Gå til innhold
Hundesonen.no

Blir "fortvilt" når andre "plages"


Lola Pagola
 Share

Recommended Posts

Ok... litt mange hermetegn i den overskriften. Hadde egentlig ikke trengt noen, når jeg tenker meg om [emoji23]

 

Casper blir så rar når jeg eller andre steller andre hunder i huset. Altså barberer, klipper klør, senest nå; prøver på potesokker. Den andre hunden synes ikke slik håndtering er så kult, men finner seg pent i det, uten lyd eller rømingsforsøk. Men det ligger tydeligvis stress/frykt i luften?

 

Casper blir iallefall helt fra seg. Han kommer bort og skal sitte på fanget, slår med labben på meg (om jeg ikke er den som utfører mishandlingen av den andre hunden), og blir ekstremt klengete. Hvis jeg er den som driver med den andre hunden, og det ikke er andre folk tilstede, gjemmer han seg under bord, bak huset, etc etc.

 

I stad prøvde den andre hunden potesokker i et annet rom, Casper lå og sov, men våknet og kom krypende opp på fanget mitt...

 

Det er bare innmari sært, og litt komisk, han er iallefall veldig så empatisk [emoji23].

Casper er forøvrig en hund som digger alt av stell, så det er ikke fordi han er redd for at han er nestemann...

 

Andre som opplever lignende med sine hunder?


Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje ikke helt det samme, men prinsesse Yasmine blir helt rabiat når jeg skal børste Willy. Hun græbber tak i ett eller annet hun kan ha i kjeften, mens hun bjeffer og styrer og hopper rundt Willy og "mobber" ham skikkelig. Jeg forviser henne gjerne til sofaen, da, men etter kort tid kommer hun og egler seg innpå både meg og Willy også legger hun seg tett inntil Willy :P 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svigermors hund er sånn.. hun tok seg av mye av pelsstellet av vår hund når hun var mindre. Og med en gang vår hund ble satt på stellebordet for å børstes, kom svigermors hund å beit seg fast i buksebenet:teehe:en annen gang satt svigermor med vår hund på fanget og børstet henne. Hun var litt for hardhendt så det kom et pip fra hunden vår. Da kom svigers hund og angrep børsten...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sølve ble "sjalu" (heia antropomorfisme) når jeg stelte andre hunder. Han kunne stå rett opp og nedpå stuegulvet og kikke på meg mens han bjeffet masse om jeg hadde en annen hund på stellebordet. Om jeg satt på gulvet og stelt hund så gikk han imellom og ville ha børsten for seg selv. Han kunne også prøve å stikke av med karden osv. Nå likte Sølve veldig godt å blir stelt - så jeg tror vel det handlet om ressurser. Det er/var alltid kos og belønning å få ved pelsstell og derfor ville han nok ha det for seg selv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I stedet for å komme med anekdotiske historier, forsøker jeg meg på en analyse:

hunder er svært kommunikative, og at Casper plukker opp den andre hundens signaler er utvilsomt det som skjer. Signaler er mer enn å fekte vilt med poter og skrike/hyle, det kan være øyne som viser hviten, det kan være ører, haler eller noe annet i en posisjon som er uvant, pustefrekvens, kroppsholdning. Noe plukker han opp. Og han vil dempe situasjonen - ikke fordi han kanskje vil redde den andre hunden fra ondt, men fordi at en situasjon hvor en annen hund demper så føler vel han også at det er noe muffent og uggent og nå må det dempes.

På samme måte som hunder gjerne demper helt ekstremt om de slår seg, eller om andre slår seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn tolker jeg det og, det er vill demping på gang, med smiling og ører og hele pakka. Men ikke samme type demping som når han vil lure seg ut av noe han ikke liker (akkurat det å klippe klør er ikke så kult). Det er mye voldsommere, han blir tydeligvis mer berørt av at andre ikke har det bra enn at det er noe som skal gå utover ham selv (litt menneskeliggjøring her og [emoji38]).
Iom at han blir rar selv om han ikke ser den andre hunden må det flakse endel hormoner i lufta og da?
Sære greier iallefall, reaksjonen hans er liksom så over the top.
Samtidig er det jo leit at den andre hunden tydeligvis synes nødvendig stell er kjipere enn jeg selv har trodd. Casper reagerer ikke så mye når andre hunder blir klippet klør på fks. Er forøvrig bare Casper som reagerer, den andre hunden her gir **** i andres lidelser... [emoji41]

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Lola Pagola said:

Sånn tolker jeg det og, det er vill demping på gang, med smiling og ører og hele pakka. Men ikke samme type demping som når han vil lure seg ut av noe han ikke liker (akkurat det å klippe klør er ikke så kult). Det er mye voldsommere, han blir tydeligvis mer berørt av at andre ikke har det bra enn at det er noe som skal gå utover ham selv (litt menneskeliggjøring her og emoji38.png).
Iom at han blir rar selv om han ikke ser den andre hunden må det flakse endel hormoner i lufta og da?
Sære greier iallefall, reaksjonen hans er liksom så over the top.
Samtidig er det jo leit at den andre hunden tydeligvis synes nødvendig stell er kjipere enn jeg selv har trodd. Casper reagerer ikke så mye når andre hunder blir klippet klør på fks. Er forøvrig bare Casper som reagerer, den andre hunden her gir **** i andres lidelser... emoji41.png

Det tipper jeg beror på hundenes personlighet. Noen hunder er mer innesluttet og "lite kommunikative", andre har mer behov for å rope til verden hva de føler inni seg. Min egen hund er stødigheten selv, men er slik at når det dempes skal, så skal det dempes fra bruskassa på torget foran mikrofon og publikum. Jeg tipper det er en blanding av kommunikasjonsbehov så vel som flokkmentalitet ("jeg demper for å redde det andre medlemmet"). Det være sagt så er jo hunder flest (de med gode gener, IMO) slik at de ønsker minst mulig konflikt, og når det ligger uønsket stress i lufta så demper de. Dette er jo en form for flokkmentalitet, selv om det ikke går tilbake til den utdaterte ulve-hierarki-teorien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må stenge vekk Kasko hvis jeg skal sjekke skade eller noe på Lupin, for Kasko skal "være med" og passe på - oppfatter ikke som demping av meg direkte, mer at han skal være med og "trøste/dempe" den som blir behandlet. Var samme med Hottie, bare at Hottie syntes det var greit, Lupin lliker IKKE oppførselen hans.

Vanlig stell bryr han seg ikke med, må være noe som er skade/sykdomsrelatert. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...