Gå til innhold
Hundesonen.no

Skeptisk valp


Guest marielisabeth

Recommended Posts

Guest marielisabeth
Skrevet

Hei! Jeg har en pomeranian valp på 9 måneder. Hun har fått hilst på forskjellige mennesker og hunder siden vi fikk henne, men jeg merker allikevel at hun er skeptisk. Dersom vi møter en hund på tur  (på avstand) kan kun bli skikkelig redd og ta halen mellom bena, særlig hvis denne bjeffer eller gir henne noen spesiell form for oppmerksomhet. Hun har møtt mange forskjellige hunder; moren min har tre eldre blandingstisper hun har vært mye sammen med. Den yngste av disse leker hun mye med. Mormoren min har også en litt mindre blandingshund (bichon frise/havanais) som hun har lekt en del med. Kjæresten min hadde en chihuahua som var bestekompisen, de lekte og styrte på. Moren min har også en flatcoat på 2 år, disse har vært sammen og lekt. Så har hun møtt noen andre hunder på treff. Dette er mer sosialisering med forskjellige hunder enn vi har gjort med flatcoaten vår for eksempel, som nå er ekstremt utadvendt og skal hilse på alle. 

I dag når vi gikk tur i skogen kom det en labrador løpende mot oss, den gikk løs. Den var bare blid og skulle hilse på, men valpen min ble helt forskrekket og hylte. Jeg tok bare tak i halsbåndet til labradoren og holdt den litt på avstand, så snuste de litt på hverandre og hunden min ble plutselig mer nyssgjerrig og det virket som at ting var mer ok. Eieren kalte inn hunden da hun oppdaget at den hadde løpt avgårde. Etter dette var hun litt satt ut. Jeg prøvde å stå på avstand fra labradoren og avlede henne med lek og godbiter, men hun stresset fortsatt. Vi fortsatte turen, og etter en stund var alt greit igjen.
Andre ganger når vi har møtt andre hunder kan hun være litt usikker i begynnelsen, særlig om disse er voldsomme, men så kommer det seg og hun er med på leken. 
Men størst er egentlig problemet når vi ser dem på avstand, da er det skummelt... Så av og til er det ikke skummelt. Sist uke gikk vi forbi en litt mindre hund som begynte å bjeffe da den så oss, da trakk hunden min seg tilbake med en gang og så veldig skeptisk ut. Mens tidligere i dag gikk vi forbi flere hunder i bånd, og da var hun nysgjerrig og synes å ville hilse på. Disse hundene hun ikke reagerer på bjeffer ikke og enser henne egentlig ikke.. Mens de hun er skeptisk på virker å være de som er litt voldsomme.
Lurer på om dette er vanlig oppførsel når hun er så ung, og hvordan jeg kan gjøre henne mer sikker i møte med andre hunder? Jeg vil jo ikke at hun skal være redd og skeptisk...

Også mennesker har hun møtt av alle slag. Alle hun har møtt før er hun veldig frempå med (mine venninner, familien min, kjæresten min sin familie osv), skal leke og kommer bort for kos. Men dersom et nytt menneske strekker frem hånden slik at hun kan lukte og hilse på, så er dette skummelt. Dette kommer seg også etter kort stund der vi prøver oss forsiktig frem, men skal det være sånn hver gang?

Det er samme greia med både nye hunder og nye mennesker. Har ikke opplevd det slik med noen av mine tidligere hunder, de har alle vært veldig interessert i både hunder og mennesker. Er dette spesielt feil atferd, eller overreagerer jeg bare nå? Skjønner at det ikke er en spesiell mal for dette her, men blir litt bekymret. Hva kan jeg gjøre for å få en 100% trygg hund annet enn å sosialisere henne mye, som jeg forsåvidt føler jeg har gjort? Tar imot alle slags tips og erfaringer!

Skrevet

Har hun hatt noen vonde opplevelser med andre hunder eller folk da? Det virker jo som du har gjort mye for å sosialisere henne. Jeg vet ikke annet enn at jeg ville fortsatt vært supernøye på at hun ikke fikk vonde opplevelser og med å sosialisere i trygge omgivelser og med trygge hunder, og håpet at det kanskje blir bedre når hun vokser seg til. Hun er i en litt vanskelig alder. 

Vet du om dette er noe som ligger til rasen forresten? Jeg trente sammen med ei en gang som hadde pomme, som var sånn. Veldig engstelig for andre hunder og folk, og hun hadde også lagt ned mye jobb i sosialisering. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Blir det bare kaos om man har katter og hunder sammen i samme hus?  Hva slags erfaring har dere med det?
    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...