Gå til innhold
Hundesonen.no

Unghund - tervueren


sniffsniff
 Share

Recommended Posts

Hei!

Tervueren-tispen min er nå blitt 1,5 år. Hun er veldig snill, rolig inne, glad i dyr og mennesker. 

Problemene oppstår på tur. Jeg har vært superkonsekvent med å ikke hilse på andre hunder når vi går i bånd, likevel blir hun fortsatt helt kokos hver gang hun får øye på en hund. Hopper, spretter, biter i båndet og er fra seg av glede. Hvis jeg ikke er våken hopper hun på forbigående mennesker også. Hun er jo bare glad, men det er ikke greit likevel. Hun holder på lenge etter at vi har passert også, så turen blir i det hele tatt ganske slitsom. Det hender at jeg klarer å holde på oppmerksomheten hennes hvis jeg har en leke, men hun girer seg fortsatt veldig opp og det er vanskelig å holde på fokuset hennes. 

Vi har gått grunnkurs, hverdagslydighet og bronsjemerket, men føler ikke at det vises så mye i hverdagen. :icon_redface: Hun er også VELDIG flink til å overse meg, og jeg blir litt lei av å konkurrere med alle de gode luktene på bakken. Får jo alltid høre at man må "gjøre seg spennende" osv, og jeg prøver virkelig! Men hun detter så raskt ut igjen.

Tror dere dette er alderen, at det vil bli bedre når hun blir ordentlig voksen? Hun ser jo så voksen ut, og er så rolig inne, så jeg glemmer nok av og til at hun fortsatt er unghund. Hva er deres erfaringer? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det vil nok roe seg en del når hun blir eldre, men de fleste hunder synes at andre hunder er spennende i bånd :) Jeg ville jobbet med passeringstrening. I tillegg ville jeg jobbet mye med kontakt, siden du har gått litt kurs, regner jeg med at du har lært å trene kontakt, så nå gjelder det å bruke dette på tur.

Ta med det mye gode godbiter. Type pølser, skinke, ost, baconost tube eller annet snacks hunden din liker. Du har en rase som er veldig førerorientert og lettlært, så om du har vært flink med grunntrening vil det nok gå ganske fort.

Når du møter en hund eller folk, så trekker du deg ut til siden og jobber med kontakt. Belønn hunden både når den kikker på deg og når den kikker mot hunder/folk. Bruk gjerne klikker til dette om hun har lært det, evt. et belønningsord (bra! f.eks). Når hun begynner å bli flink til å holde fokus på deg når du trekker deg ut, så kan du begynne å gjøre det samme mens dere går. I tillegg bør du belønne når hun tar kontakt med deg når dere bare går også, for å forsterke at det lønner seg å følge med på mor. Etter hvert, når hun begynner å bli flink på dette, kan du kutte ned både på mengde godbiter og kvaliteten på disse(f.eks. gå over til å bare ha med seg tørrfôr). Belønn så ofte du må for at hun skal holde seg med deg og ikke trekke mot det hun har lyst til å hilse på.

Etter en passering ville jeg fortsatt å trent kontakt en stund, hvis hun fortsatt er veldig giret. Eventuelt kan du også gi henne et lite godbitsøk i veikanten, bare for at hun skal roe seg ned litt før dere går videre. Så du slipper hopp, sprett og biting i båndet :)

Lykke til! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har to tervueren sjølv, og den unge håpefulle på 5 måna kan være slik ho også. Eg er superfokusert på turene med henne, eller så blir det tull.  Alltid godbiter i lomma, og eg bruker også sladretrening på henne. Altså, kvar gong ho ser på en hund, belønner eg henne for dette.  Fine resultatet til slutt er at ho ser på meg automatisk når ho ser på en annen hund. :-) men Sprettballen sine tips var veldig bra!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
På 6.1.2018 at 3:32 PM, Sprettballen skrev:

Det vil nok roe seg en del når hun blir eldre, men de fleste hunder synes at andre hunder er spennende i bånd :) Jeg ville jobbet med passeringstrening. I tillegg ville jeg jobbet mye med kontakt, siden du har gått litt kurs, regner jeg med at du har lært å trene kontakt, så nå gjelder det å bruke dette på tur.

Ta med det mye gode godbiter. Type pølser, skinke, ost, baconost tube eller annet snacks hunden din liker. Du har en rase som er veldig førerorientert og lettlært, så om du har vært flink med grunntrening vil det nok gå ganske fort.

Når du møter en hund eller folk, så trekker du deg ut til siden og jobber med kontakt. Belønn hunden både når den kikker på deg og når den kikker mot hunder/folk. Bruk gjerne klikker til dette om hun har lært det, evt. et belønningsord (bra! f.eks). Når hun begynner å bli flink til å holde fokus på deg når du trekker deg ut, så kan du begynne å gjøre det samme mens dere går. I tillegg bør du belønne når hun tar kontakt med deg når dere bare går også, for å forsterke at det lønner seg å følge med på mor. Etter hvert, når hun begynner å bli flink på dette, kan du kutte ned både på mengde godbiter og kvaliteten på disse(f.eks. gå over til å bare ha med seg tørrfôr). Belønn så ofte du må for at hun skal holde seg med deg og ikke trekke mot det hun har lyst til å hilse på.

Etter en passering ville jeg fortsatt å trent kontakt en stund, hvis hun fortsatt er veldig giret. Eventuelt kan du også gi henne et lite godbitsøk i veikanten, bare for at hun skal roe seg ned litt før dere går videre. Så du slipper hopp, sprett og biting i båndet :)

Lykke til! 

Jeg håper virkelig det, for nå er det verre enn noen gang. Ofte går vi på veier som er så smale at det blir vanskelig å få god nok kontakt uten at hun blir fristet av de vi går forbi, men jeg får prøve å oppgradere godbitene. Kanskje det vil hjelpe å trene mer på kontakt utenom når vi møter på noen også ja. Klikkeren skal jeg ta frem igjen! 

På 6.1.2018 at 5:08 PM, Gro og Sienna skrev:

Har to tervueren sjølv, og den unge håpefulle på 5 måna kan være slik ho også. Eg er superfokusert på turene med henne, eller så blir det tull.  Alltid godbiter i lomma, og eg bruker også sladretrening på henne. Altså, kvar gong ho ser på en hund, belønner eg henne for dette.  Fine resultatet til slutt er at ho ser på meg automatisk når ho ser på en annen hund. :-) men Sprettballen sine tips var veldig bra!

Det var lurt, har hørt flere snakke om dette med sladretrening. Skal prøve meg på det fremover. Hvordan er din voksne terv, er den behagelig å gå tur med? Og husker du hvordan den var som tenåring?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 22.1.2018 at 10:03 PM, sniffsniff said:

Jeg håper virkelig det, for nå er det verre enn noen gang. Ofte går vi på veier som er så smale at det blir vanskelig å få god nok kontakt uten at hun blir fristet av de vi går forbi, men jeg får prøve å oppgradere godbitene. Kanskje det vil hjelpe å trene mer på kontakt utenom når vi møter på noen også ja. Klikkeren skal jeg ta frem igjen! 

Det var lurt, har hørt flere snakke om dette med sladretrening. Skal prøve meg på det fremover. Hvordan er din voksne terv, er den behagelig å gå tur med? Og husker du hvordan den var som tenåring?

Min voksne er utrolig behagelig å gå med, går rolig og fint, og stopper nesten ikkje for å snuse en gang på turene, da må eg koble henne fri fra alt som heiter seler, da kan ho ta seg tid til å snuse. Ho har egentlig vert en enkel hund fra dag en :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
    • 4 år gammel engelsk setter vil tidvis ikke gå på tur... Selv i svært sakte gå-tempo kan han finne på å sette seg ned midt i turløypa og setter frembeina i bakken demonstrativt. Hvis jeg kobler han løs og begynner å gå - dilter han til slutt etter på god avstand. Når han setter seg ned og jeg ber han komme, kommer han tuslende saaakte med bøyd hode. Så kan vi kanskje gå 100m i svært sakte tempo før det samme skjer igjen... Det pussige er at andre dager kan han ligge i selen og dra 2t på tur uten problemer. Akkurat som hodet er skrudd på den ene dagen, og ikke den andre. Han er undersøkt av veterinær og det er ikke noe galt fysiologisk. Så problemet sitter nok i toppetasjen... Noen som har vært borti noe liknende?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...