Gå til innhold
Hundesonen.no

Golden retriever


Colargol
 Share

Recommended Posts

Vi ønsker oss veldig en hund, og har begynt å lete etter en god oppdretter for oss. Men å finne en god oppdretter er virkelig ingen enkel sak, så jeg spør her:

er det noen som kjenner til gode oppdrettere av Golden Retriever i Trøndelag eller omegn? Evt kjenner til oppdrettere vi bør styre unna?

Send meg gjerne en pm om du ikke vil svare i full offentlighet.

 

 

 

 

Sent from my iPad using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det kan være veldig vanskelig å finne oppdretter det klaffer med, spesielt om man ikke bor på det sentrale Østlandet og primært ønsker å kjøpe relativt lokalt. Noe som det er gode grunner til å gjøre - lettere å stikke innom for en prat/sjekke forholdene og kortere reise med valpen, blant annet. Jeg hadde det kravet selv, og her oppe i nord er det enda lengre mellom oppdretterne. Det ble veldig vanskelig, men hadde fryktelig flaks så det ordnet seg. Poenget mitt er: se så langt hjemmefra som dere kan! Det kan gjøre alt veldig mye enklere. Og det er en fare for at man begynner å se gjennom fingrene på en del ting om man har få valg. Man har jo så lyst på den hunden! Med 4-5 timer i bil så er dere jo langt nede på Østlandet (om Trondheim er utgangspunktet) og det er jo der folk bor :) Selv Oslo er vel innen rekkevidde med bil på en veldig slitsom dag. Men klart, blir det bomtur så er det bittert.

Enig i at valpelista til retrieverklubben er et godt utgangspunkt. Akkurat nå er det bare et eneste kull der av en eller annen grunn. Det er jo ikke automatikk i at kull havner der, oppdretterne må betale, så om de vet de får solgt via andre kanaler er det ikke sikkert de gidder å sette seg opp der (?)

Et alternativ er å gå inn på oppdretterlista. De som er oppført der skal i prinsippet følge klubbens krav til avl. Der finner du kontaktinfo så får du bare høre rundt. En del har hjemmesider, og da er det jo enkelt å sjekke. Et tips kan være å også søke på kennelnavnet i facebook da noen oppdrettere som ikke har egen nettside kan ha en fb-side/gruppe.

Til sist er det nok ingen dum ide å kontakte retrieverklubben sin avdeling der du bor. Det er vel en for Nord-Trøndelag og en for Trondheim og omegn i alle fall. De er helt sikkert behjelpelige med å gi deg tips om oppdretter. Vil anbefale å møte opp på en klubbkveld og snakke med litt forskjelige folk, så er du ikke bare prisgitt den som evt svarer deg på epost eller telefon. En del lokale avdelinger har dessuten egen fb-side hvor du også kan spørre.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...