Gå til innhold
Hundesonen.no

Skeptisk valp


Guest marielisabeth

Recommended Posts

Guest marielisabeth
Skrevet

Hei! Jeg har en pomeranian valp på 9 måneder. Hun har fått hilst på forskjellige mennesker og hunder siden vi fikk henne, men jeg merker allikevel at hun er skeptisk. Dersom vi møter en hund på tur  (på avstand) kan kun bli skikkelig redd og ta halen mellom bena, særlig hvis denne bjeffer eller gir henne noen spesiell form for oppmerksomhet. Hun har møtt mange forskjellige hunder; moren min har tre eldre blandingstisper hun har vært mye sammen med. Den yngste av disse leker hun mye med. Mormoren min har også en litt mindre blandingshund (bichon frise/havanais) som hun har lekt en del med. Kjæresten min hadde en chihuahua som var bestekompisen, de lekte og styrte på. Moren min har også en flatcoat på 2 år, disse har vært sammen og lekt. Så har hun møtt noen andre hunder på treff. Dette er mer sosialisering med forskjellige hunder enn vi har gjort med flatcoaten vår for eksempel, som nå er ekstremt utadvendt og skal hilse på alle. 

I dag når vi gikk tur i skogen kom det en labrador løpende mot oss, den gikk løs. Den var bare blid og skulle hilse på, men valpen min ble helt forskrekket og hylte. Jeg tok bare tak i halsbåndet til labradoren og holdt den litt på avstand, så snuste de litt på hverandre og hunden min ble plutselig mer nyssgjerrig og det virket som at ting var mer ok. Eieren kalte inn hunden da hun oppdaget at den hadde løpt avgårde. Etter dette var hun litt satt ut. Jeg prøvde å stå på avstand fra labradoren og avlede henne med lek og godbiter, men hun stresset fortsatt. Vi fortsatte turen, og etter en stund var alt greit igjen.
Andre ganger når vi har møtt andre hunder kan hun være litt usikker i begynnelsen, særlig om disse er voldsomme, men så kommer det seg og hun er med på leken. 
Men størst er egentlig problemet når vi ser dem på avstand, da er det skummelt... Så av og til er det ikke skummelt. Sist uke gikk vi forbi en litt mindre hund som begynte å bjeffe da den så oss, da trakk hunden min seg tilbake med en gang og så veldig skeptisk ut. Mens tidligere i dag gikk vi forbi flere hunder i bånd, og da var hun nysgjerrig og synes å ville hilse på. Disse hundene hun ikke reagerer på bjeffer ikke og enser henne egentlig ikke.. Mens de hun er skeptisk på virker å være de som er litt voldsomme.
Lurer på om dette er vanlig oppførsel når hun er så ung, og hvordan jeg kan gjøre henne mer sikker i møte med andre hunder? Jeg vil jo ikke at hun skal være redd og skeptisk...

Også mennesker har hun møtt av alle slag. Alle hun har møtt før er hun veldig frempå med (mine venninner, familien min, kjæresten min sin familie osv), skal leke og kommer bort for kos. Men dersom et nytt menneske strekker frem hånden slik at hun kan lukte og hilse på, så er dette skummelt. Dette kommer seg også etter kort stund der vi prøver oss forsiktig frem, men skal det være sånn hver gang?

Det er samme greia med både nye hunder og nye mennesker. Har ikke opplevd det slik med noen av mine tidligere hunder, de har alle vært veldig interessert i både hunder og mennesker. Er dette spesielt feil atferd, eller overreagerer jeg bare nå? Skjønner at det ikke er en spesiell mal for dette her, men blir litt bekymret. Hva kan jeg gjøre for å få en 100% trygg hund annet enn å sosialisere henne mye, som jeg forsåvidt føler jeg har gjort? Tar imot alle slags tips og erfaringer!

Skrevet

Har hun hatt noen vonde opplevelser med andre hunder eller folk da? Det virker jo som du har gjort mye for å sosialisere henne. Jeg vet ikke annet enn at jeg ville fortsatt vært supernøye på at hun ikke fikk vonde opplevelser og med å sosialisere i trygge omgivelser og med trygge hunder, og håpet at det kanskje blir bedre når hun vokser seg til. Hun er i en litt vanskelig alder. 

Vet du om dette er noe som ligger til rasen forresten? Jeg trente sammen med ei en gang som hadde pomme, som var sånn. Veldig engstelig for andre hunder og folk, og hun hadde også lagt ned mye jobb i sosialisering. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...