Gå til innhold
Hundesonen.no

Blir "fortvilt" når andre "plages"


Lola Pagola
 Share

Recommended Posts

Ok... litt mange hermetegn i den overskriften. Hadde egentlig ikke trengt noen, når jeg tenker meg om [emoji23]

 

Casper blir så rar når jeg eller andre steller andre hunder i huset. Altså barberer, klipper klør, senest nå; prøver på potesokker. Den andre hunden synes ikke slik håndtering er så kult, men finner seg pent i det, uten lyd eller rømingsforsøk. Men det ligger tydeligvis stress/frykt i luften?

 

Casper blir iallefall helt fra seg. Han kommer bort og skal sitte på fanget, slår med labben på meg (om jeg ikke er den som utfører mishandlingen av den andre hunden), og blir ekstremt klengete. Hvis jeg er den som driver med den andre hunden, og det ikke er andre folk tilstede, gjemmer han seg under bord, bak huset, etc etc.

 

I stad prøvde den andre hunden potesokker i et annet rom, Casper lå og sov, men våknet og kom krypende opp på fanget mitt...

 

Det er bare innmari sært, og litt komisk, han er iallefall veldig så empatisk [emoji23].

Casper er forøvrig en hund som digger alt av stell, så det er ikke fordi han er redd for at han er nestemann...

 

Andre som opplever lignende med sine hunder?


Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje ikke helt det samme, men prinsesse Yasmine blir helt rabiat når jeg skal børste Willy. Hun græbber tak i ett eller annet hun kan ha i kjeften, mens hun bjeffer og styrer og hopper rundt Willy og "mobber" ham skikkelig. Jeg forviser henne gjerne til sofaen, da, men etter kort tid kommer hun og egler seg innpå både meg og Willy også legger hun seg tett inntil Willy :P 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svigermors hund er sånn.. hun tok seg av mye av pelsstellet av vår hund når hun var mindre. Og med en gang vår hund ble satt på stellebordet for å børstes, kom svigermors hund å beit seg fast i buksebenet:teehe:en annen gang satt svigermor med vår hund på fanget og børstet henne. Hun var litt for hardhendt så det kom et pip fra hunden vår. Da kom svigers hund og angrep børsten...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sølve ble "sjalu" (heia antropomorfisme) når jeg stelte andre hunder. Han kunne stå rett opp og nedpå stuegulvet og kikke på meg mens han bjeffet masse om jeg hadde en annen hund på stellebordet. Om jeg satt på gulvet og stelt hund så gikk han imellom og ville ha børsten for seg selv. Han kunne også prøve å stikke av med karden osv. Nå likte Sølve veldig godt å blir stelt - så jeg tror vel det handlet om ressurser. Det er/var alltid kos og belønning å få ved pelsstell og derfor ville han nok ha det for seg selv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I stedet for å komme med anekdotiske historier, forsøker jeg meg på en analyse:

hunder er svært kommunikative, og at Casper plukker opp den andre hundens signaler er utvilsomt det som skjer. Signaler er mer enn å fekte vilt med poter og skrike/hyle, det kan være øyne som viser hviten, det kan være ører, haler eller noe annet i en posisjon som er uvant, pustefrekvens, kroppsholdning. Noe plukker han opp. Og han vil dempe situasjonen - ikke fordi han kanskje vil redde den andre hunden fra ondt, men fordi at en situasjon hvor en annen hund demper så føler vel han også at det er noe muffent og uggent og nå må det dempes.

På samme måte som hunder gjerne demper helt ekstremt om de slår seg, eller om andre slår seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn tolker jeg det og, det er vill demping på gang, med smiling og ører og hele pakka. Men ikke samme type demping som når han vil lure seg ut av noe han ikke liker (akkurat det å klippe klør er ikke så kult). Det er mye voldsommere, han blir tydeligvis mer berørt av at andre ikke har det bra enn at det er noe som skal gå utover ham selv (litt menneskeliggjøring her og [emoji38]).
Iom at han blir rar selv om han ikke ser den andre hunden må det flakse endel hormoner i lufta og da?
Sære greier iallefall, reaksjonen hans er liksom så over the top.
Samtidig er det jo leit at den andre hunden tydeligvis synes nødvendig stell er kjipere enn jeg selv har trodd. Casper reagerer ikke så mye når andre hunder blir klippet klør på fks. Er forøvrig bare Casper som reagerer, den andre hunden her gir **** i andres lidelser... [emoji41]

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Lola Pagola said:

Sånn tolker jeg det og, det er vill demping på gang, med smiling og ører og hele pakka. Men ikke samme type demping som når han vil lure seg ut av noe han ikke liker (akkurat det å klippe klør er ikke så kult). Det er mye voldsommere, han blir tydeligvis mer berørt av at andre ikke har det bra enn at det er noe som skal gå utover ham selv (litt menneskeliggjøring her og emoji38.png).
Iom at han blir rar selv om han ikke ser den andre hunden må det flakse endel hormoner i lufta og da?
Sære greier iallefall, reaksjonen hans er liksom så over the top.
Samtidig er det jo leit at den andre hunden tydeligvis synes nødvendig stell er kjipere enn jeg selv har trodd. Casper reagerer ikke så mye når andre hunder blir klippet klør på fks. Er forøvrig bare Casper som reagerer, den andre hunden her gir **** i andres lidelser... emoji41.png

Det tipper jeg beror på hundenes personlighet. Noen hunder er mer innesluttet og "lite kommunikative", andre har mer behov for å rope til verden hva de føler inni seg. Min egen hund er stødigheten selv, men er slik at når det dempes skal, så skal det dempes fra bruskassa på torget foran mikrofon og publikum. Jeg tipper det er en blanding av kommunikasjonsbehov så vel som flokkmentalitet ("jeg demper for å redde det andre medlemmet"). Det være sagt så er jo hunder flest (de med gode gener, IMO) slik at de ønsker minst mulig konflikt, og når det ligger uønsket stress i lufta så demper de. Dette er jo en form for flokkmentalitet, selv om det ikke går tilbake til den utdaterte ulve-hierarki-teorien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må stenge vekk Kasko hvis jeg skal sjekke skade eller noe på Lupin, for Kasko skal "være med" og passe på - oppfatter ikke som demping av meg direkte, mer at han skal være med og "trøste/dempe" den som blir behandlet. Var samme med Hottie, bare at Hottie syntes det var greit, Lupin lliker IKKE oppførselen hans.

Vanlig stell bryr han seg ikke med, må være noe som er skade/sykdomsrelatert. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...