Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Fortell meg alt jeg burde vite, sleng med egne erfaringer og bilder. Anbefal oppdrettere. Noe spesielt å være obs på?

 

(Dette er ett år ish i fremtiden)

 

Sent fra min SM-T550 via Tapatalk

 

 

Skrevet

Jeg synes det er mange trivelige hunder, men er visst også en del dårlig gemytt på dem. Varierende med jaktinstinkt, du kan ikke være garantert å kunne ha dem løse. Ikke særlig lett-trente, trenger mye arbeid og motivasjon for å gidde å jobbe noe særlig. @Thea   kan vel fortelle litt mer.

Skrevet

Du kan være heldig å få en ok hund, men samtidig kan du også være uheldig å få en hund som trenger mye jobb for å bli trygg. Varierende med lyd i rasen, noen er veldig glad i egen stemme. De er generelt ikke så opptatt av fører, og gidder ikke nødvendigvis spesielt mange repetisjoner av trening. Liker å gå tur, og er gode sporhunder. 

Min hannhund brukte rundt to år på å synes at verden var en ok plass å leve. Ble levert som en trygg og nysgjerrig valp, men fra 5 mnd ca så kom usikkerheten veldig frem. Var tross usikkerheten ganske fin å jobbe med, begynte å trene lydighet med han og fikk han startklar til klasse 1. Måtte dessverre avlives litt over tre år gammel pga dårlige hofter. 

Dårlige ledd, feilstilte øyehår, mentalitet og stoffskifteproblemer er noe å være obs på. Har ikke fulgt med på rasen de siste årene, så oppdretter kan eg ikke anbefale. Men, vil si det er ett tankekors at oppdretter som har rasen har sluttet å avle på den, fordi det er for vanskelig å lage ok hunder. 

029.JPG

 

  • Like 1
Skrevet

Vær obs på mentalitet. Møt foreldredyra og annen slekt, pass på at de ikke er livredde (de "skal" være reserverte etter rasestandarden, men en del er nervøse og redde selv om de kalles "reserverte"). Aller helst burde du gå for en kombinasjon hvor foreldre og tidligere avkom er mentaltestede, men det fins knapt eurasiere som mentaltestes. For en del er nok det like greit, for det er ikke sikkert de hadde tålt testen.

Det er en populær rase og alle får solgt valper uansett kombinasjon. Sjekk dogweb for øyelidelser hos foreldredyr og tidligere avkom, samme med HD, AD og patellaluksasjon. Sjekk også eksteriøret til foreldredyra. Det er utbredt med smale fronter, dårlige vinkler, steile skuldre og svake mellomhender, som ikke akkurat gir en funksjonell bygning og holdbare hunder. Mange blendes av mye pels i fin farge, og dårlige hunder kan gjøre det helt greit på utstilling og gå i avl.

Annet som man kan være obs på er hypotyreose, EPI, allergi og magedreining. Varme er også noe å tenke på. Pelsen skal liksom beskytte både mot varme og kulde, men vår hund syns det er for varmt fra mars til september. Tispene er ofte heldigere og mister mye mer pels om sommeren. I tillegg er pelskvaliteten varierende. Mange har ikke funksjonell "polarhundpels", men mer en ullgenser det setter seg snøklumper i og som tar lang tid å tørke. Noen har også pels som tover seg. 

Bruk MYE tid på miljøtrening og sosialisering, og pass på at valpen føler seg trygg hele tiden, så ikke hunden blir redd menn med solbriller/åpne trapper/brå lyder/barn/busser. Det er lett å skremme en eurasier for livet, og ting en annen hund ville ristet av seg, kan sette sine spor.

Når det er sagt, har vi fått en stødig, brukandes hund, men det har vi også jobba hardt for. Han er likevel både lydberørt og miljøberørt, men takler ting som tungtrafikk, kjøpesentre og stevneplasser fint.

En ting som gjør det vanskeligere er noe jeg antar de har arvet fra chow chowen som skulle passe på gård og grunn: Mange er kjempenysgjerrige og står gjerne og glor og glor på at noen f.eks. går ved siden av ringbåndet, som kan gjøre det litt utfordrende på stevner :P

De er vanskelige å motivere. Lekebelønning må du ofte jobbe hardt for å få til, og etter min erfaring jobber de sjelden for tørrfôr og smuler, men heller store mengder kyllingfilet og leverpostei. Og plutselig kan de finne ut at nei, godbitene kan du ha for deg selv, jeg gidder ikke selv om jeg får indrefilet. Så da må man tenke alternativt, gjøre ting så motiverende som mulig og bruke premack.

Vår eurasier har fått bronsemerket i LP, går i klasse 3 i rally og trener agility. Å få ham utholdende nok til å gå et lydighetsprogram som er noe lenger og mer utfordrende enn bronsemerkeprøva er en voldsom jobb, så det har vi mer eller mindre gitt opp. Men han er veldig glad i å trene og få bruke hodet!

Det er jo mye positivt også. De har ofte ikke særlig stor radius og gidder sjelden jage dyr særlig langt eller effektivt (fins unntak!), de er opptatte av familien sin og vil helst henge med dem, og siden de ikke bryr seg noe særlig om andre folk er de enkle å gå med der det er mye folk. Jeg går tur i timetersbånd og han går rett forbi folk, sparkesykler og akebrett uten å bry seg eller forstyrre folk. Det er veldig behagelig å slippe sånne problemer som gjeting av biler, at han skal løpe bort og forstyrre joggere eller at han vil ta fugler.

Vi har fått en flott og velfungerende hund, men vet ikke om vi tør å kjøpe eurasier noen gang igjen, både pga mentaliteten og den fysiske helsa. Om jeg skulle kjøpt av en oppdretter her i Norge, ville det nok blitt carve canem, siden hun virker som har fokus på det mentale og er den eneste jeg har sett som legger ut helseresultater på nettsidene.

20161115_172656.jpg

  • Like 4
Skrevet

Flotte hunder! Husker jeg var godt innom denne rasen da jeg så etter hund for 12 år siden, men la den fra meg pga mentalitet. Synd ståa er lik nå.

Skrevet
Vær obs på mentalitet. Møt foreldredyra og annen slekt, pass på at de ikke er livredde (de "skal" være reserverte etter rasestandarden, men en del er nervøse og redde selv om de kalles "reserverte"). Aller helst burde du gå for en kombinasjon hvor foreldre og tidligere avkom er mentaltestede, men det fins knapt eurasiere som mentaltestes. For en del er nok det like greit, for det er ikke sikkert de hadde tålt testen.
Det er en populær rase og alle får solgt valper uansett kombinasjon. Sjekk dogweb for øyelidelser hos foreldredyr og tidligere avkom, samme med HD, AD og patellaluksasjon. Sjekk også eksteriøret til foreldredyra. Det er utbredt med smale fronter, dårlige vinkler, steile skuldre og svake mellomhender, som ikke akkurat gir en funksjonell bygning og holdbare hunder. Mange blendes av mye pels i fin farge, og dårlige hunder kan gjøre det helt greit på utstilling og gå i avl.
Annet som man kan være obs på er hypotyreose, EPI, allergi og magedreining. Varme er også noe å tenke på. Pelsen skal liksom beskytte både mot varme og kulde, men vår hund syns det er for varmt fra mars til september. Tispene er ofte heldigere og mister mye mer pels om sommeren. I tillegg er pelskvaliteten varierende. Mange har ikke funksjonell "polarhundpels", men mer en ullgenser det setter seg snøklumper i og som tar lang tid å tørke. Noen har også pels som tover seg. 
Bruk MYE tid på miljøtrening og sosialisering, og pass på at valpen føler seg trygg hele tiden, så ikke hunden blir redd menn med solbriller/åpne trapper/brå lyder/barn/busser. Det er lett å skremme en eurasier for livet, og ting en annen hund ville ristet av seg, kan sette sine spor.
Når det er sagt, har vi fått en stødig, brukandes hund, men det har vi også jobba hardt for. Han er likevel både lydberørt og miljøberørt, men takler ting som tungtrafikk, kjøpesentre og stevneplasser fint.
En ting som gjør det vanskeligere er noe jeg antar de har arvet fra chow chowen som skulle passe på gård og grunn: Mange er kjempenysgjerrige og står gjerne og glor og glor på at noen f.eks. går ved siden av ringbåndet, som kan gjøre det litt utfordrende på stevner [emoji14]
De er vanskelige å motivere. Lekebelønning må du ofte jobbe hardt for å få til, og etter min erfaring jobber de sjelden for tørrfôr og smuler, men heller store mengder kyllingfilet og leverpostei. Og plutselig kan de finne ut at nei, godbitene kan du ha for deg selv, jeg gidder ikke selv om jeg får indrefilet. Så da må man tenke alternativt, gjøre ting så motiverende som mulig og bruke premack.
Vår eurasier har fått bronsemerket i LP, går i klasse 3 i rally og trener agility. Å få ham utholdende nok til å gå et lydighetsprogram som er noe lenger og mer utfordrende enn bronsemerkeprøva er en voldsom jobb, så det har vi mer eller mindre gitt opp. Men han er veldig glad i å trene og få bruke hodet!
Det er jo mye positivt også. De har ofte ikke særlig stor radius og gidder sjelden jage dyr særlig langt eller effektivt (fins unntak!), de er opptatte av familien sin og vil helst henge med dem, og siden de ikke bryr seg noe særlig om andre folk er de enkle å gå med der det er mye folk. Jeg går tur i timetersbånd og han går rett forbi folk, sparkesykler og akebrett uten å bry seg eller forstyrre folk. Det er veldig behagelig å slippe sånne problemer som gjeting av biler, at han skal løpe bort og forstyrre joggere eller at han vil ta fugler.
Vi har fått en flott og velfungerende hund, men vet ikke om vi tør å kjøpe eurasier noen gang igjen, både pga mentaliteten og den fysiske helsa. Om jeg skulle kjøpt av en oppdretter her i Norge, ville det nok blitt carve canem, siden hun virker som har fokus på det mentale og er den eneste jeg har sett som legger ut helseresultater på nettsidene.
20161115_172656.thumb.jpg.56e020ce5c925ce0fc43c5edef6f1263.jpg
Takk for veldig godt svar ! :)
Jeg skal ha hund for selskapet, så vi skal nok ikke på stevner osv [emoji28] men prøver jo å ha med meg hundene overalt, Meeko elsker bla å kjøre bil og blir gjerne med om det så er ti meter [emoji23] det blir eventuelt bare for kos og gøy :) jeg har snakket med noen oppdrettere og foreløpig er det bare framsnakk av rasen, jeg liker jo desverre at en oppdretter faktisk greier å se de negative sidene også :)

Sent fra min SM-T550 via Tapatalk

Skrevet
2 timer siden, Thea skrev:

Vær obs på mentalitet. Møt foreldredyra og annen slekt, pass på at de ikke er livredde (de "skal" være reserverte etter rasestandarden, men en del er nervøse og redde selv om de kalles "reserverte"). Aller helst burde du gå for en kombinasjon hvor foreldre og tidligere avkom er mentaltestede, men det fins knapt eurasiere som mentaltestes. For en del er nok det like greit, for det er ikke sikkert de hadde tålt testen.

Eurasierklubben var jo for en del år siden flinke til å arrangere MH for rasen. Jeg var figurant på en av testene deres der det stort sett bare var eurasiere. Jeg mener å huske den gangen at de fleste hadde lite reaksjoner - og avreaksjoner - på de fleste momentene, men at veldig mange var skuddberørte/redde. Men dette er vel rundt 9 år siden, så det kan jo ha skjedd endringer siden den gangen :) 

  • Like 1
Skrevet
Just now, Siri said:

Eurasierklubben var jo for en del år siden flinke til å arrangere MH for rasen. Jeg var figurant på en av testene deres der det stort sett bare var eurasiere. Jeg mener å huske den gangen at de fleste hadde lite reaksjoner - og avreaksjoner - på de fleste momentene, men at veldig mange var skuddberørte/redde. Men dette er vel rundt 9 år siden, så det kan jo ha skjedd endringer siden den gangen :) 

Så bra :) Finner sjelden MH-testa hunder når jeg sjekker planlagte kombinasjoner og tidligere avkom etter avlsdyr. Forrige gang eurasierklubben arrangerte enten MH eller K-test, husker ikke helt, mener jeg å huske de måtte avlyse fordi ingen meldte på. 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...