Gå til innhold
Hundesonen.no

Aktiv førstegangshund


Hannah
 Share

Recommended Posts

Venninna mi har lyst på hund, og vi har snakket og tenkt på litt forskjellige raser. Akkurat nå er ikke det rette tidspunkter for henne å anskaffe hund, men det er fint å ha noen hunder hun kan vurdere.

Hun har aldri hatt hund før, og ønsker en hund som er aktiv. Hun er glad i å være ute i naturen og gå lange turer i skogen og fjellet.

Foreløpig vurderer hun ingen hundesporter som for eksempel lydighet eller agility, men en hund som trenger mer fysisk trening enn mentalt.

De hundene hun nå har sett på og liker er malamute, samojed og gorden setter.

Hun vil helst ha en jakt og trekk hund, og da helst en polarhund med god/tykk pels. Helst medium til store hunder.

Vet ikke om man kan ha både jakt og trekkhund som er en polarhund, men hvis hun måtte velge mellom jakt og trekk vil hun helst ha en trekkhund.

Hun kan ikke noe om hund (ennå), så kanskje ikke en hund som krever veldig mye.

Angående bjeffing og om hunden kan være løs vet jeg ikke helt hva hun tenker eller tolererer, men jeg tror litt bjeffing går fint, men ikke alt for mye. Tror hun vil like at hunden kan være løs i skogen med henne, men jeg tror ikke det er et must, men en bonus.

Noen hunderaser dere tror kan passe henne?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det vell langt flere jakthundene som trekker enn det er trekkhunder som jakter(sammen med folk), men på mange jakthunder i den kategorien så må hun nok ofre den gode pelsen som polarhunder har, men alt i alt kanskje få en bedre trekkhund(litt ettersom hvilket bruk hun ser for seg og hvilke raser hun måler den opp i mot). Men så spørs det hva hun jakter og da, polarhunder kan jo fint være båndhund på elgjakt feks, men en malamute feks kan bli stor og sterk og slitsom å gå å holde igjen på spor etter elg.

Jeg hadde nok sett på vorsteh om jeg skulle hatt meg jakt, trekk og turhund. Skulle jeg bare hatt trekk og turhund så hadde jeg antagelig fortsatt sett på vorsteh til tross for minus med pels. Men om pels er viktig så hadde jeg nok sett på alaska husky fra litt polare linjer(altså med god pels) eller siberian husky, fra gode arbeidslinjer.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Det kommer jo an på hvordan jakt vi snakker om her da. Men sånn i hovedsak, så er ikke polarhundene gode jakthunder selv om de har mye jaktlyst. Ihvertfall ikke hvis vi snakker om småviltjakt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svaret er vel enten whippet eller mellompuddel, er det ikke :P ? (Det var en spøk, de blir bare flittig anbefalt for tiden!)

Hvorfor tenker hun jakthund dersom hun, om jeg tolker rett, ikke skal jakte eller trene noe som bruker en jakthunds instinkter på et eller annet vis? Det samme kan man spørre angående trekkhund? Hva er det som skal trekkes? Hvor langt og hvor ofte? Jeg kan selvsagt ta feil, men jeg får en følelse av at hun ønsker seg en aktiv, allsidig turhund som kan være med på det meste, og derfor tenkt at trekkhunder og jakthunder (hva nå det enn er - det er jo et enormt spenn fra en Jack Russell terrier til en setter, feks) måtte passe bra til slik bruk. Evt kombinert med at hun har møtt noen slike som hun har likt. Hvis det er slik og at hun ikke nødvendigvis er så altfor interessert i de spesialiserte egenskapene trekk og jakt (i en eller annen form) så mener jeg horisonten med fordel kan utvides.

Gordon setter høres ikke ut som noen god match i alle fall. Det er en utpreget fuglehund og bør strengt tatt få utløp for noe av disse driftene. Om ikke ved praktisk jakt, så i alle fall jakttrening, spor eller lignende.

Vorsteh blir jo avlet både for trekk og jakt, om det finnes noen gode komboer aner jeg ikke.

Ellers synes jeg stort sett AH er fine hunder å ha med å gjøre. Men som alltid, finn riktig oppdretter. Det kan være tilfeldig, men jeg har truffet på tre forskjellige unge par som har slitt ganske mye med sine AHer, da de ikke har vært sosialisert overhodet av oppdretter. De har vokst opp i hundegården. Så det ville jeg i alle fall vært oppmerksom på.

SH kjenner jeg egentlig ikke (bortsett fra at de er veldig fine), men Malamute er vel i alle fall kanskje ikke en hund for noen som eksplisitt sier at de ønsker det enkelt. Ellers er jeg stort sett av den oppfatning at førstegangseiere kan kjøpe den hunden som de ønsker, om de har gjort hjemmeleksa si og er ærlige med hva de kan gi hunden.

Forøvrig, ingen av polarhundrasene er noe å ha løse i skogen. Det er båndhunder.

Om hun egentlig ikke, som jeg antydet først, er avhengig av trekkegenskapene til polarhundene og ikke har tenkt å gå på jakt - så tenker jeg det er mange andre hunder som også kan passe bra. Retrievere, spaniels og kanskje noen av gjeterhundene, feks. Der vil det være lettere å oppfylle to av de andre ønskene som blir nevnt: en "enkel" hund for førstegangseier og det å kunne ha hunden løs. Polarhundpelsen ryker, dog. Det første som slo meg var egentlig labrador, men flat eller golden (fra passe aktive linjer) også passe. Labrador er i alle fall sterke, robuste hunder med en god pels for de fleste formål. Snille, relativt ukomplekse hunder som er med på alt. Engelsk springer spaniel blir litt i samme leia, om den ikke blir for liten da. Ellers er det ikke tvil om at noen av polarhundene også kunne passe greit uansett, men med mer å passe på med tanke på jaktinnstinkt. Du kan vel sikkert fortelle henne mer om samojed, men slik jeg kjenner dem så er de kanskje ikke spesielt aktive sammenlignet med resten av polarhundene? Jeg ville uansett holdt meg langt unna rene jakthunder, som sagt.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for forslag.

Skal høre litt mer med henne hva hun mente og tenkte med jakthund, og om hun egentlig trenger det.

Hun har i alle fall falt for polarhunder med en del pels. Vet hun har lyst at hunden skal kunne trekke henne (på ski, sykkel), bære kløv og trekke pulk. Og som tåler å være og sove en del ute.

Vet det finnes mange raser der ute som kan passe henne bedre enn for eksempel engelsk setter, men hun er litt sta hvis hun først finner noe hun liker, men alt kan endre seg. Hun skal jo ikke få hund nå, så bare kom med noen forlag til raser med gode eksempler på hvorfor de kan passe bedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det første keg tenkte på var collie langhår. Hun får antageligvis ikke en trekkmaskin som en polarhund, men en oppegående collie er ukomplisert og vennlig. Den vil trives godt som turselskap på korte og lange turer, og hun får et greit utgangspunkt ift å la hunden kunne gå løs :)

 

Edit: er forøvrig enig med @tillien, jakthunder bør få jakte :)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lapphund, enten svensk eller finsk er kanskje noe å se på? Ikke raser jeg kjenner særlig godt til, men kan være en grei mellomting mtp at hun ønsker  robust pels for friluftsliv, bør være grei størrelse også til å bære litt kløv. De få jeg har møtt har hatt god innkalling også så jeg antar at det er overkommelig å ha de løs med litt trening :)

Man må tåle litt lyd da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snakket litt med henne nå. Hun er veldig usikker angående jakthund, om hun skal ha og hva hun skal jakte, men hun er i hvertfall sikker på at hunden må tåle en del kulde og kunne dra på lange turer som kanskje krever en del. Om hunden lager lyd, kan være løs er ikke så viktig, men den må kunna dra og trekke, og som nevnt tidligere trenge mer fysisk en mentalt stimuli. Hun tenker heller ikke på noe i retningen av andre hundesporter spørsmål agility eller lydighet, men en hund som kan være ute og tåle en del. Hvis den i tillegg kan brukes til jakt er det en fordel, men siden hun fortsatt er usikker, kan vi legge jakthund litt til sies.

så kan Alaska husky, siberian husky, malamute, grønlandshund, Vorsteh og laikahund være noe for henne?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror også det er lurt å legge bort tankene om at det skal være en jakthund, dersom det ikke er sikkert den skal brukes til akkurat det. Hvertfall er jeg en av de som er av den mening at om en skaffer seg jakthund bør de også få lov til å bli brukt på nettopp det de er ment til. Så er det jo også forsvinnende få oppdrettere som vil være intressert i å selge til noen som ikke jakter. 

Med mindre hun tenker på en faktisk trekkhund istedet for hund som kan trekke for morro, så støtter jeg Mokken sitt forslag om lapphund jeg :) Det kommer i det hele tatt veldig an på i hvor stor grad hun ser for seg at den skal trekke, eller om det først og fremst skal være en turkamerat. Om hun er veldig aktiv og ser for seg en mer "seriøs" trekkhund (og det ikke er viktig at den skal kunne gå løs) så kan hun jo sikkert se mer i retning polarrasene, men der kjenner jeg lite til forskjellene mellom hver av de. Men du som har samojed selv har vel sikkert litt egne tanker om det eventuelt kunne passet. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...