Gå til innhold
Hundesonen.no

Sykelige schæfere stuper i popularitet


QUEST
 Share

Recommended Posts

Eller gjør det bra i konkurranseringen. Jeg har sett flere BCer som gjerne spiser andre hunder, men de funker i ringen fordi de er så sinnsykt fokusert på arbeidsoppgaven sin at de får tunnelsyn og derfor er ikke de mentale bristene et problem. Hvert fall ikke i treningssammenheng. 

Det er noen av dem, ja. Jeg har en selv. Eksemplarisk når han er på jobb, men motbydelig ovenfor andre hunder ellers... Men hadde aldri falt meg inn å avle på noe sånt, riktignok [emoji14]
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 136
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg turde å lese hele tråden uten å få høy puls Hverdagseiere har slike møkkabikkjer, vi som jobber med dyra våre har kontroll på tullballet. Så innefor miljøet er det litt mer trivelig. Altså, om

Jeg kjenner det er helt greit at rasen synker i popularitet. Det fjerner flere useriøse aktører(som kun avler for profitt på populære raser) forhåpentligvis. I tillegg betyr jo det også færre schäfere

Klart det er mange flotte og bra schäferhunder. Ingen tvil om det? Ja, de har sine helseutfordringer (kanskje ikke så mye knyttet til bygning, men div annet) Men at det skal være grunnen til at de går

Posted Images

12 timer siden, Tuvane skrev:
12 timer siden, QUEST skrev:

 

Utagering er nok dessverre ganske vanlig ja. Ofte stammer det nok fra den velkjente "la hunden hilse på alle hunder den møter"-mentaliteten som mange driver med når hunden er valp. Når schäferen så blir stor og skummel, og plutselig ikke får hilse lenger, enten fordi eier finner ut at det er dumt eller fordi andre hundefolk er livredde for farlige schäfere, så får man forventing som går over i frustrasjon og til slutt brøleape. Det er dog sjelden jeg har sett at det ligger noe alvor i det. Udregelig atferd, ja, men de som freser mest er ikke nødvendigvis de jeg hadde vært mest redd for.

Er man konsekvent og flink til å trene passering, så er det nok ikke noe stort problem, så jeg hadde ikke latt akkurat DET stoppe meg fra å kjøpe schäfer. Det er mye annet jeg ville ha bekymret meg for før det.

På schäferhundutstillinger osv er det som regel overraskende sivilisert hundene i mellom, men jeg observerer at endel er rasister, dvs at de ikke blir så glade når de ser andre raser enn schäfer. :P

Min er vant til alle slags raser og synes både stort og smått er greit, så lenge vi ikke snakker stirrekålli, de liker han ikke, uansett kjønn.

Det er ikke utageringen men helsebiten som har satt en stopp for seriøse planer om anskaffelse :/ Apropos 'rasister' , nå vet jeg jo ikke hvordan ståa er nå tildags men i alle fall tidligere så opplevde jeg at eierne var vel så 'rasistiske' som hundene :P Typ; Det eneste som er SKIKKELIG HUND er schæfer! Alt annet er ... ( sett inn passende alt etter hvilken annen rase det var snakk om :D

12 timer siden, Tuvane skrev:

Ja, enig i at der håpløst at vi ikke kan pare mellom hårlagene, det er å gjøre langhår en bjørnetjeneste...

Jaro elsker også pinnedyr! :D De er dog ganske rasistiske og ikke så veldig opptatt av ham, så han blir litt snurt. :P

Hvis jeg forstår deg rett, så kunne jeg altså ikke ha parret min langhårstispe med en korthåret? Det høres da unektelig merkelig ut? Langhårsgenet finnes vel i hele rasen, så hva er man redd for? Flere langhår? 

Når det kommer til kort/langhår, finnes det tvilstilfeller om hvorvidt hunden er det ene eller andre? Jeg syns jeg ser ganske stor variasjon i pels på de hundene man ser rundtomkring. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 hours ago, Sprettballen said:

Jeg kjenner det er helt greit at rasen synker i popularitet. Det fjerner flere useriøse aktører(som kun avler for profitt på populære raser) forhåpentligvis. I tillegg betyr jo det også færre schäfere generelt i samfunnet, som heller ikke er negativt i min bok. Det er jo også sånn at schäfer har en del fordommer mot seg. En del av de tror jeg helt klart har noe sannhet i seg. Schäfere kan være noen skikkelige bråkebøtter, og selv om de reellt sett sjeldent er aggressive eller farlige, så opplever folk de som skumle likevel og det skaper fordommer og motvilje mot rasen. I tillegg til at majoriteten av schäfere jeg treffer på tur skikkelig bøllete idioter med andre hunder fordi de eeeeeegentlig er litt usikre. 

 

14 hours ago, QUEST said:

Som jeg skulle sagt det selv..Det er akkurat slik jeg opplever svært mange schæfere. Det er en av rasene  jeg tar en stor omvei rundt, har jeg hundene med. :/    Har dog truffet på helt ok hunder i så måte også men dessverre få..

Dere som har schæfer selv er det virkelig så utbredt som man kan få inntrykk av? Jeg har alltid vært litt svak for rasen men helsebiten og det ovennevnte gjør at jeg aldri seriøst har vurdert schæfer. 

Eg har dessverre en sånn schæfer som beskrevet med uthevet tekst over :( Den første schæferen min er ganske ålreit med andre hunder i 99% av tilfellene. Han er en veldig trygg og selvsikker type, som ofte slippes sammen med hunder som er usikre fordi han har så god påvirkning på dem. Den 1% av tilfellene det ikke går bra så er det tydelig fra det første sekundet han ser den andre hunden at de to ikke skal slippes sammen, så han er veldig enkel å lese.

Så kjøpte eg en schæfer til. Gjennom hele valpetiden har eg sørget for at hun ikke får hilse på hva som helst av tilfeldige hunder. Hun har hatt faste lekekamerater hele veien, selvsagt også den første hunden min. Vi gikk på passeringskurs, og alle mulige andre kurs og treninger og alt gikk fint. Hun virket aldri utrygg og ville leke med alle hunder hun så, og ble jo ganske vant til å være blandt andre hunder.

Så rundt ettårsalderen begynte hun å bli litt usikker, og mer reservert for fremmede hunder. Eg tenkte kanskje det var en fryktperiode, og tenkte ikke så mye over det, bare fortsatte som normalt. Det ble bare verre og verre, og da hun var ca 1,5 år gammel ble hun ganske brutalt angrepet av en annen schæfer (ironisk nok), og etter det har det bare gått til *******. På treninger, konkurranser og utstilling går det for det meste greit, hun er litt vanskelig å få kontakt med da hun må holde øye med alle de andre hundene, men det er ingen utagering eller lyd. På tur derimot, eller ved tilfeldige møter når vi er ute er hun helt forferdelig, og flyr opp i ansiktet på den andre hunden og bjeffer og gneldrer og har full bust. I de tilfellene den andre hunden ikke bryr seg og bare ignorerer henne så roer situasjonen seg ganske fort, og det tar ikke lang tid før hun inviterer til lek. Hvis den andre hunden blir redd derimot så blir alt bare verre. 

Eg syns det er så forferdelig ubehagelig å gå rundt i nabolaget som hun damen med den galne schæferen, og dermed fyre oppunder alle fordommer som finnes om rasen. Eg forsøker å gå tur på steder og tidspunkter der det er lite sannsynlig å treffe på folk, men på de korte lufteturene er det vanskeligere. Eg går gjerne store omveier for å unngå folk med hund. Det er så ille at eg har mest lyst å selge begge hundene mine, og aldri skaffe meg schæfer igjen :(

Og bare for å ha sagt det, det er ikke vanskelig å finne en fysisk frisk schæfer i dag, så det behøver ikke være en grunn til å velge bort rasen. Den mentale helsen derimot...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, QUEST said:

Det er ikke utageringen men helsebiten som har satt en stopp for seriøse planer om anskaffelse :/ Apropos 'rasister' , nå vet jeg jo ikke hvordan ståa er nå tildags men i alle fall tidligere så opplevde jeg at eierne var vel så 'rasistiske' som hundene :P Typ; Det eneste som er SKIKKELIG HUND er schæfer! Alt annet er ... ( sett inn passende alt etter hvilken annen rase det var snakk om :D

Hvis jeg forstår deg rett, så kunne jeg altså ikke ha parret min langhårstispe med en korthåret? Det høres da unektelig merkelig ut? Langhårsgenet finnes vel i hele rasen, så hva er man redd for? Flere langhår? 

Når det kommer til kort/langhår, finnes det tvilstilfeller om hvorvidt hunden er det ene eller andre? Jeg syns jeg ser ganske stor variasjon i pels på de hundene man ser rundtomkring. 

 

Hehe, men hund ER jo schäfer. ;)

Og nei, du kan ikke pare din langhårstispe med en normalhåret. Med mindre du tilfeldigvis ikke har omregistrert hunden til langhår og avler utenfor schäferhundklubben. Før langhår ble godkjent, ble det gjennomført flere paringer av langhår som var registrert som normalhår.

For lekfolk forekommer det sikkert tvilstilfeller, men jeg har aldri vært i tvil om en hund er langhår eller ikke. Det har ikke nødvendigvis noe med mengden pels, men med pelskvaliteten. Pelsen på ørene vil også avsløre også en ekstremt nedrøytet langhår. En dommer (med normalt syn) vil heller aldri ha noe problem med det. Jeg har dog opplevd at en (som muligens burde gi fra seg dommerlisensen) kastet ut en langhår fra ringen og ville ha den inn med normalhårene... :P

Akkurat som på normalhår, så er det stor variasjon på pelsen innenfor langhår. Noen har stri pels, mens andre har bløtere pels, og andre har igjen noe bølget/krøllete pels (det er ikke ønskelig). Noen har helt ekstreme pelsmengder og lengder, men andre har kortere og mindre pels. Personlig foretrekker jeg en gylden middelvei - hunden skal se langhåret ut, men den trenger ikke å se ut som en teddybjørn.

Og ja, de gamle gubbene som mener at langhår er djevelens verk, er nok redd for at deres stakkars normalhår skal forpestes med enda flere langhårsgener. :P I gamle dager sa man visst med stolthet "har aldri gitt langhår", som om det var en slags kvalitetsbetegnelse. ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Jack-Pot skrev:

...

Så kjedelig at du har en hund som oppfører seg slik! Jeg har troen på grundig og inngående sosialisering når man har schäfer. Fordi det er en vakthundrase, så vil usikkerheten mot det som er fremmed ligge ganske latent i rasen, og det kan fort slå uheldig ut. Derfor bør man være flink til å la hunden treffe alle slags hunder når den er liten(greie hunder, så klart), for jo flere erfaringer hunden har med at hunder er greie, jo mer tåler den av ubehagelige opplevelser før det setter seg og blir et problem. Jeg tror ikke på at å bare ha faste lekekamerater er nok. Sosialisering handler om å møte på fremmede individer og bli trygg på disse. Det er ikke sosialisering per. def. å leke med hunder som de kjenner. Så mens de er unge, så fokuserer jeg mye på dette. Når de blir voksne er jeg ikke like nøye på det, da går vi mye sammen med kjente, og så treffer vi en ukjent nå og da. 

Jeg tenker at din hund nok ikke ble tilstrekkelig sosialisert som liten, og når man da er i en sårbar alder i tillegg(hunder er generelt sårbare før de blir voksne for dårlige opplevelser) og da attpåtil blir angrepet, så sitter man litt i klisteret. Det er veldig vanskelig å få en hund som har blitt skikkelig redd, ordentlig trygg igjen dessverre. Jo mer gode erfaringer hunden har, jo lettere vil det være. Har hunden truffet 10 fremmede og greie hunder, så vil en dårlig opplevelse være mye, men har hunden truffet 100 greie hunder, så vil en dårlig opplevelse være mye mindre. Klart, blir hunden skikkelig skremt, så er det ikke sikkert det nytter uansett, men du vil ha et bedre utgangspunkt. 

Mine to siste har jeg vært nøye på det(de er en annen rase dog), og da min eldste ble skikkelig angrepet av en boxer på tur da hun var rundt 2 år, så ble hun redd der og da, litt usikker på boxere en tid etterpå og så gikk det over, fordi hun hadde masse gode erfaringer i bunn fra hun var valp. 

Schäfer er jo også en rase som lett tyr til lyd. Så blir de litt usikre, er det fort at de blir skikkelige bråkebøtter. Der andre hunder kikker litt usikker bort på det som er ekkelt, går schäferen fram med bust og blir brøleape. Det trenger ikke stikke særlig dypt en gang. 

For din egen bekvemmelighet ville jeg nok jobbet med passeringstrening med hunden, for å få slutt på utageringen. Trene masse kontakt i alle slags situasjoner og jobbet med kindereggmetoden og sladretrening på tur. Begynn med gooood avstand. Så god avstand at hunden ikke reagerer med å bli brøleape. Gjerne meld deg på et kurs hos noen som er flinke til passeringstrening på en positiv måte. Schäferen er en lettlært og treningsmotivert rase(skal være, that is), så med litt intens jobbing bør det være mulig å komme i mål. Klart, det hunder gjør mye, blir de gode på. Både positive og negative ting, så har den fått være brøleape en stund, vil det ta lenger tid å bli kvitt.

Lykke til!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Jack-Pot skrev:

 

Eg har dessverre en sånn schæfer som beskrevet med uthevet tekst over :( Den første schæferen min er ganske ålreit med andre hunder i 99% av tilfellene. Han er en veldig trygg og selvsikker type, som ofte slippes sammen med hunder som er usikre fordi han har så god påvirkning på dem. Den 1% av tilfellene det ikke går bra så er det tydelig fra det første sekundet han ser den andre hunden at de to ikke skal slippes sammen, så han er veldig enkel å lese.

Så kjøpte eg en schæfer til. Gjennom hele valpetiden har eg sørget for at hun ikke får hilse på hva som helst av tilfeldige hunder. Hun har hatt faste lekekamerater hele veien, selvsagt også den første hunden min. Vi gikk på passeringskurs, og alle mulige andre kurs og treninger og alt gikk fint. Hun virket aldri utrygg og ville leke med alle hunder hun så, og ble jo ganske vant til å være blandt andre hunder.

Så rundt ettårsalderen begynte hun å bli litt usikker, og mer reservert for fremmede hunder. Eg tenkte kanskje det var en fryktperiode, og tenkte ikke så mye over det, bare fortsatte som normalt. Det ble bare verre og verre, og da hun var ca 1,5 år gammel ble hun ganske brutalt angrepet av en annen schæfer (ironisk nok), og etter det har det bare gått til *******. På treninger, konkurranser og utstilling går det for det meste greit, hun er litt vanskelig å få kontakt med da hun må holde øye med alle de andre hundene, men det er ingen utagering eller lyd. På tur derimot, eller ved tilfeldige møter når vi er ute er hun helt forferdelig, og flyr opp i ansiktet på den andre hunden og bjeffer og gneldrer og har full bust. I de tilfellene den andre hunden ikke bryr seg og bare ignorerer henne så roer situasjonen seg ganske fort, og det tar ikke lang tid før hun inviterer til lek. Hvis den andre hunden blir redd derimot så blir alt bare verre. 

Eg syns det er så forferdelig ubehagelig å gå rundt i nabolaget som hun damen med den galne schæferen, og dermed fyre oppunder alle fordommer som finnes om rasen. Eg forsøker å gå tur på steder og tidspunkter der det er lite sannsynlig å treffe på folk, men på de korte lufteturene er det vanskeligere. Eg går gjerne store omveier for å unngå folk med hund. Det er så ille at eg har mest lyst å selge begge hundene mine, og aldri skaffe meg schæfer igjen :(

Og bare for å ha sagt det, det er ikke vanskelig å finne en fysisk frisk schæfer i dag, så det behøver ikke være en grunn til å velge bort rasen. Den mentale helsen derimot...

Huff..  :ermm:Det er lett å irritere seg over andre med 'idiothunder' og jeg er sant å si ikke helt fri for det selv..men man glemmer kanskje lett at det er ikke så morsomt å være den som holder i båndet til 'idioten' heller..:hmm: Som barn hadde vi en hund som ikke brydde seg så mye om det var tispe eller ahnnhund han møtte på og det var jammen ikke særlig morsomt å gå tur med han nei.. 

Som Sprettballen og du sier så later det til at mange av disse 'brøleapene' i bunn og grunn er temmelig usikre hunder, det er også min oppfatning og jeg tror ikke nødvendigvis at det er 'bare' trening som skal til. 

Da en bekjent kjøpte ny hund ( og rase) etter flere år med schæfere, så spurte jeg jo hvorfor hen byttet rase? ' Finner du en frisk en så er den knepp mentalt og finner du en bra en mentalt, så er den syk' var svaret jeg fikk. Forhåpentligvis får de fallende registreringstallende rasen på rett kjøl igjen.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sitter også med inntrykk av at det er en hel del (usikre) brølaper der ute. Mye kan helt klart gjøres med rett trening/håndtering, men det er for meg klart at det er en rasegreie, og man kan ikke bare skylde på eier. Det er nå andre raser på samme størrelse som ikke forvandles til brølende monstre selv om de ikke får hilse på alt og alle. Når det er sagt så treffer jeg jo ganske mange schäfere(neste utelukkende bruksschäfere, uten at jeg tror at det har noe med saken å gjøre, men hundene blir jo brukt/trent i alle fall) gjennom hobbyen min(redningshund). Og jeg synes at jeg treffer en god del fine schäfere med godt språk som fungerer godt sammen med andre hunder. Unntak finnes definitivt, men helt håpløst hos schäferen er det nå vel ikke. :P Verre enn hos mange andre raser? Ja, det tror jeg.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Artemis said:

Jeg sitter også med inntrykk av at det er en hel del (usikre) brølaper der ute. Mye kan helt klart gjøres med rett trening/håndtering, men det er for meg klart at det er en rasegreie, og man kan ikke bare skylde på eier. Det er nå andre raser på samme størrelse som ikke forvandles til brølende monstre selv om de ikke får hilse på alt og alle. Når det er sagt så treffer jeg jo ganske mange schäfere(neste utelukkende bruksschäfere, uten at jeg tror at det har noe med saken å gjøre, men hundene blir jo brukt/trent i alle fall) gjennom hobbyen min(redningshund). Og jeg synes at jeg treffer en god del fine schäfere med godt språk som fungerer godt sammen med andre hunder. Unntak finnes definitivt, men helt håpløst hos schäferen er det nå vel ikke. :P Verre enn hos mange andre raser? Ja, det tror jeg.

Redninghundmiljøet er nok dog kanskje unntaket som bekrefter regelen, da de MÅ være omgjengelige med andre hunder for å kunne fungere på jobb/trening?

At hunder fungerer med andre hunder på prøver ol har jeg i alle fall mange ganger sett at går på ren lydighet, for når hunden IKKE er under kommando så har den gjerne lyst til å myrde alt på fire bein i en mils omkrets.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Tuvane said:

Redninghundmiljøet er nok dog kanskje unntaket som bekrefter regelen, da de MÅ være omgjengelige med andre hunder for å kunne fungere på jobb/trening?

At hunder fungerer med andre hunder på prøver ol har jeg i alle fall mange ganger sett at går på ren lydighet, for når hunden IKKE er under kommando så har den gjerne lyst til å myrde alt på fire bein i en mils omkrets.

Alt er selvfølgelig ikke en dans på roser i redningsmiljøet heller, men det har blitt større og større fokus på hundeaggressivitet der. Det er uønsket og det legges vekt på det i godkjenningsprogrammet. Det hadde jo vært rimelig håpløst om jeg ikke kunne søke med hunden min løs på en leteaksjon i frykt for at han skulle prøve å spise opp hunder vi treffer. Flere og flere aksjoner foregår jo i urbane/tettbebygde strøk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Artemis said:

Alt er selvfølgelig ikke en dans på roser i redningsmiljøet heller, men det har blitt større og større fokus på hundeaggressivitet der. Det er uønsket og det legges vekt på det i godkjenningsprogrammet. Det hadde jo vært rimelig håpløst om jeg ikke kunne søke med hunden min løs på en leteaksjon i frykt for at han skulle prøve å spise opp hunder vi treffer. Flere og flere aksjoner foregår jo i urbane/tettbebygde strøk.

Ja, det er akkurat det jeg tenker på. At hunder som evt er hundeaggressive ikke vil komme seg så veldig langt i NRH, og at hunder man ser der ikke nødvendigvis er representative for rasen som helhet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ingen overraskelse at schæferen synker i popularitet. Folk kjøper seg heller småhunder. Selv schæferfolk konverterer til småhunder. Og det er i grunnen helt greit. Jeg må innrømme at de færreste jeg møter på i min hundehverdag, er kvalifisert til å holde hund høyere enn i knehøyde. Dessuten har vi fått flere, "spennende" raser inn i landet - det er mer å velge mellom nå enn tidligere. I tillegg har mallen tatt mye over i tjenestehundmiljøene, hvor schæferen tidligere så og si var alene.

Jada, sjuk rase, blablabla. Opplever at rasehunder generelt sett er syke, og jeg synes ikke schæferen er overrepresentert. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 timer siden, Tuvane skrev:

Hehe, men hund ER jo schäfer. ;)

Sorry, my bad..:ahappy:

21 timer siden, Tuvane skrev:

For lekfolk forekommer det sikkert tvilstilfeller, men jeg har aldri vært i tvil om en hund er langhår eller ikke. Det har ikke nødvendigvis noe med mengden pels, men med pelskvaliteten. Pelsen på ørene vil også avsløre også en ekstremt nedrøytet langhår. En dommer (med normalt syn) vil heller aldri ha noe problem med det. Jeg har dog opplevd at en (som muligens burde gi fra seg dommerlisensen) kastet ut en langhår fra ringen og ville ha den inn med normalhårene... :P

Interessant at du nevner ørene for akkurat det har jeg lagt merke til, at alle (?) langhår har myk fjonpels ved ørets basis. Den nevnte dommeren burde kanskje hatt en tur hos optikeren? :P

 

21 timer siden, Tuvane skrev:

Akkurat som på normalhår, så er det stor variasjon på pelsen innenfor langhår. Noen har stri pels, mens andre har bløtere pels, og andre har igjen noe bølget/krøllete pels (det er ikke ønskelig). Noen har helt ekstreme pelsmengder og lengder, men andre har kortere og mindre pels. Personlig foretrekker jeg en gylden middelvei - hunden skal se langhåret ut, men den trenger ikke å se ut som en teddybjørn.

Standarden nevner jo tre pelstyper også en langhåret uten underull. Forekommer disse ofte og hvordan ser nå egentlig det ut? Skulle vært interessant å sett bilder av slike hunder. 

Er det noen spesiell grunn til at du har langhår? Er det 'bare' på grunn av utseendet? :) 

Nå skal jeg jo slett ikke skryte på meg å ha vært tilstede på masser av schæferutstillinger men noen har jeg jo vært på. ( innrømmer at det var litt for underholdningens del.. Det var i alle fall tidligere litt morosamt å se på folkene og handlingen..:icon_redface:) Men det var jo svært få helsvarte og grå tilstede. Særlig helsvart skulle man jo tro ville appellere til endel? Er det 'bare' fargepreferanser som gjør at man ser så få svarte og grå eller er det andre årsaker, som pelskvalitet f.eks? 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, QUEST skrev:

Men det var jo svært få helsvarte og grå tilstede. Særlig helsvart skulle man jo tro ville appellere til endel? Er det 'bare' fargepreferanser som gjør at man ser så få svarte og grå eller er det andre årsaker, som pelskvalitet f.eks? 

Det handler nok mest om at svarte og grå hunder ofte er brukslinjer, og de gjør det ikke veldig bra på utstilling som regel. Oppdrettere av brukslinjer stiller hundene for å få de avlsgodkjente, evt. for å få championater i andre sporter. Derfor ser man de ikke så ofte. Det finnes grå og svarte utstillingslinjer også, men de er ikke så vanlige. Det vanlige er brune og sorte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, QUEST said:

Interessant at du nevner ørene for akkurat det har jeg lagt merke til, at alle (?) langhår har myk fjonpels ved ørets basis. Den nevnte dommeren burde kanskje hatt en tur hos optikeren? :P

Standarden nevner jo tre pelstyper også en langhåret uten underull. Forekommer disse ofte og hvordan ser nå egentlig det ut? Skulle vært interessant å sett bilder av slike hunder. 

Er det noen spesiell grunn til at du har langhår? Er det 'bare' på grunn av utseendet? :) 

Nå skal jeg jo slett ikke skryte på meg å ha vært tilstede på masser av schæferutstillinger men noen har jeg jo vært på. ( innrømmer at det var litt for underholdningens del.. Det var i alle fall tidligere litt morosamt å se på folkene og handlingen..:icon_redface:) Men det var jo svært få helsvarte og grå tilstede. Særlig helsvart skulle man jo tro ville appellere til endel? Er det 'bare' fargepreferanser som gjør at man ser så få svarte og grå eller er det andre årsaker, som pelskvalitet f.eks?

Ja, de har fjoner/dusker på øra, og de har jeg aldri sett forsvinne helt, uansett hvor nedrøyta hunden måtte være. Man vil også se det ellers på pelsen, men er det fjoner på ørene, så er bikkja langhår.

Langhår uten underull har jeg aldri sett eller funnet bilde av, så de tror jeg må være ekstremt sjeldne. Det var en dommer som påsto at min ikke hadde underull, men det tror jeg x-antall røytebilder på facebook har motbevist. ;)

Jeg skulle egentlig ha normalhåret tispe jeg. :icon_redface: Da jeg gjorde research på oppdretter, så falt jeg for akkurat denne oppdretteren (det var mange andre som kunne tilby meg tispe), men de hadde kun én valp ledig, og det var en langhåret hannhund. Jo mer jeg pratet med oppdretter, jo riktigere ble det å kjøpe fra dem. Etter å ha besøk dem ved 4 og 6 uker var jeg så forelska i den lille lodotten, at jeg ikke ville bytte til tispe da en annen valpekjøper ombestemte seg og ville ha hannhund. Så da hentet jeg hjem den lille lodotten, og har vel aldri angret på det, selv om jeg har fått noen ekstra grå hår. :) Nå liker jeg langhår best, og det er nok sannsynligvis også det jeg kommer til å ha i fremtiden, men da tispe. Jeg synes rett og slett de er veldig vakre, og i tillegg har de gjerne bedre farger enn normalhår.

Det er mange som liker svarte hunder ja, og det finnes noen som avler bare svart langhår. Problemet med det er at svart er det mest recessive fargegenet, og det er få bærere av svart og få helsorte hunder. Man har derfor et ganske begrenset antall avlspartnere, noe som ikke er ideelt hvis man BARE skal avle sorte hunder. Da kan man kun gjøre rene, sorte kombinasjoner, dvs både mor og far må være sort. Det finnes dog noen sorte av utstillingslinjer, både langhår og normalhår. Jeg synes de sorte er pene, men dessverre har de i mange tilfeller lyse øyne, noe som jeg synes er grassalt stygt i utgangspunktet, og enda styggere på en hund med mørkt hode.

Margman Yes (en med mørke øyne, woho)

2158139.jpg138815.jpg

Margman Ken (langhåret sønn av Yes)

2455611.jpg

Grått finnes det også på utstillingslinjene, og det er noen som avler på det, spesielt fordi det regnes som en pigmentforsterker. Fordelen med grått er at det er dominant, så hvis hunden er bærer, da er den grå, så det er enkelt å velge eller velge bort alt ettersom hva man ønsker.

Her et grått avkom etter Margman Yes - Margman Peanut

2659385-792734.jpg

Pelskvaliteten har etter min erfaring lite med fargen å gjøre, det virker som det styres av helt andre gener. :) Man ser dog at langhår ofte har bedre pigment og høyere svartandel, så jeg vil tro at genet for langhår er koblet med gen for pigment og svartandel. Har man et normalhårskull med 2-3 langhår, er de som regel uten tvil bedre pigmentert enn sine normalhårede søsken.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 timer siden, Tuvane skrev:

 

For lekfolk forekommer det sikkert tvilstilfeller, men jeg har aldri vært i tvil om en hund er langhår eller ikke. Det har ikke nødvendigvis noe med mengden pels, men med pelskvaliteten. Pelsen på ørene vil også avsløre også en ekstremt nedrøytet langhår. En dommer (med normalt syn) vil heller aldri ha noe problem med det. Jeg har dog opplevd at en (som muligens burde gi fra seg dommerlisensen) kastet ut en langhår fra ringen og ville ha den inn med normalhårene... :P

 

For å illustrere en langhåret tispe som er ørlite granne nedrøytet, men fortsatt har duskene i behold :P 

18664286_10155223003670833_3891406872960575419_n.thumb.jpg.9c28253f172b03cdfd7110428fe2f411.jpg

Og her er hun på vei opp i pels ... :lol: 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Margrete said:

For å illustrere en langhåret tispe som er ørlite granne nedrøytet, men fortsatt har duskene i behold :P 

18664286_10155223003670833_3891406872960575419_n.thumb.jpg.9c28253f172b03cdfd7110428fe2f411.jpg

Og her er hun på vei opp i pels ... :lol: 

:wub: Alf

Ikke alle har så mye dusker da, selv ikke i full pels. Jeg har sett enkelte som kun bare har noen få fjoner, men de er likevel langhår.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 23.1.2018 at 9:34 PM, QUEST skrev:

Dere som har schæfer selv er det virkelig så utbredt som man kan få inntrykk av? Jeg har alltid vært litt svak for rasen men helsebiten og det ovennevnte gjør at jeg aldri seriøst har vurdert schæfer. 

Jeg turde å lese hele tråden uten å få høy puls :D

Hverdagseiere har slike møkkabikkjer, vi som jobber med dyra våre har kontroll på tullballet. Så innefor miljøet er det litt mer trivelig. Altså, om Nix hadde havnet hos noen som ikke jobbet med henne så ville hun ha blitt en slik som hiver seg frem i båndet og lager kvalm. Nå får hun ikke lov til slikt, og dermed oppfører hun seg. Ingen av mine schæfere har vært slik, rett og slett fordi jeg ikke godtar det. Dessverre så gjemmer vi oss litt så vi får ikke vist de som faktisk oppfører seg, men når vi gjør det så blir folk overrasket over at det går an å stoppe å prate med oss uten tull. Nå skal det være sagt at Nix ikke får lov til å hilse på noen og i hvert fall IKKE valper. Hun er ikke trivelig, men hun kan oppføre seg og er ingen drittbikkje i enden av båndet. 

Jeg er veldig glad for at rasen synker i popularitet, da vi får ryddet litt i både mentalitet og helse. Schæferen er en brukshund som ikke er for alle. Desverre er det mange oppdrettere som ikke helt tenker igjennom hvem de selger til og det er disse som ødelegger for oss som har greie schæfere. 

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 minutter siden, Tuvane skrev:

Margman Yes (en med mørke øyne, woho)

2158139.jpg138815.jpg

Margman Ken (langhåret sønn av Yes)

2455611.jpg

Oi, tror aldri jeg har sett svart langhår før :wub: OK - jeg har en greie for svart... :aww: 

Akkurat nå, Margrete skrev:

Desverre er det mange oppdrettere som ikke helt tenker igjennom hvem de selger til og det er disse som ødelegger for oss som har greie schæfere. 

Samt de som TROR de har greie på hva de snakker om, men som åpenbart fortsatt har hodet i sanden *hoster bittelitt om noen som ble litt småirritert i en FB-diskusjon i går* :lol: Sorry... :aww: 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, Siri skrev:

Oi, tror aldri jeg har sett svart langhår før :wub: OK - jeg har en greie for svart... :aww: 

Samt de som TROR de har greie på hva de snakker om, men som åpenbart fortsatt har hodet i sanden *hoster bittelitt om noen som ble litt småirritert i en FB-diskusjon i går* :lol: Sorry... :aww: 

Pass deg!! Eller så anmelder jeg deg for ting du sa der! Aner ikke hva du sa, men skjønte at du hadde sagt noe om øyene til schæferen FY SKAM DEG!! Skjønte at han hadde blitt ekstremt ufin, så valgte å slette og risikere å bli kastet ut av gruppa. Det der var bare pinlig og flaut! 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Siri said:

Oi, tror aldri jeg har sett svart langhår før :wub: OK - jeg har en greie for svart... :aww: 

Samt de som TROR de har greie på hva de snakker om, men som åpenbart fortsatt har hodet i sanden *hoster bittelitt om noen som ble litt småirritert i en FB-diskusjon i går* :lol: Sorry... :aww: 

Ja, de er veldig vakre, spesielt når de har mørke øyne! :D Han her er ikke bare sort og langhåret, han er pen også og gjør det bra på utstilling. :) Blir spennende å se hva han avler etter hvert.

Hodebilde av Margman Ken:

MargmanKen.thumb.jpg.f2bda2838f86b514b1460bb5d1eefb84.jpg

Og, *host* jeg skjønner overhodet ikke hva du mener... :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutes ago, Margrete said:

Desverre er det mange oppdrettere som ikke helt tenker igjennom hvem de selger til og det er disse som ødelegger for oss som har greie schæfere. 

Og oppdrettere som ikke har peiling sjæl, ref PM :P 

Just now, Tuvane said:

MargmanKen.thumb.jpg.f2bda2838f86b514b1460bb5d1eefb84.jpg

Denne synes jeg var unormalt smal i snuten til å være schæfer, mulig lyset skaper en slags illusjon men det ser litt feil ut? :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Kangerlussuaq said:

Denne synes jeg var unormalt smal i snuten til å være schæfer, mulig lyset skaper en slags illusjon men det ser litt feil ut? :huh:

Det er et unghundbilde. :) Enig i at han ser litt smal ut, men det forsterkes nok også av at han har så mye pels og av lyset. Jeg klarer ikke å finne noe nyere hodebilde av ham, men vil tro og håpe at hodepartiet har blitt kraftigere. :) Her to andre, de har dog ikke så mørke øyne (jeg er en sucker for mørke øyne).

Wunderstern Elmezzi

WundersternElmezzi.thumb.jpg.daf175dac441f5db5b3f659062945a09.jpg

Margman Jazz

MargmanJazz.thumb.jpg.ccf4cf6b1818958c3af104dbe416ff7f.jpg

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

28 minutter siden, Margrete skrev:

Pass deg!! Eller så anmelder jeg deg for ting du sa der! Aner ikke hva du sa, men skjønte at du hadde sagt noe om øyene til schæferen FY SKAM DEG!! Skjønte at han hadde blitt ekstremt ufin, så valgte å slette og risikere å bli kastet ut av gruppa. Det der var bare pinlig og flaut! 

Jeg har allerde skaffet meg advokat :lol: Jeg bare nevnte sånn i forbifarten at det jo var noen schäfere som har pannus f eks... og LTV1.. og at det bare var å slå opp på Koiranet, så fant man det enkelt. Jeg hadde jo gledet meg til å lese hva han svarte da jeg stod opp i morges, men da var jo diskusjonen borte... :( 

27 minutter siden, Tuvane skrev:

Ja, de er veldig vakre, spesielt når de har mørke øyne! :D Han her er ikke bare sort og langhåret, han er pen også og gjør det bra på utstilling. :) Blir spennende å se hva han avler etter hvert.

Jeg må også ha mørke øyne på briarder... neida, er da ikke shallow, er man vel? :D 

27 minutter siden, Tuvane skrev:

Hodebilde av Margman Ken:

MargmanKen.thumb.jpg.f2bda2838f86b514b1460bb5d1eefb84.jpg

Skikkelig bamse :D 

27 minutter siden, Tuvane skrev:

Og, *host* jeg skjønner overhodet ikke hva du mener... :innocent:

:D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
×
×
  • Opprett ny...