Gå til innhold
Hundesonen.no

Bjeffing


Ganzie
 Share

Recommended Posts

Etter å ha lest litt i AN-tråden om bjeffing, så tenkte jeg at "pytt, det er verd et forsøk":whistle:

Inya er verdens snilleste, godeste hund, men du ***** for et kjeftament det er på den lille hårdotten:vegg: Jeg skylder på at hun er nordfra, de er store i kjeften:aww: (sa nordlendingen)
Eller, hun bjeffer jo kun om hun er glad eller opphisset, men hun er veldig ofte glad og/eller opphisset:aww:

For å ta noen eksempler: når jeg slipper henne løs: "vovovovovov! mens hun løper, hopper og bjeffer litt mer. Hun synes det er ekstra festlig å ta en stor sirkel rundt meg og komme bak mens hun gjør skinnutfall mot beina mine og galbjeffer. 
Om jeg slipper dem ut i hagen: et helsikes spetakkel til jeg enten tar på meg skoene og går ut, eller brøler til henne.
Om noen herjer litt inne: bjeffing.
Om hun tror noen kommer: bjeffing.
Om det faktisk kommer noen: bjeffing.
Ser hun hunder når vi er på tur: bjeffing

Helt ærlig, hun bjeffer for alt. Hun er ikke sint eller redd, hun bare måååå snakke om ting. Hele. Forbannede. Tiden!

Hvordan ville dere fått det bort? (utenom å kaldkvele bikkja, selv om det har vært vurdert et par ganger:aww:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begynne ved valpestadiet? :D

Det kommer litt an på hva hun vil oppnå med det. Bjeffing ute, sporenstreks inn. Bjeffing inne kommer litt an på reaksjonene hennes og hva som betyr noe for henne, og hva som får henne til å holde opp. Timeout, alternativ oppgave (gå på plassen, evt bite i noe/apportere noe så det umuliggjør bjeffing), ut i hagen osv.

På tur ville jeg brukt sladretrening.

Men det er litt jobb. Her har vi mest bjeffing inne på døra, og en hund som tar helt av når det ringer på. Jeg jobber med det i perioder, og så gidder jeg ikke, og så... kaldkveling? Nå er bikkja 11, så jeg gir ham et par år til. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fått meg bonushund som er en liten bjeffejævel og jeg har foreløbig truet med å kaste han utenfor verandaen eller å teipe igjen kjeften med gaffateip :P Og jeg har sagt at han må flytte ut hvis han så mye som tenker på å lære nykommeren å bjeffe sånn som han gjør :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også en bjeffejævel som jeg for alt i verden IKKE klarer å få til å holde kjeft. 

Men han bjeffer ikke på folk ute på tur, eller på andre hunder. 
Han bjeffer fordi han blir glad, altfor glad, for ALT!

Han kan være helt rolig og stille, så kommer noen å klapper på han, og da blir han så glad at han står med rumpa til (rumpekos ftw) og bjeffer. 
Når samboer komme hjem, eller vi får folk på besøk "bjeff bjeff bjeff", når de andre hundene får oppmerksomhet og kos "bjeff bjeff bjeff". 
Hvis noen han kjenner og liker ser på han og smiler? "bjeff bjeff bjeff". 
Aldri opplevd makan til glad drittungehund før.
Det skal absolutt ingenting for å gjøre han glad, og da blir han vokal, veldig vokal. 
Når han leker? Bjeff bjeff bjeff. Når du klapper han? bjeff bjeff bjeff. 

Hva gjør han hvis du blir forbanna på han og ber han legge seg? Han legger seg og bjeffer liggende!! Fordi han er fortsatt glad.

Så tror jeg skal følge denne tråden, i håp om tips, for jeg har egentlig gitt opp. :P
Han blir 5 år i år, og oppfører seg fortsatt som den største drittungen i verden! 

Må legge inn at han ellers er en veldig omgjengelig og koselig hund. :P 
Han kan omgås alt og alle, han bjeffer ikke på unger som klapper på han (da blir han merkelig nok helt taus og rolig), han er født lydig (utenom bjeffingen, han blir så glad at han klarer ikke kontrollere seg selv). 

Det er bare litt slitsomt å måtte fortelle folk at "nei, han er ikke aggressiv eller sur på deg, han blir bare litt for glad når han får oppmerksomhet." mens han står å bjeffer de i ansiktet. (Nei, han får ikke lov til det, så jeg ber han kutte ut, eller gir han godbiter for å sitte rolig og gi meg oppmerksomhet, så kan folk ta på han da. :P )

Han er bare pratsom, veldig pratsom! 
Det er nok til at det aldri blir collie igjen her! Jeg orker ikke sånn bjeffing igjen. :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...