Gå til innhold
Hundesonen.no

Blir "fortvilt" når andre "plages"


Lola Pagola
 Share

Recommended Posts

Ok... litt mange hermetegn i den overskriften. Hadde egentlig ikke trengt noen, når jeg tenker meg om [emoji23]

 

Casper blir så rar når jeg eller andre steller andre hunder i huset. Altså barberer, klipper klør, senest nå; prøver på potesokker. Den andre hunden synes ikke slik håndtering er så kult, men finner seg pent i det, uten lyd eller rømingsforsøk. Men det ligger tydeligvis stress/frykt i luften?

 

Casper blir iallefall helt fra seg. Han kommer bort og skal sitte på fanget, slår med labben på meg (om jeg ikke er den som utfører mishandlingen av den andre hunden), og blir ekstremt klengete. Hvis jeg er den som driver med den andre hunden, og det ikke er andre folk tilstede, gjemmer han seg under bord, bak huset, etc etc.

 

I stad prøvde den andre hunden potesokker i et annet rom, Casper lå og sov, men våknet og kom krypende opp på fanget mitt...

 

Det er bare innmari sært, og litt komisk, han er iallefall veldig så empatisk [emoji23].

Casper er forøvrig en hund som digger alt av stell, så det er ikke fordi han er redd for at han er nestemann...

 

Andre som opplever lignende med sine hunder?


Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje ikke helt det samme, men prinsesse Yasmine blir helt rabiat når jeg skal børste Willy. Hun græbber tak i ett eller annet hun kan ha i kjeften, mens hun bjeffer og styrer og hopper rundt Willy og "mobber" ham skikkelig. Jeg forviser henne gjerne til sofaen, da, men etter kort tid kommer hun og egler seg innpå både meg og Willy også legger hun seg tett inntil Willy :P 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svigermors hund er sånn.. hun tok seg av mye av pelsstellet av vår hund når hun var mindre. Og med en gang vår hund ble satt på stellebordet for å børstes, kom svigermors hund å beit seg fast i buksebenet:teehe:en annen gang satt svigermor med vår hund på fanget og børstet henne. Hun var litt for hardhendt så det kom et pip fra hunden vår. Da kom svigers hund og angrep børsten...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sølve ble "sjalu" (heia antropomorfisme) når jeg stelte andre hunder. Han kunne stå rett opp og nedpå stuegulvet og kikke på meg mens han bjeffet masse om jeg hadde en annen hund på stellebordet. Om jeg satt på gulvet og stelt hund så gikk han imellom og ville ha børsten for seg selv. Han kunne også prøve å stikke av med karden osv. Nå likte Sølve veldig godt å blir stelt - så jeg tror vel det handlet om ressurser. Det er/var alltid kos og belønning å få ved pelsstell og derfor ville han nok ha det for seg selv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I stedet for å komme med anekdotiske historier, forsøker jeg meg på en analyse:

hunder er svært kommunikative, og at Casper plukker opp den andre hundens signaler er utvilsomt det som skjer. Signaler er mer enn å fekte vilt med poter og skrike/hyle, det kan være øyne som viser hviten, det kan være ører, haler eller noe annet i en posisjon som er uvant, pustefrekvens, kroppsholdning. Noe plukker han opp. Og han vil dempe situasjonen - ikke fordi han kanskje vil redde den andre hunden fra ondt, men fordi at en situasjon hvor en annen hund demper så føler vel han også at det er noe muffent og uggent og nå må det dempes.

På samme måte som hunder gjerne demper helt ekstremt om de slår seg, eller om andre slår seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn tolker jeg det og, det er vill demping på gang, med smiling og ører og hele pakka. Men ikke samme type demping som når han vil lure seg ut av noe han ikke liker (akkurat det å klippe klør er ikke så kult). Det er mye voldsommere, han blir tydeligvis mer berørt av at andre ikke har det bra enn at det er noe som skal gå utover ham selv (litt menneskeliggjøring her og [emoji38]).
Iom at han blir rar selv om han ikke ser den andre hunden må det flakse endel hormoner i lufta og da?
Sære greier iallefall, reaksjonen hans er liksom så over the top.
Samtidig er det jo leit at den andre hunden tydeligvis synes nødvendig stell er kjipere enn jeg selv har trodd. Casper reagerer ikke så mye når andre hunder blir klippet klør på fks. Er forøvrig bare Casper som reagerer, den andre hunden her gir **** i andres lidelser... [emoji41]

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Lola Pagola said:

Sånn tolker jeg det og, det er vill demping på gang, med smiling og ører og hele pakka. Men ikke samme type demping som når han vil lure seg ut av noe han ikke liker (akkurat det å klippe klør er ikke så kult). Det er mye voldsommere, han blir tydeligvis mer berørt av at andre ikke har det bra enn at det er noe som skal gå utover ham selv (litt menneskeliggjøring her og emoji38.png).
Iom at han blir rar selv om han ikke ser den andre hunden må det flakse endel hormoner i lufta og da?
Sære greier iallefall, reaksjonen hans er liksom så over the top.
Samtidig er det jo leit at den andre hunden tydeligvis synes nødvendig stell er kjipere enn jeg selv har trodd. Casper reagerer ikke så mye når andre hunder blir klippet klør på fks. Er forøvrig bare Casper som reagerer, den andre hunden her gir **** i andres lidelser... emoji41.png

Det tipper jeg beror på hundenes personlighet. Noen hunder er mer innesluttet og "lite kommunikative", andre har mer behov for å rope til verden hva de føler inni seg. Min egen hund er stødigheten selv, men er slik at når det dempes skal, så skal det dempes fra bruskassa på torget foran mikrofon og publikum. Jeg tipper det er en blanding av kommunikasjonsbehov så vel som flokkmentalitet ("jeg demper for å redde det andre medlemmet"). Det være sagt så er jo hunder flest (de med gode gener, IMO) slik at de ønsker minst mulig konflikt, og når det ligger uønsket stress i lufta så demper de. Dette er jo en form for flokkmentalitet, selv om det ikke går tilbake til den utdaterte ulve-hierarki-teorien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må stenge vekk Kasko hvis jeg skal sjekke skade eller noe på Lupin, for Kasko skal "være med" og passe på - oppfatter ikke som demping av meg direkte, mer at han skal være med og "trøste/dempe" den som blir behandlet. Var samme med Hottie, bare at Hottie syntes det var greit, Lupin lliker IKKE oppførselen hans.

Vanlig stell bryr han seg ikke med, må være noe som er skade/sykdomsrelatert. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...