Gå til innhold
Hundesonen.no

Sykelige schæfere stuper i popularitet


QUEST
 Share

Recommended Posts

Eller gjør det bra i konkurranseringen. Jeg har sett flere BCer som gjerne spiser andre hunder, men de funker i ringen fordi de er så sinnsykt fokusert på arbeidsoppgaven sin at de får tunnelsyn og derfor er ikke de mentale bristene et problem. Hvert fall ikke i treningssammenheng. 

Det er noen av dem, ja. Jeg har en selv. Eksemplarisk når han er på jobb, men motbydelig ovenfor andre hunder ellers... Men hadde aldri falt meg inn å avle på noe sånt, riktignok [emoji14]
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 136
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg turde å lese hele tråden uten å få høy puls Hverdagseiere har slike møkkabikkjer, vi som jobber med dyra våre har kontroll på tullballet. Så innefor miljøet er det litt mer trivelig. Altså, om

Jeg kjenner det er helt greit at rasen synker i popularitet. Det fjerner flere useriøse aktører(som kun avler for profitt på populære raser) forhåpentligvis. I tillegg betyr jo det også færre schäfere

Klart det er mange flotte og bra schäferhunder. Ingen tvil om det? Ja, de har sine helseutfordringer (kanskje ikke så mye knyttet til bygning, men div annet) Men at det skal være grunnen til at de går

Posted Images

12 timer siden, Tuvane skrev:
12 timer siden, QUEST skrev:

 

Utagering er nok dessverre ganske vanlig ja. Ofte stammer det nok fra den velkjente "la hunden hilse på alle hunder den møter"-mentaliteten som mange driver med når hunden er valp. Når schäferen så blir stor og skummel, og plutselig ikke får hilse lenger, enten fordi eier finner ut at det er dumt eller fordi andre hundefolk er livredde for farlige schäfere, så får man forventing som går over i frustrasjon og til slutt brøleape. Det er dog sjelden jeg har sett at det ligger noe alvor i det. Udregelig atferd, ja, men de som freser mest er ikke nødvendigvis de jeg hadde vært mest redd for.

Er man konsekvent og flink til å trene passering, så er det nok ikke noe stort problem, så jeg hadde ikke latt akkurat DET stoppe meg fra å kjøpe schäfer. Det er mye annet jeg ville ha bekymret meg for før det.

På schäferhundutstillinger osv er det som regel overraskende sivilisert hundene i mellom, men jeg observerer at endel er rasister, dvs at de ikke blir så glade når de ser andre raser enn schäfer. :P

Min er vant til alle slags raser og synes både stort og smått er greit, så lenge vi ikke snakker stirrekålli, de liker han ikke, uansett kjønn.

Det er ikke utageringen men helsebiten som har satt en stopp for seriøse planer om anskaffelse :/ Apropos 'rasister' , nå vet jeg jo ikke hvordan ståa er nå tildags men i alle fall tidligere så opplevde jeg at eierne var vel så 'rasistiske' som hundene :P Typ; Det eneste som er SKIKKELIG HUND er schæfer! Alt annet er ... ( sett inn passende alt etter hvilken annen rase det var snakk om :D

12 timer siden, Tuvane skrev:

Ja, enig i at der håpløst at vi ikke kan pare mellom hårlagene, det er å gjøre langhår en bjørnetjeneste...

Jaro elsker også pinnedyr! :D De er dog ganske rasistiske og ikke så veldig opptatt av ham, så han blir litt snurt. :P

Hvis jeg forstår deg rett, så kunne jeg altså ikke ha parret min langhårstispe med en korthåret? Det høres da unektelig merkelig ut? Langhårsgenet finnes vel i hele rasen, så hva er man redd for? Flere langhår? 

Når det kommer til kort/langhår, finnes det tvilstilfeller om hvorvidt hunden er det ene eller andre? Jeg syns jeg ser ganske stor variasjon i pels på de hundene man ser rundtomkring. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 hours ago, Sprettballen said:

Jeg kjenner det er helt greit at rasen synker i popularitet. Det fjerner flere useriøse aktører(som kun avler for profitt på populære raser) forhåpentligvis. I tillegg betyr jo det også færre schäfere generelt i samfunnet, som heller ikke er negativt i min bok. Det er jo også sånn at schäfer har en del fordommer mot seg. En del av de tror jeg helt klart har noe sannhet i seg. Schäfere kan være noen skikkelige bråkebøtter, og selv om de reellt sett sjeldent er aggressive eller farlige, så opplever folk de som skumle likevel og det skaper fordommer og motvilje mot rasen. I tillegg til at majoriteten av schäfere jeg treffer på tur skikkelig bøllete idioter med andre hunder fordi de eeeeeegentlig er litt usikre. 

 

14 hours ago, QUEST said:

Som jeg skulle sagt det selv..Det er akkurat slik jeg opplever svært mange schæfere. Det er en av rasene  jeg tar en stor omvei rundt, har jeg hundene med. :/    Har dog truffet på helt ok hunder i så måte også men dessverre få..

Dere som har schæfer selv er det virkelig så utbredt som man kan få inntrykk av? Jeg har alltid vært litt svak for rasen men helsebiten og det ovennevnte gjør at jeg aldri seriøst har vurdert schæfer. 

Eg har dessverre en sånn schæfer som beskrevet med uthevet tekst over :( Den første schæferen min er ganske ålreit med andre hunder i 99% av tilfellene. Han er en veldig trygg og selvsikker type, som ofte slippes sammen med hunder som er usikre fordi han har så god påvirkning på dem. Den 1% av tilfellene det ikke går bra så er det tydelig fra det første sekundet han ser den andre hunden at de to ikke skal slippes sammen, så han er veldig enkel å lese.

Så kjøpte eg en schæfer til. Gjennom hele valpetiden har eg sørget for at hun ikke får hilse på hva som helst av tilfeldige hunder. Hun har hatt faste lekekamerater hele veien, selvsagt også den første hunden min. Vi gikk på passeringskurs, og alle mulige andre kurs og treninger og alt gikk fint. Hun virket aldri utrygg og ville leke med alle hunder hun så, og ble jo ganske vant til å være blandt andre hunder.

Så rundt ettårsalderen begynte hun å bli litt usikker, og mer reservert for fremmede hunder. Eg tenkte kanskje det var en fryktperiode, og tenkte ikke så mye over det, bare fortsatte som normalt. Det ble bare verre og verre, og da hun var ca 1,5 år gammel ble hun ganske brutalt angrepet av en annen schæfer (ironisk nok), og etter det har det bare gått til *******. På treninger, konkurranser og utstilling går det for det meste greit, hun er litt vanskelig å få kontakt med da hun må holde øye med alle de andre hundene, men det er ingen utagering eller lyd. På tur derimot, eller ved tilfeldige møter når vi er ute er hun helt forferdelig, og flyr opp i ansiktet på den andre hunden og bjeffer og gneldrer og har full bust. I de tilfellene den andre hunden ikke bryr seg og bare ignorerer henne så roer situasjonen seg ganske fort, og det tar ikke lang tid før hun inviterer til lek. Hvis den andre hunden blir redd derimot så blir alt bare verre. 

Eg syns det er så forferdelig ubehagelig å gå rundt i nabolaget som hun damen med den galne schæferen, og dermed fyre oppunder alle fordommer som finnes om rasen. Eg forsøker å gå tur på steder og tidspunkter der det er lite sannsynlig å treffe på folk, men på de korte lufteturene er det vanskeligere. Eg går gjerne store omveier for å unngå folk med hund. Det er så ille at eg har mest lyst å selge begge hundene mine, og aldri skaffe meg schæfer igjen :(

Og bare for å ha sagt det, det er ikke vanskelig å finne en fysisk frisk schæfer i dag, så det behøver ikke være en grunn til å velge bort rasen. Den mentale helsen derimot...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, QUEST said:

Det er ikke utageringen men helsebiten som har satt en stopp for seriøse planer om anskaffelse :/ Apropos 'rasister' , nå vet jeg jo ikke hvordan ståa er nå tildags men i alle fall tidligere så opplevde jeg at eierne var vel så 'rasistiske' som hundene :P Typ; Det eneste som er SKIKKELIG HUND er schæfer! Alt annet er ... ( sett inn passende alt etter hvilken annen rase det var snakk om :D

Hvis jeg forstår deg rett, så kunne jeg altså ikke ha parret min langhårstispe med en korthåret? Det høres da unektelig merkelig ut? Langhårsgenet finnes vel i hele rasen, så hva er man redd for? Flere langhår? 

Når det kommer til kort/langhår, finnes det tvilstilfeller om hvorvidt hunden er det ene eller andre? Jeg syns jeg ser ganske stor variasjon i pels på de hundene man ser rundtomkring. 

 

Hehe, men hund ER jo schäfer. ;)

Og nei, du kan ikke pare din langhårstispe med en normalhåret. Med mindre du tilfeldigvis ikke har omregistrert hunden til langhår og avler utenfor schäferhundklubben. Før langhår ble godkjent, ble det gjennomført flere paringer av langhår som var registrert som normalhår.

For lekfolk forekommer det sikkert tvilstilfeller, men jeg har aldri vært i tvil om en hund er langhår eller ikke. Det har ikke nødvendigvis noe med mengden pels, men med pelskvaliteten. Pelsen på ørene vil også avsløre også en ekstremt nedrøytet langhår. En dommer (med normalt syn) vil heller aldri ha noe problem med det. Jeg har dog opplevd at en (som muligens burde gi fra seg dommerlisensen) kastet ut en langhår fra ringen og ville ha den inn med normalhårene... :P

Akkurat som på normalhår, så er det stor variasjon på pelsen innenfor langhår. Noen har stri pels, mens andre har bløtere pels, og andre har igjen noe bølget/krøllete pels (det er ikke ønskelig). Noen har helt ekstreme pelsmengder og lengder, men andre har kortere og mindre pels. Personlig foretrekker jeg en gylden middelvei - hunden skal se langhåret ut, men den trenger ikke å se ut som en teddybjørn.

Og ja, de gamle gubbene som mener at langhår er djevelens verk, er nok redd for at deres stakkars normalhår skal forpestes med enda flere langhårsgener. :P I gamle dager sa man visst med stolthet "har aldri gitt langhår", som om det var en slags kvalitetsbetegnelse. ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Jack-Pot skrev:

...

Så kjedelig at du har en hund som oppfører seg slik! Jeg har troen på grundig og inngående sosialisering når man har schäfer. Fordi det er en vakthundrase, så vil usikkerheten mot det som er fremmed ligge ganske latent i rasen, og det kan fort slå uheldig ut. Derfor bør man være flink til å la hunden treffe alle slags hunder når den er liten(greie hunder, så klart), for jo flere erfaringer hunden har med at hunder er greie, jo mer tåler den av ubehagelige opplevelser før det setter seg og blir et problem. Jeg tror ikke på at å bare ha faste lekekamerater er nok. Sosialisering handler om å møte på fremmede individer og bli trygg på disse. Det er ikke sosialisering per. def. å leke med hunder som de kjenner. Så mens de er unge, så fokuserer jeg mye på dette. Når de blir voksne er jeg ikke like nøye på det, da går vi mye sammen med kjente, og så treffer vi en ukjent nå og da. 

Jeg tenker at din hund nok ikke ble tilstrekkelig sosialisert som liten, og når man da er i en sårbar alder i tillegg(hunder er generelt sårbare før de blir voksne for dårlige opplevelser) og da attpåtil blir angrepet, så sitter man litt i klisteret. Det er veldig vanskelig å få en hund som har blitt skikkelig redd, ordentlig trygg igjen dessverre. Jo mer gode erfaringer hunden har, jo lettere vil det være. Har hunden truffet 10 fremmede og greie hunder, så vil en dårlig opplevelse være mye, men har hunden truffet 100 greie hunder, så vil en dårlig opplevelse være mye mindre. Klart, blir hunden skikkelig skremt, så er det ikke sikkert det nytter uansett, men du vil ha et bedre utgangspunkt. 

Mine to siste har jeg vært nøye på det(de er en annen rase dog), og da min eldste ble skikkelig angrepet av en boxer på tur da hun var rundt 2 år, så ble hun redd der og da, litt usikker på boxere en tid etterpå og så gikk det over, fordi hun hadde masse gode erfaringer i bunn fra hun var valp. 

Schäfer er jo også en rase som lett tyr til lyd. Så blir de litt usikre, er det fort at de blir skikkelige bråkebøtter. Der andre hunder kikker litt usikker bort på det som er ekkelt, går schäferen fram med bust og blir brøleape. Det trenger ikke stikke særlig dypt en gang. 

For din egen bekvemmelighet ville jeg nok jobbet med passeringstrening med hunden, for å få slutt på utageringen. Trene masse kontakt i alle slags situasjoner og jobbet med kindereggmetoden og sladretrening på tur. Begynn med gooood avstand. Så god avstand at hunden ikke reagerer med å bli brøleape. Gjerne meld deg på et kurs hos noen som er flinke til passeringstrening på en positiv måte. Schäferen er en lettlært og treningsmotivert rase(skal være, that is), så med litt intens jobbing bør det være mulig å komme i mål. Klart, det hunder gjør mye, blir de gode på. Både positive og negative ting, så har den fått være brøleape en stund, vil det ta lenger tid å bli kvitt.

Lykke til!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Jack-Pot skrev:

 

Eg har dessverre en sånn schæfer som beskrevet med uthevet tekst over :( Den første schæferen min er ganske ålreit med andre hunder i 99% av tilfellene. Han er en veldig trygg og selvsikker type, som ofte slippes sammen med hunder som er usikre fordi han har så god påvirkning på dem. Den 1% av tilfellene det ikke går bra så er det tydelig fra det første sekundet han ser den andre hunden at de to ikke skal slippes sammen, så han er veldig enkel å lese.

Så kjøpte eg en schæfer til. Gjennom hele valpetiden har eg sørget for at hun ikke får hilse på hva som helst av tilfeldige hunder. Hun har hatt faste lekekamerater hele veien, selvsagt også den første hunden min. Vi gikk på passeringskurs, og alle mulige andre kurs og treninger og alt gikk fint. Hun virket aldri utrygg og ville leke med alle hunder hun så, og ble jo ganske vant til å være blandt andre hunder.

Så rundt ettårsalderen begynte hun å bli litt usikker, og mer reservert for fremmede hunder. Eg tenkte kanskje det var en fryktperiode, og tenkte ikke så mye over det, bare fortsatte som normalt. Det ble bare verre og verre, og da hun var ca 1,5 år gammel ble hun ganske brutalt angrepet av en annen schæfer (ironisk nok), og etter det har det bare gått til *******. På treninger, konkurranser og utstilling går det for det meste greit, hun er litt vanskelig å få kontakt med da hun må holde øye med alle de andre hundene, men det er ingen utagering eller lyd. På tur derimot, eller ved tilfeldige møter når vi er ute er hun helt forferdelig, og flyr opp i ansiktet på den andre hunden og bjeffer og gneldrer og har full bust. I de tilfellene den andre hunden ikke bryr seg og bare ignorerer henne så roer situasjonen seg ganske fort, og det tar ikke lang tid før hun inviterer til lek. Hvis den andre hunden blir redd derimot så blir alt bare verre. 

Eg syns det er så forferdelig ubehagelig å gå rundt i nabolaget som hun damen med den galne schæferen, og dermed fyre oppunder alle fordommer som finnes om rasen. Eg forsøker å gå tur på steder og tidspunkter der det er lite sannsynlig å treffe på folk, men på de korte lufteturene er det vanskeligere. Eg går gjerne store omveier for å unngå folk med hund. Det er så ille at eg har mest lyst å selge begge hundene mine, og aldri skaffe meg schæfer igjen :(

Og bare for å ha sagt det, det er ikke vanskelig å finne en fysisk frisk schæfer i dag, så det behøver ikke være en grunn til å velge bort rasen. Den mentale helsen derimot...

Huff..  :ermm:Det er lett å irritere seg over andre med 'idiothunder' og jeg er sant å si ikke helt fri for det selv..men man glemmer kanskje lett at det er ikke så morsomt å være den som holder i båndet til 'idioten' heller..:hmm: Som barn hadde vi en hund som ikke brydde seg så mye om det var tispe eller ahnnhund han møtte på og det var jammen ikke særlig morsomt å gå tur med han nei.. 

Som Sprettballen og du sier så later det til at mange av disse 'brøleapene' i bunn og grunn er temmelig usikre hunder, det er også min oppfatning og jeg tror ikke nødvendigvis at det er 'bare' trening som skal til. 

Da en bekjent kjøpte ny hund ( og rase) etter flere år med schæfere, så spurte jeg jo hvorfor hen byttet rase? ' Finner du en frisk en så er den knepp mentalt og finner du en bra en mentalt, så er den syk' var svaret jeg fikk. Forhåpentligvis får de fallende registreringstallende rasen på rett kjøl igjen.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sitter også med inntrykk av at det er en hel del (usikre) brølaper der ute. Mye kan helt klart gjøres med rett trening/håndtering, men det er for meg klart at det er en rasegreie, og man kan ikke bare skylde på eier. Det er nå andre raser på samme størrelse som ikke forvandles til brølende monstre selv om de ikke får hilse på alt og alle. Når det er sagt så treffer jeg jo ganske mange schäfere(neste utelukkende bruksschäfere, uten at jeg tror at det har noe med saken å gjøre, men hundene blir jo brukt/trent i alle fall) gjennom hobbyen min(redningshund). Og jeg synes at jeg treffer en god del fine schäfere med godt språk som fungerer godt sammen med andre hunder. Unntak finnes definitivt, men helt håpløst hos schäferen er det nå vel ikke. :P Verre enn hos mange andre raser? Ja, det tror jeg.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Artemis said:

Jeg sitter også med inntrykk av at det er en hel del (usikre) brølaper der ute. Mye kan helt klart gjøres med rett trening/håndtering, men det er for meg klart at det er en rasegreie, og man kan ikke bare skylde på eier. Det er nå andre raser på samme størrelse som ikke forvandles til brølende monstre selv om de ikke får hilse på alt og alle. Når det er sagt så treffer jeg jo ganske mange schäfere(neste utelukkende bruksschäfere, uten at jeg tror at det har noe med saken å gjøre, men hundene blir jo brukt/trent i alle fall) gjennom hobbyen min(redningshund). Og jeg synes at jeg treffer en god del fine schäfere med godt språk som fungerer godt sammen med andre hunder. Unntak finnes definitivt, men helt håpløst hos schäferen er det nå vel ikke. :P Verre enn hos mange andre raser? Ja, det tror jeg.

Redninghundmiljøet er nok dog kanskje unntaket som bekrefter regelen, da de MÅ være omgjengelige med andre hunder for å kunne fungere på jobb/trening?

At hunder fungerer med andre hunder på prøver ol har jeg i alle fall mange ganger sett at går på ren lydighet, for når hunden IKKE er under kommando så har den gjerne lyst til å myrde alt på fire bein i en mils omkrets.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Tuvane said:

Redninghundmiljøet er nok dog kanskje unntaket som bekrefter regelen, da de MÅ være omgjengelige med andre hunder for å kunne fungere på jobb/trening?

At hunder fungerer med andre hunder på prøver ol har jeg i alle fall mange ganger sett at går på ren lydighet, for når hunden IKKE er under kommando så har den gjerne lyst til å myrde alt på fire bein i en mils omkrets.

Alt er selvfølgelig ikke en dans på roser i redningsmiljøet heller, men det har blitt større og større fokus på hundeaggressivitet der. Det er uønsket og det legges vekt på det i godkjenningsprogrammet. Det hadde jo vært rimelig håpløst om jeg ikke kunne søke med hunden min løs på en leteaksjon i frykt for at han skulle prøve å spise opp hunder vi treffer. Flere og flere aksjoner foregår jo i urbane/tettbebygde strøk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Artemis said:

Alt er selvfølgelig ikke en dans på roser i redningsmiljøet heller, men det har blitt større og større fokus på hundeaggressivitet der. Det er uønsket og det legges vekt på det i godkjenningsprogrammet. Det hadde jo vært rimelig håpløst om jeg ikke kunne søke med hunden min løs på en leteaksjon i frykt for at han skulle prøve å spise opp hunder vi treffer. Flere og flere aksjoner foregår jo i urbane/tettbebygde strøk.

Ja, det er akkurat det jeg tenker på. At hunder som evt er hundeaggressive ikke vil komme seg så veldig langt i NRH, og at hunder man ser der ikke nødvendigvis er representative for rasen som helhet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ingen overraskelse at schæferen synker i popularitet. Folk kjøper seg heller småhunder. Selv schæferfolk konverterer til småhunder. Og det er i grunnen helt greit. Jeg må innrømme at de færreste jeg møter på i min hundehverdag, er kvalifisert til å holde hund høyere enn i knehøyde. Dessuten har vi fått flere, "spennende" raser inn i landet - det er mer å velge mellom nå enn tidligere. I tillegg har mallen tatt mye over i tjenestehundmiljøene, hvor schæferen tidligere så og si var alene.

Jada, sjuk rase, blablabla. Opplever at rasehunder generelt sett er syke, og jeg synes ikke schæferen er overrepresentert. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 timer siden, Tuvane skrev:

Hehe, men hund ER jo schäfer. ;)

Sorry, my bad..:ahappy:

21 timer siden, Tuvane skrev:

For lekfolk forekommer det sikkert tvilstilfeller, men jeg har aldri vært i tvil om en hund er langhår eller ikke. Det har ikke nødvendigvis noe med mengden pels, men med pelskvaliteten. Pelsen på ørene vil også avsløre også en ekstremt nedrøytet langhår. En dommer (med normalt syn) vil heller aldri ha noe problem med det. Jeg har dog opplevd at en (som muligens burde gi fra seg dommerlisensen) kastet ut en langhår fra ringen og ville ha den inn med normalhårene... :P

Interessant at du nevner ørene for akkurat det har jeg lagt merke til, at alle (?) langhår har myk fjonpels ved ørets basis. Den nevnte dommeren burde kanskje hatt en tur hos optikeren? :P

 

21 timer siden, Tuvane skrev:

Akkurat som på normalhår, så er det stor variasjon på pelsen innenfor langhår. Noen har stri pels, mens andre har bløtere pels, og andre har igjen noe bølget/krøllete pels (det er ikke ønskelig). Noen har helt ekstreme pelsmengder og lengder, men andre har kortere og mindre pels. Personlig foretrekker jeg en gylden middelvei - hunden skal se langhåret ut, men den trenger ikke å se ut som en teddybjørn.

Standarden nevner jo tre pelstyper også en langhåret uten underull. Forekommer disse ofte og hvordan ser nå egentlig det ut? Skulle vært interessant å sett bilder av slike hunder. 

Er det noen spesiell grunn til at du har langhår? Er det 'bare' på grunn av utseendet? :) 

Nå skal jeg jo slett ikke skryte på meg å ha vært tilstede på masser av schæferutstillinger men noen har jeg jo vært på. ( innrømmer at det var litt for underholdningens del.. Det var i alle fall tidligere litt morosamt å se på folkene og handlingen..:icon_redface:) Men det var jo svært få helsvarte og grå tilstede. Særlig helsvart skulle man jo tro ville appellere til endel? Er det 'bare' fargepreferanser som gjør at man ser så få svarte og grå eller er det andre årsaker, som pelskvalitet f.eks? 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, QUEST skrev:

Men det var jo svært få helsvarte og grå tilstede. Særlig helsvart skulle man jo tro ville appellere til endel? Er det 'bare' fargepreferanser som gjør at man ser så få svarte og grå eller er det andre årsaker, som pelskvalitet f.eks? 

Det handler nok mest om at svarte og grå hunder ofte er brukslinjer, og de gjør det ikke veldig bra på utstilling som regel. Oppdrettere av brukslinjer stiller hundene for å få de avlsgodkjente, evt. for å få championater i andre sporter. Derfor ser man de ikke så ofte. Det finnes grå og svarte utstillingslinjer også, men de er ikke så vanlige. Det vanlige er brune og sorte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, QUEST said:

Interessant at du nevner ørene for akkurat det har jeg lagt merke til, at alle (?) langhår har myk fjonpels ved ørets basis. Den nevnte dommeren burde kanskje hatt en tur hos optikeren? :P

Standarden nevner jo tre pelstyper også en langhåret uten underull. Forekommer disse ofte og hvordan ser nå egentlig det ut? Skulle vært interessant å sett bilder av slike hunder. 

Er det noen spesiell grunn til at du har langhår? Er det 'bare' på grunn av utseendet? :) 

Nå skal jeg jo slett ikke skryte på meg å ha vært tilstede på masser av schæferutstillinger men noen har jeg jo vært på. ( innrømmer at det var litt for underholdningens del.. Det var i alle fall tidligere litt morosamt å se på folkene og handlingen..:icon_redface:) Men det var jo svært få helsvarte og grå tilstede. Særlig helsvart skulle man jo tro ville appellere til endel? Er det 'bare' fargepreferanser som gjør at man ser så få svarte og grå eller er det andre årsaker, som pelskvalitet f.eks?

Ja, de har fjoner/dusker på øra, og de har jeg aldri sett forsvinne helt, uansett hvor nedrøyta hunden måtte være. Man vil også se det ellers på pelsen, men er det fjoner på ørene, så er bikkja langhår.

Langhår uten underull har jeg aldri sett eller funnet bilde av, så de tror jeg må være ekstremt sjeldne. Det var en dommer som påsto at min ikke hadde underull, men det tror jeg x-antall røytebilder på facebook har motbevist. ;)

Jeg skulle egentlig ha normalhåret tispe jeg. :icon_redface: Da jeg gjorde research på oppdretter, så falt jeg for akkurat denne oppdretteren (det var mange andre som kunne tilby meg tispe), men de hadde kun én valp ledig, og det var en langhåret hannhund. Jo mer jeg pratet med oppdretter, jo riktigere ble det å kjøpe fra dem. Etter å ha besøk dem ved 4 og 6 uker var jeg så forelska i den lille lodotten, at jeg ikke ville bytte til tispe da en annen valpekjøper ombestemte seg og ville ha hannhund. Så da hentet jeg hjem den lille lodotten, og har vel aldri angret på det, selv om jeg har fått noen ekstra grå hår. :) Nå liker jeg langhår best, og det er nok sannsynligvis også det jeg kommer til å ha i fremtiden, men da tispe. Jeg synes rett og slett de er veldig vakre, og i tillegg har de gjerne bedre farger enn normalhår.

Det er mange som liker svarte hunder ja, og det finnes noen som avler bare svart langhår. Problemet med det er at svart er det mest recessive fargegenet, og det er få bærere av svart og få helsorte hunder. Man har derfor et ganske begrenset antall avlspartnere, noe som ikke er ideelt hvis man BARE skal avle sorte hunder. Da kan man kun gjøre rene, sorte kombinasjoner, dvs både mor og far må være sort. Det finnes dog noen sorte av utstillingslinjer, både langhår og normalhår. Jeg synes de sorte er pene, men dessverre har de i mange tilfeller lyse øyne, noe som jeg synes er grassalt stygt i utgangspunktet, og enda styggere på en hund med mørkt hode.

Margman Yes (en med mørke øyne, woho)

2158139.jpg138815.jpg

Margman Ken (langhåret sønn av Yes)

2455611.jpg

Grått finnes det også på utstillingslinjene, og det er noen som avler på det, spesielt fordi det regnes som en pigmentforsterker. Fordelen med grått er at det er dominant, så hvis hunden er bærer, da er den grå, så det er enkelt å velge eller velge bort alt ettersom hva man ønsker.

Her et grått avkom etter Margman Yes - Margman Peanut

2659385-792734.jpg

Pelskvaliteten har etter min erfaring lite med fargen å gjøre, det virker som det styres av helt andre gener. :) Man ser dog at langhår ofte har bedre pigment og høyere svartandel, så jeg vil tro at genet for langhår er koblet med gen for pigment og svartandel. Har man et normalhårskull med 2-3 langhår, er de som regel uten tvil bedre pigmentert enn sine normalhårede søsken.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 timer siden, Tuvane skrev:

 

For lekfolk forekommer det sikkert tvilstilfeller, men jeg har aldri vært i tvil om en hund er langhår eller ikke. Det har ikke nødvendigvis noe med mengden pels, men med pelskvaliteten. Pelsen på ørene vil også avsløre også en ekstremt nedrøytet langhår. En dommer (med normalt syn) vil heller aldri ha noe problem med det. Jeg har dog opplevd at en (som muligens burde gi fra seg dommerlisensen) kastet ut en langhår fra ringen og ville ha den inn med normalhårene... :P

 

For å illustrere en langhåret tispe som er ørlite granne nedrøytet, men fortsatt har duskene i behold :P 

18664286_10155223003670833_3891406872960575419_n.thumb.jpg.9c28253f172b03cdfd7110428fe2f411.jpg

Og her er hun på vei opp i pels ... :lol: 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Margrete said:

For å illustrere en langhåret tispe som er ørlite granne nedrøytet, men fortsatt har duskene i behold :P 

18664286_10155223003670833_3891406872960575419_n.thumb.jpg.9c28253f172b03cdfd7110428fe2f411.jpg

Og her er hun på vei opp i pels ... :lol: 

:wub: Alf

Ikke alle har så mye dusker da, selv ikke i full pels. Jeg har sett enkelte som kun bare har noen få fjoner, men de er likevel langhår.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 23.1.2018 at 9:34 PM, QUEST skrev:

Dere som har schæfer selv er det virkelig så utbredt som man kan få inntrykk av? Jeg har alltid vært litt svak for rasen men helsebiten og det ovennevnte gjør at jeg aldri seriøst har vurdert schæfer. 

Jeg turde å lese hele tråden uten å få høy puls :D

Hverdagseiere har slike møkkabikkjer, vi som jobber med dyra våre har kontroll på tullballet. Så innefor miljøet er det litt mer trivelig. Altså, om Nix hadde havnet hos noen som ikke jobbet med henne så ville hun ha blitt en slik som hiver seg frem i båndet og lager kvalm. Nå får hun ikke lov til slikt, og dermed oppfører hun seg. Ingen av mine schæfere har vært slik, rett og slett fordi jeg ikke godtar det. Dessverre så gjemmer vi oss litt så vi får ikke vist de som faktisk oppfører seg, men når vi gjør det så blir folk overrasket over at det går an å stoppe å prate med oss uten tull. Nå skal det være sagt at Nix ikke får lov til å hilse på noen og i hvert fall IKKE valper. Hun er ikke trivelig, men hun kan oppføre seg og er ingen drittbikkje i enden av båndet. 

Jeg er veldig glad for at rasen synker i popularitet, da vi får ryddet litt i både mentalitet og helse. Schæferen er en brukshund som ikke er for alle. Desverre er det mange oppdrettere som ikke helt tenker igjennom hvem de selger til og det er disse som ødelegger for oss som har greie schæfere. 

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 minutter siden, Tuvane skrev:

Margman Yes (en med mørke øyne, woho)

2158139.jpg138815.jpg

Margman Ken (langhåret sønn av Yes)

2455611.jpg

Oi, tror aldri jeg har sett svart langhår før :wub: OK - jeg har en greie for svart... :aww: 

Akkurat nå, Margrete skrev:

Desverre er det mange oppdrettere som ikke helt tenker igjennom hvem de selger til og det er disse som ødelegger for oss som har greie schæfere. 

Samt de som TROR de har greie på hva de snakker om, men som åpenbart fortsatt har hodet i sanden *hoster bittelitt om noen som ble litt småirritert i en FB-diskusjon i går* :lol: Sorry... :aww: 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, Siri skrev:

Oi, tror aldri jeg har sett svart langhår før :wub: OK - jeg har en greie for svart... :aww: 

Samt de som TROR de har greie på hva de snakker om, men som åpenbart fortsatt har hodet i sanden *hoster bittelitt om noen som ble litt småirritert i en FB-diskusjon i går* :lol: Sorry... :aww: 

Pass deg!! Eller så anmelder jeg deg for ting du sa der! Aner ikke hva du sa, men skjønte at du hadde sagt noe om øyene til schæferen FY SKAM DEG!! Skjønte at han hadde blitt ekstremt ufin, så valgte å slette og risikere å bli kastet ut av gruppa. Det der var bare pinlig og flaut! 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Siri said:

Oi, tror aldri jeg har sett svart langhår før :wub: OK - jeg har en greie for svart... :aww: 

Samt de som TROR de har greie på hva de snakker om, men som åpenbart fortsatt har hodet i sanden *hoster bittelitt om noen som ble litt småirritert i en FB-diskusjon i går* :lol: Sorry... :aww: 

Ja, de er veldig vakre, spesielt når de har mørke øyne! :D Han her er ikke bare sort og langhåret, han er pen også og gjør det bra på utstilling. :) Blir spennende å se hva han avler etter hvert.

Hodebilde av Margman Ken:

MargmanKen.thumb.jpg.f2bda2838f86b514b1460bb5d1eefb84.jpg

Og, *host* jeg skjønner overhodet ikke hva du mener... :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutes ago, Margrete said:

Desverre er det mange oppdrettere som ikke helt tenker igjennom hvem de selger til og det er disse som ødelegger for oss som har greie schæfere. 

Og oppdrettere som ikke har peiling sjæl, ref PM :P 

Just now, Tuvane said:

MargmanKen.thumb.jpg.f2bda2838f86b514b1460bb5d1eefb84.jpg

Denne synes jeg var unormalt smal i snuten til å være schæfer, mulig lyset skaper en slags illusjon men det ser litt feil ut? :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Kangerlussuaq said:

Denne synes jeg var unormalt smal i snuten til å være schæfer, mulig lyset skaper en slags illusjon men det ser litt feil ut? :huh:

Det er et unghundbilde. :) Enig i at han ser litt smal ut, men det forsterkes nok også av at han har så mye pels og av lyset. Jeg klarer ikke å finne noe nyere hodebilde av ham, men vil tro og håpe at hodepartiet har blitt kraftigere. :) Her to andre, de har dog ikke så mørke øyne (jeg er en sucker for mørke øyne).

Wunderstern Elmezzi

WundersternElmezzi.thumb.jpg.daf175dac441f5db5b3f659062945a09.jpg

Margman Jazz

MargmanJazz.thumb.jpg.ccf4cf6b1818958c3af104dbe416ff7f.jpg

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

28 minutter siden, Margrete skrev:

Pass deg!! Eller så anmelder jeg deg for ting du sa der! Aner ikke hva du sa, men skjønte at du hadde sagt noe om øyene til schæferen FY SKAM DEG!! Skjønte at han hadde blitt ekstremt ufin, så valgte å slette og risikere å bli kastet ut av gruppa. Det der var bare pinlig og flaut! 

Jeg har allerde skaffet meg advokat :lol: Jeg bare nevnte sånn i forbifarten at det jo var noen schäfere som har pannus f eks... og LTV1.. og at det bare var å slå opp på Koiranet, så fant man det enkelt. Jeg hadde jo gledet meg til å lese hva han svarte da jeg stod opp i morges, men da var jo diskusjonen borte... :( 

27 minutter siden, Tuvane skrev:

Ja, de er veldig vakre, spesielt når de har mørke øyne! :D Han her er ikke bare sort og langhåret, han er pen også og gjør det bra på utstilling. :) Blir spennende å se hva han avler etter hvert.

Jeg må også ha mørke øyne på briarder... neida, er da ikke shallow, er man vel? :D 

27 minutter siden, Tuvane skrev:

Hodebilde av Margman Ken:

MargmanKen.thumb.jpg.f2bda2838f86b514b1460bb5d1eefb84.jpg

Skikkelig bamse :D 

27 minutter siden, Tuvane skrev:

Og, *host* jeg skjønner overhodet ikke hva du mener... :innocent:

:D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...