   kan vel fortelle litt mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan være heldig å få en ok hund, men samtidig kan du også være uheldig å få en hund som trenger mye jobb for å bli trygg. Varierende med lyd i rasen, noen er veldig glad i egen stemme. De er generelt ikke så opptatt av fører, og gidder ikke nødvendigvis spesielt mange repetisjoner av trening. Liker å gå tur, og er gode sporhunder. 

Min hannhund brukte rundt to år på å synes at verden var en ok plass å leve. Ble levert som en trygg og nysgjerrig valp, men fra 5 mnd ca så kom usikkerheten veldig frem. Var tross usikkerheten ganske fin å jobbe med, begynte å trene lydighet med han og fikk han startklar til klasse 1. Måtte dessverre avlives litt over tre år gammel pga dårlige hofter. 

Dårlige ledd, feilstilte øyehår, mentalitet og stoffskifteproblemer er noe å være obs på. Har ikke fulgt med på rasen de siste årene, så oppdretter kan eg ikke anbefale. Men, vil si det er ett tankekors at oppdretter som har rasen har sluttet å avle på den, fordi det er for vanskelig å lage ok hunder. 

029.JPG

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vær obs på mentalitet. Møt foreldredyra og annen slekt, pass på at de ikke er livredde (de "skal" være reserverte etter rasestandarden, men en del er nervøse og redde selv om de kalles "reserverte"). Aller helst burde du gå for en kombinasjon hvor foreldre og tidligere avkom er mentaltestede, men det fins knapt eurasiere som mentaltestes. For en del er nok det like greit, for det er ikke sikkert de hadde tålt testen.

Det er en populær rase og alle får solgt valper uansett kombinasjon. Sjekk dogweb for øyelidelser hos foreldredyr og tidligere avkom, samme med HD, AD og patellaluksasjon. Sjekk også eksteriøret til foreldredyra. Det er utbredt med smale fronter, dårlige vinkler, steile skuldre og svake mellomhender, som ikke akkurat gir en funksjonell bygning og holdbare hunder. Mange blendes av mye pels i fin farge, og dårlige hunder kan gjøre det helt greit på utstilling og gå i avl.

Annet som man kan være obs på er hypotyreose, EPI, allergi og magedreining. Varme er også noe å tenke på. Pelsen skal liksom beskytte både mot varme og kulde, men vår hund syns det er for varmt fra mars til september. Tispene er ofte heldigere og mister mye mer pels om sommeren. I tillegg er pelskvaliteten varierende. Mange har ikke funksjonell "polarhundpels", men mer en ullgenser det setter seg snøklumper i og som tar lang tid å tørke. Noen har også pels som tover seg. 

Bruk MYE tid på miljøtrening og sosialisering, og pass på at valpen føler seg trygg hele tiden, så ikke hunden blir redd menn med solbriller/åpne trapper/brå lyder/barn/busser. Det er lett å skremme en eurasier for livet, og ting en annen hund ville ristet av seg, kan sette sine spor.

Når det er sagt, har vi fått en stødig, brukandes hund, men det har vi også jobba hardt for. Han er likevel både lydberørt og miljøberørt, men takler ting som tungtrafikk, kjøpesentre og stevneplasser fint.

En ting som gjør det vanskeligere er noe jeg antar de har arvet fra chow chowen som skulle passe på gård og grunn: Mange er kjempenysgjerrige og står gjerne og glor og glor på at noen f.eks. går ved siden av ringbåndet, som kan gjøre det litt utfordrende på stevner :P

De er vanskelige å motivere. Lekebelønning må du ofte jobbe hardt for å få til, og etter min erfaring jobber de sjelden for tørrfôr og smuler, men heller store mengder kyllingfilet og leverpostei. Og plutselig kan de finne ut at nei, godbitene kan du ha for deg selv, jeg gidder ikke selv om jeg får indrefilet. Så da må man tenke alternativt, gjøre ting så motiverende som mulig og bruke premack.

Vår eurasier har fått bronsemerket i LP, går i klasse 3 i rally og trener agility. Å få ham utholdende nok til å gå et lydighetsprogram som er noe lenger og mer utfordrende enn bronsemerkeprøva er en voldsom jobb, så det har vi mer eller mindre gitt opp. Men han er veldig glad i å trene og få bruke hodet!

Det er jo mye positivt også. De har ofte ikke særlig stor radius og gidder sjelden jage dyr særlig langt eller effektivt (fins unntak!), de er opptatte av familien sin og vil helst henge med dem, og siden de ikke bryr seg noe særlig om andre folk er de enkle å gå med der det er mye folk. Jeg går tur i timetersbånd og han går rett forbi folk, sparkesykler og akebrett uten å bry seg eller forstyrre folk. Det er veldig behagelig å slippe sånne problemer som gjeting av biler, at han skal løpe bort og forstyrre joggere eller at han vil ta fugler.

Vi har fått en flott og velfungerende hund, men vet ikke om vi tør å kjøpe eurasier noen gang igjen, både pga mentaliteten og den fysiske helsa. Om jeg skulle kjøpt av en oppdretter her i Norge, ville det nok blitt carve canem, siden hun virker som har fokus på det mentale og er den eneste jeg har sett som legger ut helseresultater på nettsidene.

20161115_172656.jpg

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vær obs på mentalitet. Møt foreldredyra og annen slekt, pass på at de ikke er livredde (de "skal" være reserverte etter rasestandarden, men en del er nervøse og redde selv om de kalles "reserverte"). Aller helst burde du gå for en kombinasjon hvor foreldre og tidligere avkom er mentaltestede, men det fins knapt eurasiere som mentaltestes. For en del er nok det like greit, for det er ikke sikkert de hadde tålt testen.
Det er en populær rase og alle får solgt valper uansett kombinasjon. Sjekk dogweb for øyelidelser hos foreldredyr og tidligere avkom, samme med HD, AD og patellaluksasjon. Sjekk også eksteriøret til foreldredyra. Det er utbredt med smale fronter, dårlige vinkler, steile skuldre og svake mellomhender, som ikke akkurat gir en funksjonell bygning og holdbare hunder. Mange blendes av mye pels i fin farge, og dårlige hunder kan gjøre det helt greit på utstilling og gå i avl.
Annet som man kan være obs på er hypotyreose, EPI, allergi og magedreining. Varme er også noe å tenke på. Pelsen skal liksom beskytte både mot varme og kulde, men vår hund syns det er for varmt fra mars til september. Tispene er ofte heldigere og mister mye mer pels om sommeren. I tillegg er pelskvaliteten varierende. Mange har ikke funksjonell "polarhundpels", men mer en ullgenser det setter seg snøklumper i og som tar lang tid å tørke. Noen har også pels som tover seg. 
Bruk MYE tid på miljøtrening og sosialisering, og pass på at valpen føler seg trygg hele tiden, så ikke hunden blir redd menn med solbriller/åpne trapper/brå lyder/barn/busser. Det er lett å skremme en eurasier for livet, og ting en annen hund ville ristet av seg, kan sette sine spor.
Når det er sagt, har vi fått en stødig, brukandes hund, men det har vi også jobba hardt for. Han er likevel både lydberørt og miljøberørt, men takler ting som tungtrafikk, kjøpesentre og stevneplasser fint.
En ting som gjør det vanskeligere er noe jeg antar de har arvet fra chow chowen som skulle passe på gård og grunn: Mange er kjempenysgjerrige og står gjerne og glor og glor på at noen f.eks. går ved siden av ringbåndet, som kan gjøre det litt utfordrende på stevner [emoji14]
De er vanskelige å motivere. Lekebelønning må du ofte jobbe hardt for å få til, og etter min erfaring jobber de sjelden for tørrfôr og smuler, men heller store mengder kyllingfilet og leverpostei. Og plutselig kan de finne ut at nei, godbitene kan du ha for deg selv, jeg gidder ikke selv om jeg får indrefilet. Så da må man tenke alternativt, gjøre ting så motiverende som mulig og bruke premack.
Vår eurasier har fått bronsemerket i LP, går i klasse 3 i rally og trener agility. Å få ham utholdende nok til å gå et lydighetsprogram som er noe lenger og mer utfordrende enn bronsemerkeprøva er en voldsom jobb, så det har vi mer eller mindre gitt opp. Men han er veldig glad i å trene og få bruke hodet!
Det er jo mye positivt også. De har ofte ikke særlig stor radius og gidder sjelden jage dyr særlig langt eller effektivt (fins unntak!), de er opptatte av familien sin og vil helst henge med dem, og siden de ikke bryr seg noe særlig om andre folk er de enkle å gå med der det er mye folk. Jeg går tur i timetersbånd og han går rett forbi folk, sparkesykler og akebrett uten å bry seg eller forstyrre folk. Det er veldig behagelig å slippe sånne problemer som gjeting av biler, at han skal løpe bort og forstyrre joggere eller at han vil ta fugler.
Vi har fått en flott og velfungerende hund, men vet ikke om vi tør å kjøpe eurasier noen gang igjen, både pga mentaliteten og den fysiske helsa. Om jeg skulle kjøpt av en oppdretter her i Norge, ville det nok blitt carve canem, siden hun virker som har fokus på det mentale og er den eneste jeg har sett som legger ut helseresultater på nettsidene.
20161115_172656.thumb.jpg.56e020ce5c925ce0fc43c5edef6f1263.jpg
Takk for veldig godt svar ! :)
Jeg skal ha hund for selskapet, så vi skal nok ikke på stevner osv [emoji28] men prøver jo å ha med meg hundene overalt, Meeko elsker bla å kjøre bil og blir gjerne med om det så er ti meter [emoji23] det blir eventuelt bare for kos og gøy :) jeg har snakket med noen oppdrettere og foreløpig er det bare framsnakk av rasen, jeg liker jo desverre at en oppdretter faktisk greier å se de negative sidene også :)

Sent fra min SM-T550 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Thea skrev:

Vær obs på mentalitet. Møt foreldredyra og annen slekt, pass på at de ikke er livredde (de "skal" være reserverte etter rasestandarden, men en del er nervøse og redde selv om de kalles "reserverte"). Aller helst burde du gå for en kombinasjon hvor foreldre og tidligere avkom er mentaltestede, men det fins knapt eurasiere som mentaltestes. For en del er nok det like greit, for det er ikke sikkert de hadde tålt testen.

Eurasierklubben var jo for en del år siden flinke til å arrangere MH for rasen. Jeg var figurant på en av testene deres der det stort sett bare var eurasiere. Jeg mener å huske den gangen at de fleste hadde lite reaksjoner - og avreaksjoner - på de fleste momentene, men at veldig mange var skuddberørte/redde. Men dette er vel rundt 9 år siden, så det kan jo ha skjedd endringer siden den gangen :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Siri said:

Eurasierklubben var jo for en del år siden flinke til å arrangere MH for rasen. Jeg var figurant på en av testene deres der det stort sett bare var eurasiere. Jeg mener å huske den gangen at de fleste hadde lite reaksjoner - og avreaksjoner - på de fleste momentene, men at veldig mange var skuddberørte/redde. Men dette er vel rundt 9 år siden, så det kan jo ha skjedd endringer siden den gangen :) 

Så bra :) Finner sjelden MH-testa hunder når jeg sjekker planlagte kombinasjoner og tidligere avkom etter avlsdyr. Forrige gang eurasierklubben arrangerte enten MH eller K-test, husker ikke helt, mener jeg å huske de måtte avlyse fordi ingen meldte på. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...