Gå til innhold
Hundesonen.no

Aktiv førstegangshund


Hannah
 Share

Recommended Posts

Venninna mi har lyst på hund, og vi har snakket og tenkt på litt forskjellige raser. Akkurat nå er ikke det rette tidspunkter for henne å anskaffe hund, men det er fint å ha noen hunder hun kan vurdere.

Hun har aldri hatt hund før, og ønsker en hund som er aktiv. Hun er glad i å være ute i naturen og gå lange turer i skogen og fjellet.

Foreløpig vurderer hun ingen hundesporter som for eksempel lydighet eller agility, men en hund som trenger mer fysisk trening enn mentalt.

De hundene hun nå har sett på og liker er malamute, samojed og gorden setter.

Hun vil helst ha en jakt og trekk hund, og da helst en polarhund med god/tykk pels. Helst medium til store hunder.

Vet ikke om man kan ha både jakt og trekkhund som er en polarhund, men hvis hun måtte velge mellom jakt og trekk vil hun helst ha en trekkhund.

Hun kan ikke noe om hund (ennå), så kanskje ikke en hund som krever veldig mye.

Angående bjeffing og om hunden kan være løs vet jeg ikke helt hva hun tenker eller tolererer, men jeg tror litt bjeffing går fint, men ikke alt for mye. Tror hun vil like at hunden kan være løs i skogen med henne, men jeg tror ikke det er et must, men en bonus.

Noen hunderaser dere tror kan passe henne?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det vell langt flere jakthundene som trekker enn det er trekkhunder som jakter(sammen med folk), men på mange jakthunder i den kategorien så må hun nok ofre den gode pelsen som polarhunder har, men alt i alt kanskje få en bedre trekkhund(litt ettersom hvilket bruk hun ser for seg og hvilke raser hun måler den opp i mot). Men så spørs det hva hun jakter og da, polarhunder kan jo fint være båndhund på elgjakt feks, men en malamute feks kan bli stor og sterk og slitsom å gå å holde igjen på spor etter elg.

Jeg hadde nok sett på vorsteh om jeg skulle hatt meg jakt, trekk og turhund. Skulle jeg bare hatt trekk og turhund så hadde jeg antagelig fortsatt sett på vorsteh til tross for minus med pels. Men om pels er viktig så hadde jeg nok sett på alaska husky fra litt polare linjer(altså med god pels) eller siberian husky, fra gode arbeidslinjer.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Det kommer jo an på hvordan jakt vi snakker om her da. Men sånn i hovedsak, så er ikke polarhundene gode jakthunder selv om de har mye jaktlyst. Ihvertfall ikke hvis vi snakker om småviltjakt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svaret er vel enten whippet eller mellompuddel, er det ikke :P ? (Det var en spøk, de blir bare flittig anbefalt for tiden!)

Hvorfor tenker hun jakthund dersom hun, om jeg tolker rett, ikke skal jakte eller trene noe som bruker en jakthunds instinkter på et eller annet vis? Det samme kan man spørre angående trekkhund? Hva er det som skal trekkes? Hvor langt og hvor ofte? Jeg kan selvsagt ta feil, men jeg får en følelse av at hun ønsker seg en aktiv, allsidig turhund som kan være med på det meste, og derfor tenkt at trekkhunder og jakthunder (hva nå det enn er - det er jo et enormt spenn fra en Jack Russell terrier til en setter, feks) måtte passe bra til slik bruk. Evt kombinert med at hun har møtt noen slike som hun har likt. Hvis det er slik og at hun ikke nødvendigvis er så altfor interessert i de spesialiserte egenskapene trekk og jakt (i en eller annen form) så mener jeg horisonten med fordel kan utvides.

Gordon setter høres ikke ut som noen god match i alle fall. Det er en utpreget fuglehund og bør strengt tatt få utløp for noe av disse driftene. Om ikke ved praktisk jakt, så i alle fall jakttrening, spor eller lignende.

Vorsteh blir jo avlet både for trekk og jakt, om det finnes noen gode komboer aner jeg ikke.

Ellers synes jeg stort sett AH er fine hunder å ha med å gjøre. Men som alltid, finn riktig oppdretter. Det kan være tilfeldig, men jeg har truffet på tre forskjellige unge par som har slitt ganske mye med sine AHer, da de ikke har vært sosialisert overhodet av oppdretter. De har vokst opp i hundegården. Så det ville jeg i alle fall vært oppmerksom på.

SH kjenner jeg egentlig ikke (bortsett fra at de er veldig fine), men Malamute er vel i alle fall kanskje ikke en hund for noen som eksplisitt sier at de ønsker det enkelt. Ellers er jeg stort sett av den oppfatning at førstegangseiere kan kjøpe den hunden som de ønsker, om de har gjort hjemmeleksa si og er ærlige med hva de kan gi hunden.

Forøvrig, ingen av polarhundrasene er noe å ha løse i skogen. Det er båndhunder.

Om hun egentlig ikke, som jeg antydet først, er avhengig av trekkegenskapene til polarhundene og ikke har tenkt å gå på jakt - så tenker jeg det er mange andre hunder som også kan passe bra. Retrievere, spaniels og kanskje noen av gjeterhundene, feks. Der vil det være lettere å oppfylle to av de andre ønskene som blir nevnt: en "enkel" hund for førstegangseier og det å kunne ha hunden løs. Polarhundpelsen ryker, dog. Det første som slo meg var egentlig labrador, men flat eller golden (fra passe aktive linjer) også passe. Labrador er i alle fall sterke, robuste hunder med en god pels for de fleste formål. Snille, relativt ukomplekse hunder som er med på alt. Engelsk springer spaniel blir litt i samme leia, om den ikke blir for liten da. Ellers er det ikke tvil om at noen av polarhundene også kunne passe greit uansett, men med mer å passe på med tanke på jaktinnstinkt. Du kan vel sikkert fortelle henne mer om samojed, men slik jeg kjenner dem så er de kanskje ikke spesielt aktive sammenlignet med resten av polarhundene? Jeg ville uansett holdt meg langt unna rene jakthunder, som sagt.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for forslag.

Skal høre litt mer med henne hva hun mente og tenkte med jakthund, og om hun egentlig trenger det.

Hun har i alle fall falt for polarhunder med en del pels. Vet hun har lyst at hunden skal kunne trekke henne (på ski, sykkel), bære kløv og trekke pulk. Og som tåler å være og sove en del ute.

Vet det finnes mange raser der ute som kan passe henne bedre enn for eksempel engelsk setter, men hun er litt sta hvis hun først finner noe hun liker, men alt kan endre seg. Hun skal jo ikke få hund nå, så bare kom med noen forlag til raser med gode eksempler på hvorfor de kan passe bedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det første keg tenkte på var collie langhår. Hun får antageligvis ikke en trekkmaskin som en polarhund, men en oppegående collie er ukomplisert og vennlig. Den vil trives godt som turselskap på korte og lange turer, og hun får et greit utgangspunkt ift å la hunden kunne gå løs :)

 

Edit: er forøvrig enig med @tillien, jakthunder bør få jakte :)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lapphund, enten svensk eller finsk er kanskje noe å se på? Ikke raser jeg kjenner særlig godt til, men kan være en grei mellomting mtp at hun ønsker  robust pels for friluftsliv, bør være grei størrelse også til å bære litt kløv. De få jeg har møtt har hatt god innkalling også så jeg antar at det er overkommelig å ha de løs med litt trening :)

Man må tåle litt lyd da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snakket litt med henne nå. Hun er veldig usikker angående jakthund, om hun skal ha og hva hun skal jakte, men hun er i hvertfall sikker på at hunden må tåle en del kulde og kunne dra på lange turer som kanskje krever en del. Om hunden lager lyd, kan være løs er ikke så viktig, men den må kunna dra og trekke, og som nevnt tidligere trenge mer fysisk en mentalt stimuli. Hun tenker heller ikke på noe i retningen av andre hundesporter spørsmål agility eller lydighet, men en hund som kan være ute og tåle en del. Hvis den i tillegg kan brukes til jakt er det en fordel, men siden hun fortsatt er usikker, kan vi legge jakthund litt til sies.

så kan Alaska husky, siberian husky, malamute, grønlandshund, Vorsteh og laikahund være noe for henne?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror også det er lurt å legge bort tankene om at det skal være en jakthund, dersom det ikke er sikkert den skal brukes til akkurat det. Hvertfall er jeg en av de som er av den mening at om en skaffer seg jakthund bør de også få lov til å bli brukt på nettopp det de er ment til. Så er det jo også forsvinnende få oppdrettere som vil være intressert i å selge til noen som ikke jakter. 

Med mindre hun tenker på en faktisk trekkhund istedet for hund som kan trekke for morro, så støtter jeg Mokken sitt forslag om lapphund jeg :) Det kommer i det hele tatt veldig an på i hvor stor grad hun ser for seg at den skal trekke, eller om det først og fremst skal være en turkamerat. Om hun er veldig aktiv og ser for seg en mer "seriøs" trekkhund (og det ikke er viktig at den skal kunne gå løs) så kan hun jo sikkert se mer i retning polarrasene, men der kjenner jeg lite til forskjellene mellom hver av de. Men du som har samojed selv har vel sikkert litt egne tanker om det eventuelt kunne passet. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...