Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp til sommeren - praktiske spørsmål


Havanais123
 Share

Recommended Posts

Hei :ahappy:

I sommer blir det valp på meg også, en bichon havanais. Det er ganske mange år siden forrige valpetid. Jeg hadde ei nydelig havanais tispe som dessverre måtte avlives juni i fjord :icon_cry:
Et liv uten hund er ikke noe liv, så jeg gleder meg veldig! Har funnet en god oppdretter med friske foreldre, reg. i NKK og helseattester på plass. 

Planen er: 
3 uker ferie når valpen kommer, før jeg må tilbake på jobb. Søsteren min passer valpen under sin sommerferie på 3 uker, så søster nr2 med ferie på 3 uker også til slutt min mor :-) 
Jeg er så heldig at begge søstrene mine er studenter med mye selvstudie som kan være hjemme hos meg mens jeg må på jobb. Jobben min er lagt opp slik at jeg jobber 100% men kan jobbe hjemmefra. Høres dette ok ut? Hele familien min er godt vant med hund, så det blir nok av kjærlighet og leking, samt dotrening. :heart:

Så kommer spørsmålet mitt. Hvordan få en hund som ikke er fullstendig avhengig av at noen er hjemme til en hver tid? Hun vil aldri måtte være alene en hel arbeidsdag da samboeren min for det meste jobber natt og er hjemme på dagtid. Det er en annen liten hund som bor hos oss fra før (ikke min, men samboer sin.) MEN det at hun kan klare å være alene 2-3 timer er noe jeg ønsker om man vil ut å spise en kveld, dra på kino, til legen osv. 
Hvordan gjør dere dette dere som er hjemme med hunden hele dagen? Går det bra om dere drar på butikken? Eller et sted hunden ikke kan være med, som f.eks til legen? Og er det bedre for hunden å være alene når den har selskap av en til? 

Er så klar at jeg allerede har begynt å handle inn småting som seng, tannbørste, børster, valpesele, leker osv. Tenker valpen kan arve en del når den blir større, men er jo gøy med litt nytt også! :D

 






 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at dette kommer litt av seg selv? Vår valp var aldri alene siden jeg og samboer jobbet motsatt av hverandre, men vi trente da uansett :) gå ut med søpla, hente posten og sånne enkle ting i starten. Etter hvert dro jeg bare for å handle og gjøre sånne småærend som tok kanskje 20-30 min, og satset på at det gikk greit. Og det gjorde det jo. Hun fikk forøvrig fryst kong med leverpostei hver gang vi gikk. Nå er vel havanais en rase som er utsatt for separasjonsangst, så jeg syns det høres fornuftig at at valpen kommer til å være så lite alene. det er bedre å ta det i hundens tempo, enn å bare ha 3 ukers ferie så får den klare seg selv. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er hjemmeværende, sånn at hos meg vil en hund aldri være noe særlig mye alene. Det er likevel noe jeg velger å legge like stor vekt på som om jeg skulle ha jobbet. Både fordi jeg gjerne vil ha muligheten til å dra bort uten hunden, og at jeg tenker at det må være fryktelig slitsomt for en hund å ha seperasjonsangst/være redd for å være alene. 
Så mitt råd er og trene på å være hjemme alene når valpen er trygg i sitt nye hjem. Begynn forsiktig og øk tiden etterhvert som dere ser at valpen takler det. Høres veldig bra ut den planen om at noen skal passe den og at dere kan ta hjemme-alene-treningen i valpen sitt tempo :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...