Gå til innhold
Hundesonen.no

Skeptisk valp


Guest marielisabeth
 Share

Recommended Posts

Guest marielisabeth

Hei! Jeg har en pomeranian valp på 9 måneder. Hun har fått hilst på forskjellige mennesker og hunder siden vi fikk henne, men jeg merker allikevel at hun er skeptisk. Dersom vi møter en hund på tur  (på avstand) kan kun bli skikkelig redd og ta halen mellom bena, særlig hvis denne bjeffer eller gir henne noen spesiell form for oppmerksomhet. Hun har møtt mange forskjellige hunder; moren min har tre eldre blandingstisper hun har vært mye sammen med. Den yngste av disse leker hun mye med. Mormoren min har også en litt mindre blandingshund (bichon frise/havanais) som hun har lekt en del med. Kjæresten min hadde en chihuahua som var bestekompisen, de lekte og styrte på. Moren min har også en flatcoat på 2 år, disse har vært sammen og lekt. Så har hun møtt noen andre hunder på treff. Dette er mer sosialisering med forskjellige hunder enn vi har gjort med flatcoaten vår for eksempel, som nå er ekstremt utadvendt og skal hilse på alle. 

I dag når vi gikk tur i skogen kom det en labrador løpende mot oss, den gikk løs. Den var bare blid og skulle hilse på, men valpen min ble helt forskrekket og hylte. Jeg tok bare tak i halsbåndet til labradoren og holdt den litt på avstand, så snuste de litt på hverandre og hunden min ble plutselig mer nyssgjerrig og det virket som at ting var mer ok. Eieren kalte inn hunden da hun oppdaget at den hadde løpt avgårde. Etter dette var hun litt satt ut. Jeg prøvde å stå på avstand fra labradoren og avlede henne med lek og godbiter, men hun stresset fortsatt. Vi fortsatte turen, og etter en stund var alt greit igjen.
Andre ganger når vi har møtt andre hunder kan hun være litt usikker i begynnelsen, særlig om disse er voldsomme, men så kommer det seg og hun er med på leken. 
Men størst er egentlig problemet når vi ser dem på avstand, da er det skummelt... Så av og til er det ikke skummelt. Sist uke gikk vi forbi en litt mindre hund som begynte å bjeffe da den så oss, da trakk hunden min seg tilbake med en gang og så veldig skeptisk ut. Mens tidligere i dag gikk vi forbi flere hunder i bånd, og da var hun nysgjerrig og synes å ville hilse på. Disse hundene hun ikke reagerer på bjeffer ikke og enser henne egentlig ikke.. Mens de hun er skeptisk på virker å være de som er litt voldsomme.
Lurer på om dette er vanlig oppførsel når hun er så ung, og hvordan jeg kan gjøre henne mer sikker i møte med andre hunder? Jeg vil jo ikke at hun skal være redd og skeptisk...

Også mennesker har hun møtt av alle slag. Alle hun har møtt før er hun veldig frempå med (mine venninner, familien min, kjæresten min sin familie osv), skal leke og kommer bort for kos. Men dersom et nytt menneske strekker frem hånden slik at hun kan lukte og hilse på, så er dette skummelt. Dette kommer seg også etter kort stund der vi prøver oss forsiktig frem, men skal det være sånn hver gang?

Det er samme greia med både nye hunder og nye mennesker. Har ikke opplevd det slik med noen av mine tidligere hunder, de har alle vært veldig interessert i både hunder og mennesker. Er dette spesielt feil atferd, eller overreagerer jeg bare nå? Skjønner at det ikke er en spesiell mal for dette her, men blir litt bekymret. Hva kan jeg gjøre for å få en 100% trygg hund annet enn å sosialisere henne mye, som jeg forsåvidt føler jeg har gjort? Tar imot alle slags tips og erfaringer!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hun hatt noen vonde opplevelser med andre hunder eller folk da? Det virker jo som du har gjort mye for å sosialisere henne. Jeg vet ikke annet enn at jeg ville fortsatt vært supernøye på at hun ikke fikk vonde opplevelser og med å sosialisere i trygge omgivelser og med trygge hunder, og håpet at det kanskje blir bedre når hun vokser seg til. Hun er i en litt vanskelig alder. 

Vet du om dette er noe som ligger til rasen forresten? Jeg trente sammen med ei en gang som hadde pomme, som var sånn. Veldig engstelig for andre hunder og folk, og hun hadde også lagt ned mye jobb i sosialisering. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...