Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ok... litt mange hermetegn i den overskriften. Hadde egentlig ikke trengt noen, når jeg tenker meg om [emoji23]

 

Casper blir så rar når jeg eller andre steller andre hunder i huset. Altså barberer, klipper klør, senest nå; prøver på potesokker. Den andre hunden synes ikke slik håndtering er så kult, men finner seg pent i det, uten lyd eller rømingsforsøk. Men det ligger tydeligvis stress/frykt i luften?

 

Casper blir iallefall helt fra seg. Han kommer bort og skal sitte på fanget, slår med labben på meg (om jeg ikke er den som utfører mishandlingen av den andre hunden), og blir ekstremt klengete. Hvis jeg er den som driver med den andre hunden, og det ikke er andre folk tilstede, gjemmer han seg under bord, bak huset, etc etc.

 

I stad prøvde den andre hunden potesokker i et annet rom, Casper lå og sov, men våknet og kom krypende opp på fanget mitt...

 

Det er bare innmari sært, og litt komisk, han er iallefall veldig så empatisk [emoji23].

Casper er forøvrig en hund som digger alt av stell, så det er ikke fordi han er redd for at han er nestemann...

 

Andre som opplever lignende med sine hunder?


Skrevet

Kanskje ikke helt det samme, men prinsesse Yasmine blir helt rabiat når jeg skal børste Willy. Hun græbber tak i ett eller annet hun kan ha i kjeften, mens hun bjeffer og styrer og hopper rundt Willy og "mobber" ham skikkelig. Jeg forviser henne gjerne til sofaen, da, men etter kort tid kommer hun og egler seg innpå både meg og Willy også legger hun seg tett inntil Willy :P 

  • Like 1
Skrevet

Svigermors hund er sånn.. hun tok seg av mye av pelsstellet av vår hund når hun var mindre. Og med en gang vår hund ble satt på stellebordet for å børstes, kom svigermors hund å beit seg fast i buksebenet:teehe:en annen gang satt svigermor med vår hund på fanget og børstet henne. Hun var litt for hardhendt så det kom et pip fra hunden vår. Da kom svigers hund og angrep børsten...

  • Like 1
Skrevet

Sølve ble "sjalu" (heia antropomorfisme) når jeg stelte andre hunder. Han kunne stå rett opp og nedpå stuegulvet og kikke på meg mens han bjeffet masse om jeg hadde en annen hund på stellebordet. Om jeg satt på gulvet og stelt hund så gikk han imellom og ville ha børsten for seg selv. Han kunne også prøve å stikke av med karden osv. Nå likte Sølve veldig godt å blir stelt - så jeg tror vel det handlet om ressurser. Det er/var alltid kos og belønning å få ved pelsstell og derfor ville han nok ha det for seg selv.

  • Like 1
Skrevet

I stedet for å komme med anekdotiske historier, forsøker jeg meg på en analyse:

hunder er svært kommunikative, og at Casper plukker opp den andre hundens signaler er utvilsomt det som skjer. Signaler er mer enn å fekte vilt med poter og skrike/hyle, det kan være øyne som viser hviten, det kan være ører, haler eller noe annet i en posisjon som er uvant, pustefrekvens, kroppsholdning. Noe plukker han opp. Og han vil dempe situasjonen - ikke fordi han kanskje vil redde den andre hunden fra ondt, men fordi at en situasjon hvor en annen hund demper så føler vel han også at det er noe muffent og uggent og nå må det dempes.

På samme måte som hunder gjerne demper helt ekstremt om de slår seg, eller om andre slår seg.

Skrevet

Sånn tolker jeg det og, det er vill demping på gang, med smiling og ører og hele pakka. Men ikke samme type demping som når han vil lure seg ut av noe han ikke liker (akkurat det å klippe klør er ikke så kult). Det er mye voldsommere, han blir tydeligvis mer berørt av at andre ikke har det bra enn at det er noe som skal gå utover ham selv (litt menneskeliggjøring her og [emoji38]).
Iom at han blir rar selv om han ikke ser den andre hunden må det flakse endel hormoner i lufta og da?
Sære greier iallefall, reaksjonen hans er liksom så over the top.
Samtidig er det jo leit at den andre hunden tydeligvis synes nødvendig stell er kjipere enn jeg selv har trodd. Casper reagerer ikke så mye når andre hunder blir klippet klør på fks. Er forøvrig bare Casper som reagerer, den andre hunden her gir **** i andres lidelser... [emoji41]

Skrevet
Just now, Lola Pagola said:

Sånn tolker jeg det og, det er vill demping på gang, med smiling og ører og hele pakka. Men ikke samme type demping som når han vil lure seg ut av noe han ikke liker (akkurat det å klippe klør er ikke så kult). Det er mye voldsommere, han blir tydeligvis mer berørt av at andre ikke har det bra enn at det er noe som skal gå utover ham selv (litt menneskeliggjøring her og emoji38.png).
Iom at han blir rar selv om han ikke ser den andre hunden må det flakse endel hormoner i lufta og da?
Sære greier iallefall, reaksjonen hans er liksom så over the top.
Samtidig er det jo leit at den andre hunden tydeligvis synes nødvendig stell er kjipere enn jeg selv har trodd. Casper reagerer ikke så mye når andre hunder blir klippet klør på fks. Er forøvrig bare Casper som reagerer, den andre hunden her gir **** i andres lidelser... emoji41.png

Det tipper jeg beror på hundenes personlighet. Noen hunder er mer innesluttet og "lite kommunikative", andre har mer behov for å rope til verden hva de føler inni seg. Min egen hund er stødigheten selv, men er slik at når det dempes skal, så skal det dempes fra bruskassa på torget foran mikrofon og publikum. Jeg tipper det er en blanding av kommunikasjonsbehov så vel som flokkmentalitet ("jeg demper for å redde det andre medlemmet"). Det være sagt så er jo hunder flest (de med gode gener, IMO) slik at de ønsker minst mulig konflikt, og når det ligger uønsket stress i lufta så demper de. Dette er jo en form for flokkmentalitet, selv om det ikke går tilbake til den utdaterte ulve-hierarki-teorien.

Skrevet

Må stenge vekk Kasko hvis jeg skal sjekke skade eller noe på Lupin, for Kasko skal "være med" og passe på - oppfatter ikke som demping av meg direkte, mer at han skal være med og "trøste/dempe" den som blir behandlet. Var samme med Hottie, bare at Hottie syntes det var greit, Lupin lliker IKKE oppførselen hans.

Vanlig stell bryr han seg ikke med, må være noe som er skade/sykdomsrelatert. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...