Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Tervueren-tispen min er nå blitt 1,5 år. Hun er veldig snill, rolig inne, glad i dyr og mennesker. 

Problemene oppstår på tur. Jeg har vært superkonsekvent med å ikke hilse på andre hunder når vi går i bånd, likevel blir hun fortsatt helt kokos hver gang hun får øye på en hund. Hopper, spretter, biter i båndet og er fra seg av glede. Hvis jeg ikke er våken hopper hun på forbigående mennesker også. Hun er jo bare glad, men det er ikke greit likevel. Hun holder på lenge etter at vi har passert også, så turen blir i det hele tatt ganske slitsom. Det hender at jeg klarer å holde på oppmerksomheten hennes hvis jeg har en leke, men hun girer seg fortsatt veldig opp og det er vanskelig å holde på fokuset hennes. 

Vi har gått grunnkurs, hverdagslydighet og bronsjemerket, men føler ikke at det vises så mye i hverdagen. :icon_redface: Hun er også VELDIG flink til å overse meg, og jeg blir litt lei av å konkurrere med alle de gode luktene på bakken. Får jo alltid høre at man må "gjøre seg spennende" osv, og jeg prøver virkelig! Men hun detter så raskt ut igjen.

Tror dere dette er alderen, at det vil bli bedre når hun blir ordentlig voksen? Hun ser jo så voksen ut, og er så rolig inne, så jeg glemmer nok av og til at hun fortsatt er unghund. Hva er deres erfaringer? 

Skrevet

Det vil nok roe seg en del når hun blir eldre, men de fleste hunder synes at andre hunder er spennende i bånd :) Jeg ville jobbet med passeringstrening. I tillegg ville jeg jobbet mye med kontakt, siden du har gått litt kurs, regner jeg med at du har lært å trene kontakt, så nå gjelder det å bruke dette på tur.

Ta med det mye gode godbiter. Type pølser, skinke, ost, baconost tube eller annet snacks hunden din liker. Du har en rase som er veldig førerorientert og lettlært, så om du har vært flink med grunntrening vil det nok gå ganske fort.

Når du møter en hund eller folk, så trekker du deg ut til siden og jobber med kontakt. Belønn hunden både når den kikker på deg og når den kikker mot hunder/folk. Bruk gjerne klikker til dette om hun har lært det, evt. et belønningsord (bra! f.eks). Når hun begynner å bli flink til å holde fokus på deg når du trekker deg ut, så kan du begynne å gjøre det samme mens dere går. I tillegg bør du belønne når hun tar kontakt med deg når dere bare går også, for å forsterke at det lønner seg å følge med på mor. Etter hvert, når hun begynner å bli flink på dette, kan du kutte ned både på mengde godbiter og kvaliteten på disse(f.eks. gå over til å bare ha med seg tørrfôr). Belønn så ofte du må for at hun skal holde seg med deg og ikke trekke mot det hun har lyst til å hilse på.

Etter en passering ville jeg fortsatt å trent kontakt en stund, hvis hun fortsatt er veldig giret. Eventuelt kan du også gi henne et lite godbitsøk i veikanten, bare for at hun skal roe seg ned litt før dere går videre. Så du slipper hopp, sprett og biting i båndet :)

Lykke til! 

Skrevet

Har to tervueren sjølv, og den unge håpefulle på 5 måna kan være slik ho også. Eg er superfokusert på turene med henne, eller så blir det tull.  Alltid godbiter i lomma, og eg bruker også sladretrening på henne. Altså, kvar gong ho ser på en hund, belønner eg henne for dette.  Fine resultatet til slutt er at ho ser på meg automatisk når ho ser på en annen hund. :-) men Sprettballen sine tips var veldig bra!

  • 3 weeks later...
Skrevet
På 6.1.2018 at 3:32 PM, Sprettballen skrev:

Det vil nok roe seg en del når hun blir eldre, men de fleste hunder synes at andre hunder er spennende i bånd :) Jeg ville jobbet med passeringstrening. I tillegg ville jeg jobbet mye med kontakt, siden du har gått litt kurs, regner jeg med at du har lært å trene kontakt, så nå gjelder det å bruke dette på tur.

Ta med det mye gode godbiter. Type pølser, skinke, ost, baconost tube eller annet snacks hunden din liker. Du har en rase som er veldig førerorientert og lettlært, så om du har vært flink med grunntrening vil det nok gå ganske fort.

Når du møter en hund eller folk, så trekker du deg ut til siden og jobber med kontakt. Belønn hunden både når den kikker på deg og når den kikker mot hunder/folk. Bruk gjerne klikker til dette om hun har lært det, evt. et belønningsord (bra! f.eks). Når hun begynner å bli flink til å holde fokus på deg når du trekker deg ut, så kan du begynne å gjøre det samme mens dere går. I tillegg bør du belønne når hun tar kontakt med deg når dere bare går også, for å forsterke at det lønner seg å følge med på mor. Etter hvert, når hun begynner å bli flink på dette, kan du kutte ned både på mengde godbiter og kvaliteten på disse(f.eks. gå over til å bare ha med seg tørrfôr). Belønn så ofte du må for at hun skal holde seg med deg og ikke trekke mot det hun har lyst til å hilse på.

Etter en passering ville jeg fortsatt å trent kontakt en stund, hvis hun fortsatt er veldig giret. Eventuelt kan du også gi henne et lite godbitsøk i veikanten, bare for at hun skal roe seg ned litt før dere går videre. Så du slipper hopp, sprett og biting i båndet :)

Lykke til! 

Jeg håper virkelig det, for nå er det verre enn noen gang. Ofte går vi på veier som er så smale at det blir vanskelig å få god nok kontakt uten at hun blir fristet av de vi går forbi, men jeg får prøve å oppgradere godbitene. Kanskje det vil hjelpe å trene mer på kontakt utenom når vi møter på noen også ja. Klikkeren skal jeg ta frem igjen! 

På 6.1.2018 at 5:08 PM, Gro og Sienna skrev:

Har to tervueren sjølv, og den unge håpefulle på 5 måna kan være slik ho også. Eg er superfokusert på turene med henne, eller så blir det tull.  Alltid godbiter i lomma, og eg bruker også sladretrening på henne. Altså, kvar gong ho ser på en hund, belønner eg henne for dette.  Fine resultatet til slutt er at ho ser på meg automatisk når ho ser på en annen hund. :-) men Sprettballen sine tips var veldig bra!

Det var lurt, har hørt flere snakke om dette med sladretrening. Skal prøve meg på det fremover. Hvordan er din voksne terv, er den behagelig å gå tur med? Og husker du hvordan den var som tenåring?

Skrevet
On 22.1.2018 at 10:03 PM, sniffsniff said:

Jeg håper virkelig det, for nå er det verre enn noen gang. Ofte går vi på veier som er så smale at det blir vanskelig å få god nok kontakt uten at hun blir fristet av de vi går forbi, men jeg får prøve å oppgradere godbitene. Kanskje det vil hjelpe å trene mer på kontakt utenom når vi møter på noen også ja. Klikkeren skal jeg ta frem igjen! 

Det var lurt, har hørt flere snakke om dette med sladretrening. Skal prøve meg på det fremover. Hvordan er din voksne terv, er den behagelig å gå tur med? Og husker du hvordan den var som tenåring?

Min voksne er utrolig behagelig å gå med, går rolig og fint, og stopper nesten ikkje for å snuse en gang på turene, da må eg koble henne fri fra alt som heiter seler, da kan ho ta seg tid til å snuse. Ho har egentlig vert en enkel hund fra dag en :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...