Gå til innhold
Hundesonen.no

Skeptisk valp


Guest marielisabeth

Recommended Posts

Guest marielisabeth
Skrevet

Hei! Jeg har en pomeranian valp på 9 måneder. Hun har fått hilst på forskjellige mennesker og hunder siden vi fikk henne, men jeg merker allikevel at hun er skeptisk. Dersom vi møter en hund på tur  (på avstand) kan kun bli skikkelig redd og ta halen mellom bena, særlig hvis denne bjeffer eller gir henne noen spesiell form for oppmerksomhet. Hun har møtt mange forskjellige hunder; moren min har tre eldre blandingstisper hun har vært mye sammen med. Den yngste av disse leker hun mye med. Mormoren min har også en litt mindre blandingshund (bichon frise/havanais) som hun har lekt en del med. Kjæresten min hadde en chihuahua som var bestekompisen, de lekte og styrte på. Moren min har også en flatcoat på 2 år, disse har vært sammen og lekt. Så har hun møtt noen andre hunder på treff. Dette er mer sosialisering med forskjellige hunder enn vi har gjort med flatcoaten vår for eksempel, som nå er ekstremt utadvendt og skal hilse på alle. 

I dag når vi gikk tur i skogen kom det en labrador løpende mot oss, den gikk løs. Den var bare blid og skulle hilse på, men valpen min ble helt forskrekket og hylte. Jeg tok bare tak i halsbåndet til labradoren og holdt den litt på avstand, så snuste de litt på hverandre og hunden min ble plutselig mer nyssgjerrig og det virket som at ting var mer ok. Eieren kalte inn hunden da hun oppdaget at den hadde løpt avgårde. Etter dette var hun litt satt ut. Jeg prøvde å stå på avstand fra labradoren og avlede henne med lek og godbiter, men hun stresset fortsatt. Vi fortsatte turen, og etter en stund var alt greit igjen.
Andre ganger når vi har møtt andre hunder kan hun være litt usikker i begynnelsen, særlig om disse er voldsomme, men så kommer det seg og hun er med på leken. 
Men størst er egentlig problemet når vi ser dem på avstand, da er det skummelt... Så av og til er det ikke skummelt. Sist uke gikk vi forbi en litt mindre hund som begynte å bjeffe da den så oss, da trakk hunden min seg tilbake med en gang og så veldig skeptisk ut. Mens tidligere i dag gikk vi forbi flere hunder i bånd, og da var hun nysgjerrig og synes å ville hilse på. Disse hundene hun ikke reagerer på bjeffer ikke og enser henne egentlig ikke.. Mens de hun er skeptisk på virker å være de som er litt voldsomme.
Lurer på om dette er vanlig oppførsel når hun er så ung, og hvordan jeg kan gjøre henne mer sikker i møte med andre hunder? Jeg vil jo ikke at hun skal være redd og skeptisk...

Også mennesker har hun møtt av alle slag. Alle hun har møtt før er hun veldig frempå med (mine venninner, familien min, kjæresten min sin familie osv), skal leke og kommer bort for kos. Men dersom et nytt menneske strekker frem hånden slik at hun kan lukte og hilse på, så er dette skummelt. Dette kommer seg også etter kort stund der vi prøver oss forsiktig frem, men skal det være sånn hver gang?

Det er samme greia med både nye hunder og nye mennesker. Har ikke opplevd det slik med noen av mine tidligere hunder, de har alle vært veldig interessert i både hunder og mennesker. Er dette spesielt feil atferd, eller overreagerer jeg bare nå? Skjønner at det ikke er en spesiell mal for dette her, men blir litt bekymret. Hva kan jeg gjøre for å få en 100% trygg hund annet enn å sosialisere henne mye, som jeg forsåvidt føler jeg har gjort? Tar imot alle slags tips og erfaringer!

Skrevet

Har hun hatt noen vonde opplevelser med andre hunder eller folk da? Det virker jo som du har gjort mye for å sosialisere henne. Jeg vet ikke annet enn at jeg ville fortsatt vært supernøye på at hun ikke fikk vonde opplevelser og med å sosialisere i trygge omgivelser og med trygge hunder, og håpet at det kanskje blir bedre når hun vokser seg til. Hun er i en litt vanskelig alder. 

Vet du om dette er noe som ligger til rasen forresten? Jeg trente sammen med ei en gang som hadde pomme, som var sånn. Veldig engstelig for andre hunder og folk, og hun hadde også lagt ned mye jobb i sosialisering. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...