Gå til innhold
Hundesonen.no

Er jeg sær og vanskelig?


QUEST
 Share

Recommended Posts

  • Svar 58
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Å, du fisker etter svar du ønsker?  Nei, du er hverken sær eller vanskelig. Det er bare alle hunderasene som er feil laget. Da kan jeg foreslå Australian cobberdog. De innfrir alle dine krav + no

*Se for seg Quest i kamoklær på fjellet med børsa på ryggen på rypejakt med den hardcore pointeren hun kom over på finn.no*

Denne har vi og det er faktisk den mest irrterende og bråkete i flokken her!  Jeg ville mye heller hatt enda en stor hund i flokken enn den lille bråkebøtta der. Takk og pris var ikke batteriene

Jeg liker lister :D  3 linjer på kravene dine: MÅ ha, ikke så farlig og spiller egentlig ingen rolle - men kjekt å ha.

Altså innen de fleste gruppe 1 rasene finner du puddinger, selv innen min rase. Og selv innen min rase der de fleste trives best i flokk er det alltid noen som ikke liker seg i flokk (skal ikke snakke om hva jeg mener om at slike tisper har kull osv....). Flokk hunder så må man nesten se litt på opprinnelsen til dyret. BC, AK/WK (og her skjedde det jo en deling som gjerne gjør at AK kan fungere dårligere med andre hunder enn WK) skal jobbe både en og en og opp i store flokker i Australia og USA. Så at en AK/WK skal fungere i flokker med begge kjønn ser jeg som naturlig. De må ikke være BFF liksom, men de skal akseptere at den andre er der. Det er jo strengt tatt ikke uvanlig at BC/AK/WK folk har både 2 og 3 hannhunder i hus. 

26173096_1567472540010363_85315761172716

Med det sagt, du er bittelitt sær og vanskelig :lol:  får selv straks en voksen hund i hus til, og jeg forventer ikke at den fungerer her med en gang. Først og fremst for den ikke er vant med den flokkfunksjonen og "frihet under ansvar" som ruler her i huset. Så jeg forventer gå inn og ta "leder rollen" en periode og fortelle hunden hvordan denne flokken fungerer og hva jeg forventer av den. 

De andre kravene dine har jeg ikke så mye å fylle inn om annet enn "make a list" :P 

Edit: forøvrig fins det pudding-kelpie der ute også. Jeg kunne glatt funnet til deg, men dessverre så er jeg i mot å faktisk lage kelpie til "alle" når det er drifter og egenskaper som man faktisk har bruk for og kan bruke d.d. Men de er der ute for noen mener jo alt alle fortjener en kelpie, selv om de bare knapt orker gå ett kl.1 program :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 timer siden, QUEST skrev:

 

Kort sagt, en hund som uten problemer fungerer i flokk med begge kjønn ( hjemme, egne hunder) også når jeg ikke er hjemme og 'passer på'. Bur/grinder/stenge på eget rom er helt uaktuellt for meg. 

Hunden må kunne være løs uten å stikke av så fort sjansen byr seg, fordi den jakter og det med 'mening' Alle raser har vel mer eller mindre jaktinstinkt men det ER stor forskjell.. En hund som må være i bånd på tur, er helt uaktuellt for min del. Eller som ikke kan gå løs i hagen . Siden jeg ikke har interesse for jakt/bruks/osv så er det ikke ønskelig med en rase som krever vesentlig mer enn 'bare' skauturer. Både for min og hundens del :) 

 

Nå skal ikke jeg være en sånn som foreslår min egen rase, og jeg må ta høyde for at jeg ikke har lest de andre trådene dine om hva du ønsker deg, men jeg synes jo ærlig talt du beskriver en sprek retriever eller eventuelt spaniel (minus på pelsstell der)? Siden du vurderer storpuddel, men er usikker på pelsstellet (om du holder den helt kortklippet, skal det vel være ganske overkommelig?), så kunne du jo sett på en sprek variant av labrador?

Da jeg valgte rase nå sist og da byttet fra aussie, laget jeg meg en liste over ønskede egenskaper, både mentalt og fysisk, og lagde deretter en prioritert liste ut fra den. Det hjalp! Det er noe med det å få satt det helt konkret ned på papiret, i listeform, og deretter prioritere steinhardt. Så får du finne en grense hvor la oss si at alt før punkt 4 MÅ du ha. Eller alt før punkt 3 eller 6, alt etter som.

Jeg skulle jo aldri ha labrador, for snakk om noe så kjedelig og stygt, men her sitter jeg, 7 år etterpå, og har drømmehunden :wub: Og det kom frem fordi jeg lagde den lista og hadde ei venninne som holdt meg i ørene og var knallhard på de virkelige prioriteringene. Kan forøvrig anbefale ei sånn venninne også! :lol:

Jeg synes du snakker mye om utseende på hundet i denne tråden. Jeg har ikke helt fått tak i hvilke type utseende du ønsker deg? Alt fra schæfer, via puddel, innom cavalier til pointer. Og uansett hvor viktig utseende er, så er det ikke det aller viktigste. Det er faktisk ikke det. Særlig ikke når mentalitet, omgjengelighet og det å være løs i skogen står på lista. Dette er egenskaper som faktisk er viktigere enn utseende! *snakke strengt sånn som strengevenninna mi gjorde* Er det derimot funksjonalitet i kroppen du mener, så har jo det så klart mye å si. Og det aner meg at labrador kanskje utgår pga det, fordi du ikke ønsker deg ei tung tønne? Nå gjetter jeg bare, altså, så beklager om jeg er på villspor. Eller at de er oversosiale? Kjønnsfrosker? Min er ikke det og jaklabradorene jeg kjenner til er heller ikke det. Mulig noen av utstillingsvariantene er det i større grad, eller så har det med oppdragelse å gjøre, ikke så lett å si av høna og egget her. Kjønnsfroskning tror jeg derimot har mye med avel å gjøre, dessverre. Skal ikke legge skylda på eierne her!

Jeg er ikke inne på dual purpose labradorer eller mer spreke varianter som ikke er jaktlabrador, men har av andre jaktlabbeeiere hørt av Plankebyen Kennel og Sångfågelns kennel skal være bra. For ti-femten år siden trente jeg med en herlig labrador fra Chas kennel, men de aner jeg ikke hvordan er nå. 

Flat er jo fine, da, men de har vel en del kreft også er det jo ikke alle som liker at de er "vimsete". Jeg synes bare de er utrolig inderlig gode. Golden er jo også flotte, der skal det vel være lettere å få tak i en jaktvariant til "vanlig" bruk. For syv år siden da jeg vurderte rasen, hadde golden en del allergi, men det vet jeg ikke hvordan er nå. Så er det jo curly, da. Ikke alle som liker hvordan de ser ut, men jeg synes de er så staselige og staute! Vet ikke hvordan gemyttet er på dem nå. Oppdretter til Eine drev oppdrett av dem før, men sluttet da det var så få som avlet på jaktegenskapene deres, så de er vel mest familiehunder nå. Chesapeake finnes jo også, de kan være litt mer skarpe og ha vokt i seg, jeg kjenner dem ellers ikke, annet enn ei jeg kjenner har ei som hun er kanonfornøyd med :)

Men siden du ikke har nevnt retrievere i det hele tatt, går jeg ut fra  at du har noen gode grunner mot dem, akkurat sånn som jeg hadde før jeg fikk min egen ;):lol:

På spanielfronten, om du synes cavalier er for liten, finnes de jo i større varianter og det må jo være hyggelige hunder der, selv om de har litt pels? Pelsstellmessig inbiller jeg meg at puddel er lettere å vedlikeholde, for der kan man jo bare barbere dem ned.

Uansett, lykke til! Også er det jo bra at du er kresen, det betyr at du er nøye med hva du vil ha og hva du ønsker deg. Jeg tror neste steget er å lage den lista! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, du er vanskelig. :aww: 

Når det er sagt så har jeg ganske like krav som deg til neste hund, bortsett fra at jeg vil ha en hund som jeg kan trene med om jeg vil, men som ikke krever allverdens siden jeg er skyldig ambisjoner og konkurranseinstinkt. :lol: 

Jeg landet på en rase med sine issues, men en oppdretter jeg har fulgt lenge og har troen på at kan lage en valp som er bra nok og vel så det for det jeg ønsker. Mandagshunder kan komme fra alle oppdrett, men jeg lar meg ikke stoppe av det :aww: 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 timer siden, Mumle Mu skrev:

:D:D Det går faktisk helt fint! De vet akkurat hva jeg mener, vi har hatt noen heftige krangler om "tsarens tid er over", for å si det sånn!

'Mumle Mu, den mest populære i rasemiljøet.. ' :P

7 timer siden, Wilhelmina skrev:

Var det også et krav nå :lol: Nei, hva med en eller annen form for halvdau spaniel og en god saks? De har som regel ikke spesielt stor radius, det må vel være perfekt :P Trenger ikke å klippe pent, bare stuss behenget litt så har du en finfn sportsfrisyre ;) 

Kørka har jeg tungt for , uansett hva eller hvem hue sitter på.. :P Jeg vil ikke ha hundeverdenens svar på Sophie Elise..:sleep:

7 timer siden, 2ne skrev:

Det er sikkert greit at det er snakk om år frem i tid, selv om du fremstilte kravene dine som ganske få og enkle i begynnelsen, så drypper det stadig inn noe.. Ikke pelsstell, ikke piping, ikke dumme, det er vel bare de siste innleggene? :P 

Ikke overdrevent pelstell er ikke akkurat noe nytt ønske da, heller ikke 'dobermanpiping' eller raser som stinker... Nå skal jeg ikke nevne noen raser akkurat her og nå men det må i ærlighetens navn sies at endel fremstår som veldig 'enkelt møblerte'..og det har jeg som sagt tungt for..:P

6 timer siden, yurij skrev:

Hvorfor ikke engelsk setter?

Jeg er ikke tilhenger av at man skaffer seg jakthunder, når man ikke har noen planer om å bruke dem til det. Derimot kunne jeg nok overtatt en ES f.eks , som ikke 'virket' mao en voksen hund. Det er jo bare å se hvordan det gikk med irsk setteren f.eks.. Der fikk jaktegenskapene virkelig lide for utseendet.. :/ 

 

Nå er det egentlig et tema noe utenfor tråden men man kan jo argumentere med at de aller fleste mynder opprinnelig var avlet for jakt. Således burde jeg  ikke skaffe  meg mynde heller hvis jeg ikke skulle bruke de til opprinnelige formålet. Problemet her er jo at det er bittelitt ulovlig å bruke mynder til det de er avlet for i Norge.. Selvfølgelig finnes coursing men hvor 'nyttig eller nært' dette er reell jakt er jeg noe usikker på. Sammenligner man med fuglehunder , så hadde man i alle fall tidligere ( har ikke fulgt med miljøet på mange år) såkalte prøvehunder og jakthunder.. Disse prøvehundene kunne raske med seg det som var på jaktprøver men det var slett ingen garanti for at de fungerte like godt på 'ordentlig' jakt. 

Så man kan jo spørre seg om det er et poeng å bevare egenskaper som her til lands neppe kommer til å bli tillatt brukt, i overskuelig fremtid? Nå ser jeg heller  ikke bort fra at visse egenskaper er knyttet til andre igjen og at man således ender opp med en veldig anderledes hund enn utgangspunktet var.. @Mumle Mu;  m.flere, synspunkter her? :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, JeanetteH skrev:

Med det sagt, du er bittelitt sær og vanskelig :lol:  får selv straks en voksen hund i hus til, og jeg forventer ikke at den fungerer her med en gang. Først og fremst for den ikke er vant med den flokkfunksjonen og "frihet under ansvar" som ruler her i huset. Så jeg forventer gå inn og ta "leder rollen" en periode og fortelle hunden hvordan denne flokken fungerer og hva jeg forventer av den. 

Bedre sær og vanskelig enn kjedelig..:sleep:    :D 

Eksteriørt er kelpie en rase jeg syns om absolutt og jeg kunne godt overtatt en voksen som ikke 'virket' . Sant å si er jeg ikke så himla begeistret for hvalper, eller jo, de er jo søtere enn sukker men det er himla mye enklere med en voksen hund.. For den del så er det overhodet ikke noe krav at den påtenkte hunden er ren rase, det er personlighet, lynne og egenskapene som er det viktigste for meg. Hvis jeg liker helheten, så gir jeg beng i om det er rase eller blanding. 

Jeg har jo flere omplasseringshunder og det har gått veldig greit å introdusere nye medlemmer i flokken. En dag eller to og de hører hjemme her :) 

3 timer siden, Poter skrev:

Nå skal ikke jeg være en sånn som foreslår min egen rase, og jeg må ta høyde for at jeg ikke har lest de andre trådene dine om hva du ønsker deg, men jeg synes jo ærlig talt du beskriver en sprek retriever eller eventuelt spaniel (minus på pelsstell der)? Siden du vurderer storpuddel, men er usikker på pelsstellet (om du holder den helt kortklippet, skal det vel være ganske overkommelig?), så kunne du jo sett på en sprek variant av labrador?

Da jeg valgte rase nå sist og da byttet fra aussie, laget jeg meg en liste over ønskede egenskaper, både mentalt og fysisk, og lagde deretter en prioritert liste ut fra den. Det hjalp! Det er noe med det å få satt det helt konkret ned på papiret, i listeform, og deretter prioritere steinhardt. Så får du finne en grense hvor la oss si at alt før punkt 4 MÅ du ha. Eller alt før punkt 3 eller 6, alt etter som.

Jeg skulle jo aldri ha labrador, for snakk om noe så kjedelig og stygt, men her sitter jeg, 7 år etterpå, og har drømmehunden :wub: Og det kom frem fordi jeg lagde den lista og hadde ei venninne som holdt meg i ørene og var knallhard på de virkelige prioriteringene. Kan forøvrig anbefale ei sånn venninne også! :lol:

Jeg synes du snakker mye om utseende på hundet i denne tråden. Jeg har ikke helt fått tak i hvilke type utseende du ønsker deg? Alt fra schæfer, via puddel, innom cavalier til pointer. Og uansett hvor viktig utseende er, så er det ikke det aller viktigste. Det er faktisk ikke det. Særlig ikke når mentalitet, omgjengelighet og det å være løs i skogen står på lista. Dette er egenskaper som faktisk er viktigere enn utseende! *snakke strengt sånn som strengevenninna mi gjorde* Er det derimot funksjonalitet i kroppen du mener, så har jo det så klart mye å si. Og det aner meg at labrador kanskje utgår pga det, fordi du ikke ønsker deg ei tung tønne? Nå gjetter jeg bare, altså, så beklager om jeg er på villspor. Eller at de er oversosiale? Kjønnsfrosker? Min er ikke det og jaklabradorene jeg kjenner til er heller ikke det. Mulig noen av utstillingsvariantene er det i større grad, eller så har det med oppdragelse å gjøre, ikke så lett å si av høna og egget her. Kjønnsfroskning tror jeg derimot har mye med avel å gjøre, dessverre. Skal ikke legge skylda på eierne her!

Jeg er ikke inne på dual purpose labradorer eller mer spreke varianter som ikke er jaktlabrador, men har av andre jaktlabbeeiere hørt av Plankebyen Kennel og Sångfågelns kennel skal være bra. For ti-femten år siden trente jeg med en herlig labrador fra Chas kennel, men de aner jeg ikke hvordan er nå. 

Flat er jo fine, da, men de har vel en del kreft også er det jo ikke alle som liker at de er "vimsete". Jeg synes bare de er utrolig inderlig gode. Golden er jo også flotte, der skal det vel være lettere å få tak i en jaktvariant til "vanlig" bruk. For syv år siden da jeg vurderte rasen, hadde golden en del allergi, men det vet jeg ikke hvordan er nå. Så er det jo curly, da. Ikke alle som liker hvordan de ser ut, men jeg synes de er så staselige og staute! Vet ikke hvordan gemyttet er på dem nå. Oppdretter til Eine drev oppdrett av dem før, men sluttet da det var så få som avlet på jaktegenskapene deres, så de er vel mest familiehunder nå. Chesapeake finnes jo også, de kan være litt mer skarpe og ha vokt i seg, jeg kjenner dem ellers ikke, annet enn ei jeg kjenner har ei som hun er kanonfornøyd med :)

Men siden du ikke har nevnt retrievere i det hele tatt, går jeg ut fra  at du har noen gode grunner mot dem, akkurat sånn som jeg hadde før jeg fikk min egen ;):lol:

På spanielfronten, om du synes cavalier er for liten, finnes de jo i større varianter og det må jo være hyggelige hunder der, selv om de har litt pels? Pelsstellmessig inbiller jeg meg at puddel er lettere å vedlikeholde, for der kan man jo bare barbere dem ned.

Uansett, lykke til! Også er det jo bra at du er kresen, det betyr at du er nøye med hva du vil ha og hva du ønsker deg. Jeg tror neste steget er å lage den lista! :D

Av retrievere er det kun curly som tiltaler meg og tildels golden :) såfremt de sistnevnte ikke er for tunge da, raser/individer som fremstår som tunge, 'tønne med bein' ( unntaket som bekrefter regelen er dog bullterrier.. ) er jeg ikke så begeistret for. 

Stemmer det at jeg har vedlig bred 'smak' når det kommer til hunder, det er en mengde raser jeg liker, enten pga eksteriør, egenskaper eller en kombinasjon av disse. :) 

Takk og jeg syns faktisk ikke heller at det er dumt å være kresen, både for egen og en eventuell fremtidig hunds del. Hunden vil jo ha det bedre hvis vi begge trives med samboerskapet, tenker  jeg :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, yurij skrev:

Nå vet ikke jeg hvor du bor men om du har mulighet så hadde jeg dratt på besøk hit : http://www.simplesite.com/Anniehood/23018162   Hun skal ha hjortisvalper ( og borzoi - du liker sikkert de sorte hennes ) , de vokser opp med katter 

Dette er en hjemmeside? Jeg får ikke åpnet linken dessverre :/ 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
    • Jeg lurer på om det er noen her inne som har tips å gi til å roe ned en veldig giret og stresset hund på tur. Hunden min er en veldig aktiv rase, så vi lar henne alltid få løpt fra seg og brukt hodet litt før vi går tur. Likevel har jeg lagt merke til flere tegn på stress; hun rister seg og piper MYE, gjesper, kaver frem og tilbake, drar mye i båndet og biter i båndet når vi stopper. Jeg ønsker så gjerne å lære henne å gå fint i bånd og få bedre kontakt med henne, men det er utfordrende når hun er så stresset. Så langt har jeg prøvd å ta pauser i løpet av turen, gjøre godbit-søk og belønne henne hver gang hun tar kontakt, men det skjer sjeldent. Har noen av dere erfaring med dette, eller tips som kan hjelpe? Jeg setter stor pris på alle innspill! Takk på forhånd!
    • Hei, altså dette er egentlig ikke noe problem bare et visst familiemedlem holder ham inne om morgenen. Ellers har han program han, masse trim - får han mer så hadde han kunnet risikere belastningsskader så jeg har kuttet litt ned på det, bilturer, lek osv, her er det full rulle nesten til leggetid og utenom en tid på dagen jeg ofte trener. Han har luke og kan gå ut i hundegården som han vil når døra ut er låst (han åpner dører selv), men det er mest for å ligge der og glane eller tisse. Om han ikke har 50-100 meter å løpe på så er det nesten ingen vits med gjerde for den typen hund, en hundegård er bare en startgrop for ham. Men på det nye stedet vi flytter vil han få det sånn, med 1.5 meter høyt gjerde. Og det har vi bestemt uavhengig av dere akuratt pga denne uvanen hans med å stikke av (flytte skulle vi uansett). Før har det gått hunder fritt her i alle år, de har åpnet dørne på huset selv og gått inn og ut som de ville, og det har aldri vært noe problem, men nå har det blitt det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...