Gå til innhold
Hundesonen.no

Japansk spisshund i blokk og bjeffing. Konkrete tiltak?


Mariss
 Share

Recommended Posts

Jeg skal få meg hund og valget har fallt på japansk spisshund, som passer perfekt for meg på alle områder, bortsett fra faktumet at de har lav terskel for å bjeffe. Dette bekymrer meg litt pga. at jeg bor i blokk. Å bjeffe når det ringer på døra er en ting, men dersom den står å bjeffer i tide og utide kan dette fort bli et problem.

Er det noen som har noen tanker rundt dette, og evt. konkrete forebyggende tiltak mot bjeffing? Det står mange steder hvor viktig det er å jobbe med dette fra starten av, noe jeg er enig i, men jeg finner lite informasjon om konkrete tiltak for å forebygge uønsket bjeffing.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vell ingen (normale) hunder som står inne i en leilighet og bjeffer bare fordi.. Når det ringer på, ja, I lek med andre hunder eller andre situasjoner hvor hunden blir oppspilt, ja. Og noen mer enn andre. Men at en hund hat lett for å bjeffe betyr ikke at den står å bæljer i tide og utide inne i hus..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Malamuten skrev:

Det er vell ingen (normale) hunder som står inne i en leilighet og bjeffer bare fordi.. Når det ringer på, ja, I lek med andre hunder eller andre situasjoner hvor hunden blir oppspilt, ja. Og noen mer enn andre. Men at en hund hat lett for å bjeffe betyr ikke at den står å bæljer i tide og utide inne i hus..

Nei, jeg tenker kanskje mer på det at den bjeffer når den hører lyder i blokka, hører lyder ute osv. Det er der min bekymring ligger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

44 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Spisshunder er veldig glade i sin egen stemme, det er sånn de er skapt :P Jeg ville nok sett meg om etter en rase som ikke er avlet for å bjeffe, heller enn å belage deg på å skulle plukke bort noe som er så grunnleggende for rasen.

Veldig enig med Wilhelmina her.. Jeg er oppvokst med bl.a diverse spisshundraser og selv om det er individuelle forskjeller,så  kan man trygt gå ut fra at det er lyd i dem.. Det kan variere fra endel mer enn den gjennomsnittlige hund til bjeffing på alt og ingenting.. Å tro at det er bare trening som skal til..tja.. Jeg vil påstå at det er omtrent som å 'trene' vekk gjeting fra gjeterhunder..

Du kan selvsagt være heldig å få en som varsler bare moderat men du kan også få en som varsler på alt av lyd.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

48 minutes ago, Mariss said:

konkrete tiltak for å forebygge uønsket bjeffing.

Dette synes jeg også er et interessant tema. Håper noen kan bidra med noe konkret, og gjerne i sfæren "hyggelig hundetrening".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi bruker «time out», som vil si at om hunden boffer/bjeffer så sier vi ikke noe men setter hunden på badet (letteste rommet for vår del, siden det ikke er noe gøy der) i et par sekunder til 1-2 minutter alt ettersom man har en relativt fersk valp eller en voksen hund som kjenner «konseptet». Vi har en 4 1/2 år gammel kooiker og en 13 uker gammel mudi. Kooikeren er kjent for å være en varslende rase, vi har en hund som gjerne hadde tatt på seg oppgaven, men er trent til å ikke bjeffe uansett grunn (lyder, ringeklokke, banking på dør osv.). Mudien får samme trening (hun tålte relativt tidlig å bli introdusert til time out), og bjeffer MYE mindre allerede. Mudi tror jeg er en av de rasene jeg vet om med mest LYD :pinch: Men man må være konsekvent og ha bestemt seg for reglene :)

Vi hadde også en sheltie i nesten 1 1/2 år, hun var født bjeffer, men ble stille av trening (både time out inne og masse trening ute). 

Uten trening ville både kooikeren, sheltien og mudien være alt annet enn lydløse inne :teehe:Jobben varer hele livet til hunden, men er såklart ikke like omfattende hele livet, fra flere/mange time out om dagen til kanskje en gang annen hver måneden/nesten aldri.

Vi bor i leilighet midt i Oslo, med masse lyder i oppgang og lyder ute. Jeg hadde ikke vært redd for å kjøpe spisshund i blokk. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, Elita2005 skrev:

Vi bruker «time out», som vil si at om hunden boffer/bjeffer så sier vi ikke noe men setter hunden på badet (letteste rommet for vår del, siden det ikke er noe gøy der) i et par sekunder til 1-2 minutter alt ettersom man har en relativt fersk valp eller en voksen hund som kjenner «konseptet». Vi har en 4 1/2 år gammel kooiker og en 13 uker gammel mudi. Kooikeren er kjent for å være en varslende rase, vi har en hund som gjerne hadde tatt på seg oppgaven, men er trent til å ikke bjeffe uansett grunn (lyder, ringeklokke, banking på dør osv.). Mudien får samme trening (hun tålte relativt tidlig å bli introdusert til time out), og bjeffer MYE mindre allerede. Mudi tror jeg er en av de rasene jeg vet om med mest LYD :pinch: Men man må være konsekvent og ha bestemt seg for reglene :)

Vi hadde også en sheltie i nesten 1 1/2 år, hun var født bjeffer, men ble stille av trening (både time out inne og masse trening ute). 

Uten trening ville både kooikeren, sheltien og mudien være alt annet enn lydløse inne :teehe:Jobben varer hele livet til hunden, men er såklart ikke like omfattende hele livet, fra flere/mange time out om dagen til kanskje en gang annen hver måneden/nesten aldri.

Vi bor i leilighet midt i Oslo, med masse lyder i oppgang og lyder ute. Jeg hadde ikke vært redd for å kjøpe spisshund i blokk. 

Takk for utfyllende svar! :) Når det blir "time out" på badet, fortsetter den ikke å bjeffe da? Viss den fortsetter å bjeffe på badet er en vell like langt, eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutes ago, Mariss said:

Takk for utfyllende svar! :) Når det blir "time out" på badet, fortsetter den ikke å bjeffe da? Viss den fortsetter å bjeffe på badet er en vell like langt, eller?

Nei, de stopper veldig raskt opp. Hunder vil (som regel) ikke være utestengt fra fellesskapet. De skjønner ekstremt raskt at de må være stille for å slippe ut. I tillegg må de vente på «vær så god» for å få lov til å komme ut av badet, de blir ikke bare «fritt» sluppet ut. 

Kanskje hunden bjeffer de første gangene, men med en gang den er stille så får den slippe ut, og bjeffer den igjen (etter den har kommet ut) så er det rett på badet igjen. Det kreves ikke så mange gangene før de skjønner poenget. 

Men jeg hadde ikke gjort dette på en 8 uker gammel valp. Valpen må skjønne bittelitt før man gjør sånt. Jeg hadde ikke gjort det lenge på små valper, for man vil ikke at de skal starte å hyle/provosere separasjonsangst osv. Jeg hadde ikke stengt inne en redd/nervøs hund. 

Når det er sagt, så slet sheltien vår med å være alene hjemme lenge, men hun var aldri stresset/nervøs/redd i time out, for det var så «klare regler» at hun alltid visste at hun slapp ut om hun var stille. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...