Gå til innhold
Hundesonen.no

Skeptisk valp


Guest marielisabeth
 Share

Recommended Posts

Guest marielisabeth

Hei! Jeg har en pomeranian valp på 9 måneder. Hun har fått hilst på forskjellige mennesker og hunder siden vi fikk henne, men jeg merker allikevel at hun er skeptisk. Dersom vi møter en hund på tur  (på avstand) kan kun bli skikkelig redd og ta halen mellom bena, særlig hvis denne bjeffer eller gir henne noen spesiell form for oppmerksomhet. Hun har møtt mange forskjellige hunder; moren min har tre eldre blandingstisper hun har vært mye sammen med. Den yngste av disse leker hun mye med. Mormoren min har også en litt mindre blandingshund (bichon frise/havanais) som hun har lekt en del med. Kjæresten min hadde en chihuahua som var bestekompisen, de lekte og styrte på. Moren min har også en flatcoat på 2 år, disse har vært sammen og lekt. Så har hun møtt noen andre hunder på treff. Dette er mer sosialisering med forskjellige hunder enn vi har gjort med flatcoaten vår for eksempel, som nå er ekstremt utadvendt og skal hilse på alle. 

I dag når vi gikk tur i skogen kom det en labrador løpende mot oss, den gikk løs. Den var bare blid og skulle hilse på, men valpen min ble helt forskrekket og hylte. Jeg tok bare tak i halsbåndet til labradoren og holdt den litt på avstand, så snuste de litt på hverandre og hunden min ble plutselig mer nyssgjerrig og det virket som at ting var mer ok. Eieren kalte inn hunden da hun oppdaget at den hadde løpt avgårde. Etter dette var hun litt satt ut. Jeg prøvde å stå på avstand fra labradoren og avlede henne med lek og godbiter, men hun stresset fortsatt. Vi fortsatte turen, og etter en stund var alt greit igjen.
Andre ganger når vi har møtt andre hunder kan hun være litt usikker i begynnelsen, særlig om disse er voldsomme, men så kommer det seg og hun er med på leken. 
Men størst er egentlig problemet når vi ser dem på avstand, da er det skummelt... Så av og til er det ikke skummelt. Sist uke gikk vi forbi en litt mindre hund som begynte å bjeffe da den så oss, da trakk hunden min seg tilbake med en gang og så veldig skeptisk ut. Mens tidligere i dag gikk vi forbi flere hunder i bånd, og da var hun nysgjerrig og synes å ville hilse på. Disse hundene hun ikke reagerer på bjeffer ikke og enser henne egentlig ikke.. Mens de hun er skeptisk på virker å være de som er litt voldsomme.
Lurer på om dette er vanlig oppførsel når hun er så ung, og hvordan jeg kan gjøre henne mer sikker i møte med andre hunder? Jeg vil jo ikke at hun skal være redd og skeptisk...

Også mennesker har hun møtt av alle slag. Alle hun har møtt før er hun veldig frempå med (mine venninner, familien min, kjæresten min sin familie osv), skal leke og kommer bort for kos. Men dersom et nytt menneske strekker frem hånden slik at hun kan lukte og hilse på, så er dette skummelt. Dette kommer seg også etter kort stund der vi prøver oss forsiktig frem, men skal det være sånn hver gang?

Det er samme greia med både nye hunder og nye mennesker. Har ikke opplevd det slik med noen av mine tidligere hunder, de har alle vært veldig interessert i både hunder og mennesker. Er dette spesielt feil atferd, eller overreagerer jeg bare nå? Skjønner at det ikke er en spesiell mal for dette her, men blir litt bekymret. Hva kan jeg gjøre for å få en 100% trygg hund annet enn å sosialisere henne mye, som jeg forsåvidt føler jeg har gjort? Tar imot alle slags tips og erfaringer!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hun hatt noen vonde opplevelser med andre hunder eller folk da? Det virker jo som du har gjort mye for å sosialisere henne. Jeg vet ikke annet enn at jeg ville fortsatt vært supernøye på at hun ikke fikk vonde opplevelser og med å sosialisere i trygge omgivelser og med trygge hunder, og håpet at det kanskje blir bedre når hun vokser seg til. Hun er i en litt vanskelig alder. 

Vet du om dette er noe som ligger til rasen forresten? Jeg trente sammen med ei en gang som hadde pomme, som var sånn. Veldig engstelig for andre hunder og folk, og hun hadde også lagt ned mye jobb i sosialisering. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...