Gå til innhold
Hundesonen.no

Japansk spisshund i blokk og bjeffing. Konkrete tiltak?


Mariss
 Share

Recommended Posts

Jeg skal få meg hund og valget har fallt på japansk spisshund, som passer perfekt for meg på alle områder, bortsett fra faktumet at de har lav terskel for å bjeffe. Dette bekymrer meg litt pga. at jeg bor i blokk. Å bjeffe når det ringer på døra er en ting, men dersom den står å bjeffer i tide og utide kan dette fort bli et problem.

Er det noen som har noen tanker rundt dette, og evt. konkrete forebyggende tiltak mot bjeffing? Det står mange steder hvor viktig det er å jobbe med dette fra starten av, noe jeg er enig i, men jeg finner lite informasjon om konkrete tiltak for å forebygge uønsket bjeffing.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vell ingen (normale) hunder som står inne i en leilighet og bjeffer bare fordi.. Når det ringer på, ja, I lek med andre hunder eller andre situasjoner hvor hunden blir oppspilt, ja. Og noen mer enn andre. Men at en hund hat lett for å bjeffe betyr ikke at den står å bæljer i tide og utide inne i hus..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Malamuten skrev:

Det er vell ingen (normale) hunder som står inne i en leilighet og bjeffer bare fordi.. Når det ringer på, ja, I lek med andre hunder eller andre situasjoner hvor hunden blir oppspilt, ja. Og noen mer enn andre. Men at en hund hat lett for å bjeffe betyr ikke at den står å bæljer i tide og utide inne i hus..

Nei, jeg tenker kanskje mer på det at den bjeffer når den hører lyder i blokka, hører lyder ute osv. Det er der min bekymring ligger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

44 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Spisshunder er veldig glade i sin egen stemme, det er sånn de er skapt :P Jeg ville nok sett meg om etter en rase som ikke er avlet for å bjeffe, heller enn å belage deg på å skulle plukke bort noe som er så grunnleggende for rasen.

Veldig enig med Wilhelmina her.. Jeg er oppvokst med bl.a diverse spisshundraser og selv om det er individuelle forskjeller,så  kan man trygt gå ut fra at det er lyd i dem.. Det kan variere fra endel mer enn den gjennomsnittlige hund til bjeffing på alt og ingenting.. Å tro at det er bare trening som skal til..tja.. Jeg vil påstå at det er omtrent som å 'trene' vekk gjeting fra gjeterhunder..

Du kan selvsagt være heldig å få en som varsler bare moderat men du kan også få en som varsler på alt av lyd.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

48 minutes ago, Mariss said:

konkrete tiltak for å forebygge uønsket bjeffing.

Dette synes jeg også er et interessant tema. Håper noen kan bidra med noe konkret, og gjerne i sfæren "hyggelig hundetrening".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi bruker «time out», som vil si at om hunden boffer/bjeffer så sier vi ikke noe men setter hunden på badet (letteste rommet for vår del, siden det ikke er noe gøy der) i et par sekunder til 1-2 minutter alt ettersom man har en relativt fersk valp eller en voksen hund som kjenner «konseptet». Vi har en 4 1/2 år gammel kooiker og en 13 uker gammel mudi. Kooikeren er kjent for å være en varslende rase, vi har en hund som gjerne hadde tatt på seg oppgaven, men er trent til å ikke bjeffe uansett grunn (lyder, ringeklokke, banking på dør osv.). Mudien får samme trening (hun tålte relativt tidlig å bli introdusert til time out), og bjeffer MYE mindre allerede. Mudi tror jeg er en av de rasene jeg vet om med mest LYD :pinch: Men man må være konsekvent og ha bestemt seg for reglene :)

Vi hadde også en sheltie i nesten 1 1/2 år, hun var født bjeffer, men ble stille av trening (både time out inne og masse trening ute). 

Uten trening ville både kooikeren, sheltien og mudien være alt annet enn lydløse inne :teehe:Jobben varer hele livet til hunden, men er såklart ikke like omfattende hele livet, fra flere/mange time out om dagen til kanskje en gang annen hver måneden/nesten aldri.

Vi bor i leilighet midt i Oslo, med masse lyder i oppgang og lyder ute. Jeg hadde ikke vært redd for å kjøpe spisshund i blokk. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, Elita2005 skrev:

Vi bruker «time out», som vil si at om hunden boffer/bjeffer så sier vi ikke noe men setter hunden på badet (letteste rommet for vår del, siden det ikke er noe gøy der) i et par sekunder til 1-2 minutter alt ettersom man har en relativt fersk valp eller en voksen hund som kjenner «konseptet». Vi har en 4 1/2 år gammel kooiker og en 13 uker gammel mudi. Kooikeren er kjent for å være en varslende rase, vi har en hund som gjerne hadde tatt på seg oppgaven, men er trent til å ikke bjeffe uansett grunn (lyder, ringeklokke, banking på dør osv.). Mudien får samme trening (hun tålte relativt tidlig å bli introdusert til time out), og bjeffer MYE mindre allerede. Mudi tror jeg er en av de rasene jeg vet om med mest LYD :pinch: Men man må være konsekvent og ha bestemt seg for reglene :)

Vi hadde også en sheltie i nesten 1 1/2 år, hun var født bjeffer, men ble stille av trening (både time out inne og masse trening ute). 

Uten trening ville både kooikeren, sheltien og mudien være alt annet enn lydløse inne :teehe:Jobben varer hele livet til hunden, men er såklart ikke like omfattende hele livet, fra flere/mange time out om dagen til kanskje en gang annen hver måneden/nesten aldri.

Vi bor i leilighet midt i Oslo, med masse lyder i oppgang og lyder ute. Jeg hadde ikke vært redd for å kjøpe spisshund i blokk. 

Takk for utfyllende svar! :) Når det blir "time out" på badet, fortsetter den ikke å bjeffe da? Viss den fortsetter å bjeffe på badet er en vell like langt, eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutes ago, Mariss said:

Takk for utfyllende svar! :) Når det blir "time out" på badet, fortsetter den ikke å bjeffe da? Viss den fortsetter å bjeffe på badet er en vell like langt, eller?

Nei, de stopper veldig raskt opp. Hunder vil (som regel) ikke være utestengt fra fellesskapet. De skjønner ekstremt raskt at de må være stille for å slippe ut. I tillegg må de vente på «vær så god» for å få lov til å komme ut av badet, de blir ikke bare «fritt» sluppet ut. 

Kanskje hunden bjeffer de første gangene, men med en gang den er stille så får den slippe ut, og bjeffer den igjen (etter den har kommet ut) så er det rett på badet igjen. Det kreves ikke så mange gangene før de skjønner poenget. 

Men jeg hadde ikke gjort dette på en 8 uker gammel valp. Valpen må skjønne bittelitt før man gjør sånt. Jeg hadde ikke gjort det lenge på små valper, for man vil ikke at de skal starte å hyle/provosere separasjonsangst osv. Jeg hadde ikke stengt inne en redd/nervøs hund. 

Når det er sagt, så slet sheltien vår med å være alene hjemme lenge, men hun var aldri stresset/nervøs/redd i time out, for det var så «klare regler» at hun alltid visste at hun slapp ut om hun var stille. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...