Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Fortell meg alt jeg burde vite, sleng med egne erfaringer og bilder. Anbefal oppdrettere. Noe spesielt å være obs på?

 

(Dette er ett år ish i fremtiden)

 

Sent fra min SM-T550 via Tapatalk

 

 

Skrevet

Jeg synes det er mange trivelige hunder, men er visst også en del dårlig gemytt på dem. Varierende med jaktinstinkt, du kan ikke være garantert å kunne ha dem løse. Ikke særlig lett-trente, trenger mye arbeid og motivasjon for å gidde å jobbe noe særlig. @Thea   kan vel fortelle litt mer.

Skrevet

Du kan være heldig å få en ok hund, men samtidig kan du også være uheldig å få en hund som trenger mye jobb for å bli trygg. Varierende med lyd i rasen, noen er veldig glad i egen stemme. De er generelt ikke så opptatt av fører, og gidder ikke nødvendigvis spesielt mange repetisjoner av trening. Liker å gå tur, og er gode sporhunder. 

Min hannhund brukte rundt to år på å synes at verden var en ok plass å leve. Ble levert som en trygg og nysgjerrig valp, men fra 5 mnd ca så kom usikkerheten veldig frem. Var tross usikkerheten ganske fin å jobbe med, begynte å trene lydighet med han og fikk han startklar til klasse 1. Måtte dessverre avlives litt over tre år gammel pga dårlige hofter. 

Dårlige ledd, feilstilte øyehår, mentalitet og stoffskifteproblemer er noe å være obs på. Har ikke fulgt med på rasen de siste årene, så oppdretter kan eg ikke anbefale. Men, vil si det er ett tankekors at oppdretter som har rasen har sluttet å avle på den, fordi det er for vanskelig å lage ok hunder. 

029.JPG

 

  • Like 1
Skrevet

Vær obs på mentalitet. Møt foreldredyra og annen slekt, pass på at de ikke er livredde (de "skal" være reserverte etter rasestandarden, men en del er nervøse og redde selv om de kalles "reserverte"). Aller helst burde du gå for en kombinasjon hvor foreldre og tidligere avkom er mentaltestede, men det fins knapt eurasiere som mentaltestes. For en del er nok det like greit, for det er ikke sikkert de hadde tålt testen.

Det er en populær rase og alle får solgt valper uansett kombinasjon. Sjekk dogweb for øyelidelser hos foreldredyr og tidligere avkom, samme med HD, AD og patellaluksasjon. Sjekk også eksteriøret til foreldredyra. Det er utbredt med smale fronter, dårlige vinkler, steile skuldre og svake mellomhender, som ikke akkurat gir en funksjonell bygning og holdbare hunder. Mange blendes av mye pels i fin farge, og dårlige hunder kan gjøre det helt greit på utstilling og gå i avl.

Annet som man kan være obs på er hypotyreose, EPI, allergi og magedreining. Varme er også noe å tenke på. Pelsen skal liksom beskytte både mot varme og kulde, men vår hund syns det er for varmt fra mars til september. Tispene er ofte heldigere og mister mye mer pels om sommeren. I tillegg er pelskvaliteten varierende. Mange har ikke funksjonell "polarhundpels", men mer en ullgenser det setter seg snøklumper i og som tar lang tid å tørke. Noen har også pels som tover seg. 

Bruk MYE tid på miljøtrening og sosialisering, og pass på at valpen føler seg trygg hele tiden, så ikke hunden blir redd menn med solbriller/åpne trapper/brå lyder/barn/busser. Det er lett å skremme en eurasier for livet, og ting en annen hund ville ristet av seg, kan sette sine spor.

Når det er sagt, har vi fått en stødig, brukandes hund, men det har vi også jobba hardt for. Han er likevel både lydberørt og miljøberørt, men takler ting som tungtrafikk, kjøpesentre og stevneplasser fint.

En ting som gjør det vanskeligere er noe jeg antar de har arvet fra chow chowen som skulle passe på gård og grunn: Mange er kjempenysgjerrige og står gjerne og glor og glor på at noen f.eks. går ved siden av ringbåndet, som kan gjøre det litt utfordrende på stevner :P

De er vanskelige å motivere. Lekebelønning må du ofte jobbe hardt for å få til, og etter min erfaring jobber de sjelden for tørrfôr og smuler, men heller store mengder kyllingfilet og leverpostei. Og plutselig kan de finne ut at nei, godbitene kan du ha for deg selv, jeg gidder ikke selv om jeg får indrefilet. Så da må man tenke alternativt, gjøre ting så motiverende som mulig og bruke premack.

Vår eurasier har fått bronsemerket i LP, går i klasse 3 i rally og trener agility. Å få ham utholdende nok til å gå et lydighetsprogram som er noe lenger og mer utfordrende enn bronsemerkeprøva er en voldsom jobb, så det har vi mer eller mindre gitt opp. Men han er veldig glad i å trene og få bruke hodet!

Det er jo mye positivt også. De har ofte ikke særlig stor radius og gidder sjelden jage dyr særlig langt eller effektivt (fins unntak!), de er opptatte av familien sin og vil helst henge med dem, og siden de ikke bryr seg noe særlig om andre folk er de enkle å gå med der det er mye folk. Jeg går tur i timetersbånd og han går rett forbi folk, sparkesykler og akebrett uten å bry seg eller forstyrre folk. Det er veldig behagelig å slippe sånne problemer som gjeting av biler, at han skal løpe bort og forstyrre joggere eller at han vil ta fugler.

Vi har fått en flott og velfungerende hund, men vet ikke om vi tør å kjøpe eurasier noen gang igjen, både pga mentaliteten og den fysiske helsa. Om jeg skulle kjøpt av en oppdretter her i Norge, ville det nok blitt carve canem, siden hun virker som har fokus på det mentale og er den eneste jeg har sett som legger ut helseresultater på nettsidene.

20161115_172656.jpg

  • Like 4
Skrevet

Flotte hunder! Husker jeg var godt innom denne rasen da jeg så etter hund for 12 år siden, men la den fra meg pga mentalitet. Synd ståa er lik nå.

Skrevet
Vær obs på mentalitet. Møt foreldredyra og annen slekt, pass på at de ikke er livredde (de "skal" være reserverte etter rasestandarden, men en del er nervøse og redde selv om de kalles "reserverte"). Aller helst burde du gå for en kombinasjon hvor foreldre og tidligere avkom er mentaltestede, men det fins knapt eurasiere som mentaltestes. For en del er nok det like greit, for det er ikke sikkert de hadde tålt testen.
Det er en populær rase og alle får solgt valper uansett kombinasjon. Sjekk dogweb for øyelidelser hos foreldredyr og tidligere avkom, samme med HD, AD og patellaluksasjon. Sjekk også eksteriøret til foreldredyra. Det er utbredt med smale fronter, dårlige vinkler, steile skuldre og svake mellomhender, som ikke akkurat gir en funksjonell bygning og holdbare hunder. Mange blendes av mye pels i fin farge, og dårlige hunder kan gjøre det helt greit på utstilling og gå i avl.
Annet som man kan være obs på er hypotyreose, EPI, allergi og magedreining. Varme er også noe å tenke på. Pelsen skal liksom beskytte både mot varme og kulde, men vår hund syns det er for varmt fra mars til september. Tispene er ofte heldigere og mister mye mer pels om sommeren. I tillegg er pelskvaliteten varierende. Mange har ikke funksjonell "polarhundpels", men mer en ullgenser det setter seg snøklumper i og som tar lang tid å tørke. Noen har også pels som tover seg. 
Bruk MYE tid på miljøtrening og sosialisering, og pass på at valpen føler seg trygg hele tiden, så ikke hunden blir redd menn med solbriller/åpne trapper/brå lyder/barn/busser. Det er lett å skremme en eurasier for livet, og ting en annen hund ville ristet av seg, kan sette sine spor.
Når det er sagt, har vi fått en stødig, brukandes hund, men det har vi også jobba hardt for. Han er likevel både lydberørt og miljøberørt, men takler ting som tungtrafikk, kjøpesentre og stevneplasser fint.
En ting som gjør det vanskeligere er noe jeg antar de har arvet fra chow chowen som skulle passe på gård og grunn: Mange er kjempenysgjerrige og står gjerne og glor og glor på at noen f.eks. går ved siden av ringbåndet, som kan gjøre det litt utfordrende på stevner [emoji14]
De er vanskelige å motivere. Lekebelønning må du ofte jobbe hardt for å få til, og etter min erfaring jobber de sjelden for tørrfôr og smuler, men heller store mengder kyllingfilet og leverpostei. Og plutselig kan de finne ut at nei, godbitene kan du ha for deg selv, jeg gidder ikke selv om jeg får indrefilet. Så da må man tenke alternativt, gjøre ting så motiverende som mulig og bruke premack.
Vår eurasier har fått bronsemerket i LP, går i klasse 3 i rally og trener agility. Å få ham utholdende nok til å gå et lydighetsprogram som er noe lenger og mer utfordrende enn bronsemerkeprøva er en voldsom jobb, så det har vi mer eller mindre gitt opp. Men han er veldig glad i å trene og få bruke hodet!
Det er jo mye positivt også. De har ofte ikke særlig stor radius og gidder sjelden jage dyr særlig langt eller effektivt (fins unntak!), de er opptatte av familien sin og vil helst henge med dem, og siden de ikke bryr seg noe særlig om andre folk er de enkle å gå med der det er mye folk. Jeg går tur i timetersbånd og han går rett forbi folk, sparkesykler og akebrett uten å bry seg eller forstyrre folk. Det er veldig behagelig å slippe sånne problemer som gjeting av biler, at han skal løpe bort og forstyrre joggere eller at han vil ta fugler.
Vi har fått en flott og velfungerende hund, men vet ikke om vi tør å kjøpe eurasier noen gang igjen, både pga mentaliteten og den fysiske helsa. Om jeg skulle kjøpt av en oppdretter her i Norge, ville det nok blitt carve canem, siden hun virker som har fokus på det mentale og er den eneste jeg har sett som legger ut helseresultater på nettsidene.
20161115_172656.thumb.jpg.56e020ce5c925ce0fc43c5edef6f1263.jpg
Takk for veldig godt svar ! :)
Jeg skal ha hund for selskapet, så vi skal nok ikke på stevner osv [emoji28] men prøver jo å ha med meg hundene overalt, Meeko elsker bla å kjøre bil og blir gjerne med om det så er ti meter [emoji23] det blir eventuelt bare for kos og gøy :) jeg har snakket med noen oppdrettere og foreløpig er det bare framsnakk av rasen, jeg liker jo desverre at en oppdretter faktisk greier å se de negative sidene også :)

Sent fra min SM-T550 via Tapatalk

Skrevet
2 timer siden, Thea skrev:

Vær obs på mentalitet. Møt foreldredyra og annen slekt, pass på at de ikke er livredde (de "skal" være reserverte etter rasestandarden, men en del er nervøse og redde selv om de kalles "reserverte"). Aller helst burde du gå for en kombinasjon hvor foreldre og tidligere avkom er mentaltestede, men det fins knapt eurasiere som mentaltestes. For en del er nok det like greit, for det er ikke sikkert de hadde tålt testen.

Eurasierklubben var jo for en del år siden flinke til å arrangere MH for rasen. Jeg var figurant på en av testene deres der det stort sett bare var eurasiere. Jeg mener å huske den gangen at de fleste hadde lite reaksjoner - og avreaksjoner - på de fleste momentene, men at veldig mange var skuddberørte/redde. Men dette er vel rundt 9 år siden, så det kan jo ha skjedd endringer siden den gangen :) 

  • Like 1
Skrevet
Just now, Siri said:

Eurasierklubben var jo for en del år siden flinke til å arrangere MH for rasen. Jeg var figurant på en av testene deres der det stort sett bare var eurasiere. Jeg mener å huske den gangen at de fleste hadde lite reaksjoner - og avreaksjoner - på de fleste momentene, men at veldig mange var skuddberørte/redde. Men dette er vel rundt 9 år siden, så det kan jo ha skjedd endringer siden den gangen :) 

Så bra :) Finner sjelden MH-testa hunder når jeg sjekker planlagte kombinasjoner og tidligere avkom etter avlsdyr. Forrige gang eurasierklubben arrangerte enten MH eller K-test, husker ikke helt, mener jeg å huske de måtte avlyse fordi ingen meldte på. 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...