Gå til innhold
Hundesonen.no

Har "din" rase alt du ønsker deg?


Pringlen
 Share

Recommended Posts

Vel, siden jeg nå bytter rase så kan jeg vel ikke svare ja på det.

Whippet skal jeg aldri ha igjen. For mye jakt, for lite pels og fryser for lett, for lite engasjement, for lite lekelyst og for mye sutring. Nå skal det sies at rasen passet meg og livsstilen min bedre den gangen jeg skaffet de, men ønskene mine har endret seg en del de siste årene. Felixen er en snedig skrue som jeg har blitt veldig glad i, men det holder dessverre ikke til en reprise :P. Han er vakker da, og jeg blir like fascinert hver gang han setter inn femte giret og freser avgårde, selv nå etter 10 år. Så en plass i hjertet vil rasen uansett ha!

Sheltien passer meg veldig godt og jeg kunne glatt hatt flere av dem, men jeg savner nå litt mer galskap, motor og størrelse så det blir ikke sheltie denne gangen. Minuset med dem er bjeffinga og pelsarbeidet (som for så vidt ikke er mye, men jeg er skikkelig lei av børsting).

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 85
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ja, jeg synes at rasen har alt jeg ønsker meg. Enkelt og greit.  

Australsk kelpie er bortimot perfekt som aktiv trening og turkompis for meg. Det eneste jeg kommer på som jeg kunne klart meg uten er den vanvittig effektive tungen.    Edit:  Det er ute

Guest Mira2.0
  På 2/2/2018 at 8:56 AM, QUEST skrev:

Klart jeg kan! :D

For de nysgjerrige  så kommer det en ledetråd; Outlander. :ahappy:

 

Expand  

Outlander som i serien Outlander med kjekke barske skotter i kilt? Skotsk hjortehund (ulvehund?) ? Liker både kjekke barskinger i kilt og hjortehunder/ulvehunder :D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da samboeren og jeg begynte å se oss om etter en rase var vi begge enige om at det måtte bli en relativt langhåret spisshund av god størrelse, middels aktiv, allsidig, rolig (men samtidig våken og nysgjerrig) og med så lite bjeffing som mulig. Ellers ønsket vi at den skulle kunne fungere godt som tur og familiehund. Da vi fant ut om eurasieren virket det nesten litt for godt til å være sant, men etter å ha møtt et par individer og senere oppdretters hunder, inkludert Ronjas mor, så var vi fullstendig solgt. Det er noe med rasen jeg ikke klarer å sette ord på som jeg føler meg så hjemme i. Kanskje er jeg litt lik selv? :lol:

Nå er Ronja fortsatt bare valpen, men jeg kjenner meg godt fornøyd med valget av rase og føler jeg får alt jeg ønsker meg i henne. Hun er intelligent og tar ting fort, men kan være vanskelig å motivere. Det vil jeg si er det eneste jeg har å påpeke som negativt. Det er en utfordring vi gjerne tar når alt annet er sånn etter våre ønsker! 

Nå kan det jo hende ønsker forandrer seg over tid, men sånn som det er nå kan jeg ikke se for meg en rase som passer bedre og ville ikke hatt noen betenkninger ved å gå til anskaffelse av enda en eurasier :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg kan vel ikke si ja når jeg må ha to raser/hundetyper for å få alt jeg ønsker meg. Men med det beste fra terv og husky kombinert, så vil jeg si jeg får alt jeg ønsker meg. Nå er det allikevel mulig at neste innehund ikke blir tervueren. Litt fordi jeg ikke trener lydighet/bruks aktivt for tida, og litt fordi Ymse er drømmehunden min på alle måter. Jeg tror det blir tøft å være terv og skulle fylle hans sko. Han har alt jeg ønsker meg unntatt pelsen og fysikken til en husky. Han har alt. Etter jeg flytta fra leilighet løste det eneste som var vanskelig med han seg umiddelbart også (han stressa hjemme alene i leilighet, ødela ikke, men stressa, det gjør han ikke i det hele tatt nå som vi bor i hus). Derfor tenker jeg at det kanskje kan være greit med en annen rase neste gang. Så slipper den så sammenlignes (men Ymse skal jo bli 100 år gammel, så det er lenge til). Og siden jeg enten må ha en som kan løpe i spannet sånn som terven, eller den må være relativt liten og godt pelsa så den kan løpe løs etter og ellers sitte på i sleden, så begrenser rasens fysikk rasevalget litt. Huskyen mangler førerfokuset og evnen til å sulle rundt løs på tunet og sulle i hælene på meg. Ellers har selvfølgelig de også de aller fleste egenskapene jeg ønsker meg. De har trekkviljen, fysikken, pelsen og et fantastisk herlig og enkelt vesen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei dessverre, men nesten...

Hadde jeg fått aussie-mentaliteten fra min tispe inn i en god huskykropp og med trekklysta til en husky -DA hadde det vært perfekt!

Har en aussiefrøken som jeg elsker, hun løper med spannet og sitter (motvillig) i sleden. Tusler rundt på tunet og har hjulpet meg opp og fram i lydighet og bruks -hun har en helt fantastisk arbeidsmentalitet for lydighet og bruks. Som Snusmumrikk trener jeg ikke lydighet/bruks aktivt for tiden (de siste årene), hadde jeg gjort det ville jeg helt klart hatt en til som henne, men nå blir det ikke flere etter denne frøkna. I hvertfall ikke i denne omgang.

Alaska huskyene (10 på tunet/i huset) synes jeg er fantastiske. Enkle sjeler med store personligheter og en helt fantastisk arbeidsmentalitet for trekk. Skulle de hatt noe mer skulle de vært like førerorienterte som aussien, og enklere å ha løs "over alt". Det er varierende med jakt i de vi har, men det er nå der.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
    • Hva med vanlig cocker? Eller amerikansk cocker? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...