Gå til innhold
Hundesonen.no

Ny rase...valgets kval. Gr.10/mynder


Recommended Posts

Skrevet
1 time siden, Krutsi skrev:

Hvis en gjennomsnittsalder er feks 7-10 år på en rase, så er jo ikke det avskrekkende.. sånn flåsete sagt, så betyr jo det at halvparten av populasjonen må være over det.. 

Om dette er snitt alderen er den jo veldig høy. Da matcher de whippets hos agria sine ( nå noe gamle) tall og ligger over snittet for alle raser totalt. Det er jo bra . Hvor har du denne snittalderen fra? 

  • Svar 82
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Turkameraten vår  

Inni bananskall, i kjøleskapet , på alle klær , alle møbler , oppi alle kjøkkenredskaper, i all mat . Alle tekstiler må matche hunden   De røyter noe alldeles forferdelig når de kler av seg men noe er

Som sagt, rasen har sine helseproblemer fra både ulvehund og greyhounds, og selv om rasen kan regnes som en frisk en (lite kroniske sykdommer), så er de få sykdommene som rasen kan få veldig dødelige.

Posted Images

Skrevet
10 minutter siden, yurij skrev:

Om dette er snitt alderen er den jo veldig høy. Da matcher de whippets hos agria sine ( nå noe gamle) tall og ligger over snittet for alle raser totalt. Det er jo bra . Hvor har du denne snittalderen fra? 

Jeg snakker ikke om en spesiell rase.. det var et eksempel.. for det høres litt ut som i denne tråden at en gjennomsnittsalder på rundt den alderen er dårlig.. 

Skrevet

Ifølge svenske RAS er gjennomsnittsalderen på rasen ca 9 år.

Eller den var/er 9 år for tisper, og 7 år på hannhunder, og derav gjennomsnitt på 8 år. 

Store hannhunder er mer utsatt for hjerteproblemer, og derav lavere levealder siden individene påvirket dør i ung alder.

 

Britiske kennelklubben gjennomførte også en spørreundersøkelse angående levealder på rasen, og den ble satt til ca 9 år. 

Den eldste ble nesten 17 år gammel.

 

"The genes a Deerhound is born with clearly influence the individual’s longevity. Scientific research or review predicts a significant hereditary influence in the three principle health problems in Deerhounds: dilated cardiomyopathy (DCM), osteosarcoma (bone cancer), and gastric dilatation-volvulus (GDV also known as “bloat” and/or “torsion”)." 

 

Jeg vet Baylind tester for Factor VII, men lever shunt er jeg mer usikker på per dags dato. Det virker ikke like utbredt med sykdommen på rasen lenger. 

Skrevet

Vi har hatt azawakh i 22 år nå, og jeg vil si at jeg kjenner godt til rasens helse, gemytt, og genpool.  Det er riktig at det finnes noen oppdrettere som avler veldig tett, og dermed individer med veldig høy innavlsgrad. Heldigvis er dette ikke det dominerende i rasen.  De fleste seriøse oppdrettere arbeider aktivt for å sikre genetiskvariasjon, og gjør kombinasjoner med lave innavlsgrader.

At det finnes mer autoimmune sykdommer og rusk i helse enn i andre raser er jeg ikke enig i. Heller tvert om, vil jeg si. Det forekommer, men jeg vil si at dette er en sunn rase. Sammenliknet med for eksempel saluki som jeg er oppvokst med, er inntrykket mitt at flere individer oppnår høy levealder (ikke uvanlig å bli 15, og jeg kjenner flere 16 åringer også). At det er mye epilepsi på aza, som noen hevder i denne tråden er rett og slett feil. På slutten av 80 tallet og begynnelsen av 90-tallet var det en del tilfeller av epilepsi etter meget tett innavl. I de senere år har det vær svært få tilfeller av dette.

 

Når det gjelder gemytt så er dette definitivt en rase for spesielt intresserte. De fleste azawakh er mistenksomme av natur, men de aller fleste fungerer veldig godt i vårt samfunn hos de rette eiere som oppdrar dem på riktig måte. De er også store variasjoner i gemytt, hvor noen aza er veldig åpne og har stor selvtillit, mens andre er mer mistenksomme.

Skrevet

@Ines jeg har infoen min om ep på aza fra amerikansk oppdretter av rasen. Hun sa det er mye ep, og har rammede hunder selv. Som jeg sa så vet jeg jo ikke om det er likt på norske hunder, så godt å høre at det ikke er så problematisk her :)

Skrevet

Jeg vil påstå at jeg har rimelig god oversikt og kjennskap til denne rasen i allefall i Europa, og jeg kjenner de fleste oppdrettere personlig. Epilepsi var som sagt et problem etter tett innavl i en periode. I løpet av de senere år vet jeg kun om noen få tilfeller av epilepsi hos azawakh. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...