Gå til innhold
Hundesonen.no

Mishandlet hund med traumer


JulieTherese22
 Share

Recommended Posts

Hei!

 Jeg trenger litt råd angående hunden min. I februar i fjor begynte jeg å fostre en tispe fra en redningsorganisasjon i ungarn ( jeg studerer og bor der) og etter noen måneder adopterte jeg henne, fordi jeg ikke klarte å gi henne fra meg. Hun har mye traumer, vet ingenting om fortiden hennes annet at hun mest sannsynlig har vert lenket fast eller hatt begrenset bevegelighet lenge. Hun ble funnet blødende på en motorvei, klørne hennes vokste nesten inn i potene hennes, så hun ble nok bare dumpet der. Noe jeg er nesten bombesikker på, er at hun har opplevd ganske stygg mishandling. Hun har nok blitt banket opp og gud vet hva annet. Når hun kom til meg gjemte hun seg i ett hjørne og kuet seg ved hver bevegelse og var livredd berøring.

Hun har kommet en veldig lang vei, kan nesten ikke tro at det er samme hunden som kom til meg. Hun er for det meste veldig glad og selvsikker, noe som gjør at jeg av og til glemmer hvor gale hun en gang var. I det daglige livet merker jeg ikke lenger mye til at hun har hatt en tøff fortid utenom små ting, men så får vi en opplevelse slik som ikveld eller lignende episoder: Jeg var ute å luftet henne i hagen og sto barfot på terassen, snudde og gikk inn igjen for å ta på sko siden det var iskaldt. Var i litt irritabelt humør, ikke sur på hunden på noen måte, men hun plukker opp sånt kjempefort. Når jeg da snur meg og smeller døra igjen stikker hunden hodet inn, og jeg tar brått tak i halsbåndet for å stoppe henne slik at hun ikke får seg en smell, klarte å redde henne fra døra, men hun legger seg ned med ett hyl, og begynner å krype panisk rundt. Var mitt irritable hunør og brå bevegelse son trigget det. Hun tror rett og slett at jeg skal skikkelig ta henne. Man ser på hele hunden at hun venter på pryl. Når sånt skjer vil jeg så gjerne trøste henne, vil vise at jeg absolutt ikke vil henne vondt. Hun kryper bort til meg gjentatte ganger å legger seg på rygg hver gang. Noen ganger rygger jeg sakte unna fordi jeg ikke ønsker at hun skal lære seg at hun må gi seg over. Og prøver å roe henne forsiktig.

Spørsmålet mitt er hvordan skal oppføre meg når hun har slike episoder? Skal jeg ignorere? Trøste? Vil hjelpe henne, men er redd for at jeg av og til kan forsterke redselen hennes. Blir så lei meg når jeg ser henne slik og lurer på hva hun har opplevd. Når hun roer seg roper jeg henne til meg og koser forsiktig og godsnakker, dette først når panikken er over. Noen som har erfaring med traumatiserte hunder som har råd til hvordan jeg kan håndtere slike episoder? 

Ps. Slike episoder skjer sjeldent nå, så sjeldent at jeg nesten blir overraska når det først skjer og vi unngår det så godt vi kan. Men knuser hjertet å se henne slik når det skjer. Ble ett veldig langt innlegg, men blir veldig glad for noen råd og/eller erfaringer!?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At hun søker mot deg når hun er redd tenker jeg er et tegn på at du er en trygghet for henne, og hadde det vært meg så ville jeg trøstet. Det viktige er jo å skape positive følelser hos hunden i sånne situasjoner, og det gjør du i hvert fall ikke ved å fjerne den eneste tryggheten hunden har gjennom å trekke deg unna. Du forsterker ikke redsel ved å trøste, det er en merkelig gammel misforståelse uten forankring i etologi.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når hun "ber for sine syke mor" på den måten (hjerteskjærende da.. stakkars lille), så tror jeg det viktigste er å formidle at det kommer ingen pryl, absolutt ikke. Aksepter den totale underkastelsen (det vil gi hunden trygghet også, forsikre den om at den har en metode for å unngå pryl som virker! Er en slags trygghet i det) ved å snakke vennlig og mildt til henne, la henne slikke hånden din (hadde ikke klappet henne for det vil vel antagelig skremme henne i siutasjonen) hvis hun vil det - og kan hun noen kommandoer, sitt eller på plass eller noe sånt? Få henne så fort som mulig over i "kommando modus" , gi henne en enkel kommando som hun kan godt, så hun kommer fortest mulig ut av den der angst-situasjonen. Og ikke lag for mye vesen av det simpelthen, alt for å dempe det der. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dette tilfellet ville jeg straks være supermild, og trøste og være kjælen. Jeg pleier noen få ganger å påføre hundene mine smerte ved uhell (tråkke på dem, klemme halen i ei dør, slike type ting) og da jeg jeg helt Åhhhhh neii uffedaaaa og koser og klemmer, og det virker som at hundene forstår at det var et uhell. (de logrer og kommer kjapt over det)

Ellers er jeg ikke fan av å trøste så mye, for jeg personlig mener at det kan forsterke negative situasjoner. Jeg har for eksempel en hund som blir enda "dårlige/ verre/ tristere/engstelig" av trøst, så han må man ikke trøste for mye i visse situasjoner. Da må man framstå som en trygg og rolig leder. Gi vennlig kos og si Det går bra, så går vi videre.  Alt er veldig situasjonsbetinget egentlig.

Der en hund er så redd som din, med slike  traumer er det lurt at du går for den kjærlige retningen. Hunden må vite at du ikke vil den noe vondt og at den kan stole 100% på deg. Så etter hvert kan du da vise mer trygghet og hjelpe hunden i andre situasjoner det kan oppstå utfordringer.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan ikke forsterke redsel i en hund ved tørste den. Det er ikke sånn følelser fungerer. Følelser som redsel, glede el.l. er ikke noe man kan styre. Skulle du forsterket frykten hennes, så måtte du ha kjeftet på henne og gjort henne mer redd. Ved å tørste og "ta i mot" underkastelsen hennes, så viser du at du ikke er farlig og at du er trygg. Det er en konfliktløsende respons fra din hund som du absolutt bør annerkjenne. La henne få komme bort til deg selv, ikke tving deg på henne, i tilfelle hun ble så redd at hun er redd du skal ta henne om du klapper henne. 

Jeg ville snakket rolig og mildt til henne, og tilbydd henne å komme bort for kos. Ha gjerne godbiter på deg slik at du kan strø rundt på bakken om du skulle være uheldig å gjøre noe sånt igjen, eller andre ting som skremmer henne.

Hvis jeg tråkker på mine eller med et uhell gjør noe vondt med dem slik at de piper/demper meg etc. blir jeg straks blid i stemmen og belønner de, for å prøve å veie opp litt for det ubehaget de følte og kanskje også på sikt lære de at vondt=noe kjekt skjer. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for svar :) da vet jeg at å trøste er det beste å gjøre neste gang. Er det som føles mest naturlig, forrige kvelden når hun var så skremt la hun seg mellom beina mine og ble liggende på rygg imens jeg godsnakket, idet jeg tok frem godis satt hun seg opp og tok imot, selv om hun var stressa. Blir så trist når jeg ser henne slik, og måtte høre hvordan jeg best kan hjelpe henne når sånt skjer. Håper at det blir lenge til neste gang noe slikt skjer, eller enda bedre at det ikke skjer i det hele tatt ☺

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ede har for første gang sittet alene utenfor en butikk. Trodde IKKE det skulle gå bra, fordi han tåler ikke at jeg forsvinner ut av syne. Trening har ikke hjulpet. Han er og blir en rockestjerne på alle måter. Diva vokalist. Han protesterte så heftig under øvelsene i forkant at jeg revurderte hele ærendet. Vurderte spørre om hjelp fra forbipasserende, men det kom ingen, så vi hadde ikke andre valg. Det fikk bli konsert. Da jeg omsider entret butikken for det nødvendige ærendet, så satt han som et skolelys uten en lyd. Hvorfor? Fordi under de såkalt desentiverende øvelsene så forsvant jeg bare. Magisk borte i en interdimensjonal portal bak en stolpe. Gone forever without a trace i inntil sekunder av gangen. Mental abuse. Da jeg faktisk gikk inn, så kunne han se meg entre butikken gjennom vinduet og hadde kontroll på hvor jeg var og materien oppførte seg slik den i følge naturlovene burde og alt var fint. Ikke en lyd. Bare satt der og så på. Da vet jeg det til siden. Har forøvrig glemt å ta bilder på ever so long. Flere uker gammelt er vel vintage, så det fikk et filter  
    • Kors i taket! Trussel om anmeldelse gjorde vei i vellinga, så i dag kom det melding fra NKK med eierskifte som jeg måtte godkjenne! Da er saken løst 🤗
    • At de aldri har hatt syke hunder synes jeg høres rart ut. Men det er ikke alt man kan se på forhånd, og at en hund utvikler en plage som er vanlig hos rasen er nok en risiko dere må ta. At hunden ikke er registrert på dere er en annen sak. Det burde dere jo få ordnet, og jeg synes det er noe NKK burde rådgi dere om hva dere skal gjøre når oppdretter ikke responderer. 
    • Hei. Det ligger tilbakemeldinger fra tidligere kjøpere både på facebooksiden til kennelen og på googlesiden. Kennel har drevet i flere år og har mange hunder registrert i NKK. Ja, valpen hadde vetattest og chip. Vi kontaktet Dyreid også og der hadde de ingenting registrert på Idnummeret som fulgte helseattesten, men de begrunnet det med at ikke alt var i orden med NKK-registreringen. Nå som det er ordnet så har Idnummeret dukket opp hos dyreid, men valpen står da på oppdretter. Vi ble ikke informert om risiko for utvikling av noen helseproblemer i det hele tatt. Oppdretter sa mens vi stadig fikk svar at hen aldri har hatt syke hunder noen gang. 
    • Hva mener du med registrert oppdretter og anmeldelser? Hvor er disse anmeldelsene fra, har dere snakket med tidligere kjøpere?  Det er ikke oppdretter som er registrert i NKK, men foreldrehundene. Dette bør man såklart sjekke på forhånd, men ser også ut til å stemme i dette tilfellet siden valpene omsider er registrerte. Det kan også være lurt å sjekke om oppdretter er registrert hos raseklubben og kullet er godkjent etter deres retningslinjer, eventuelt hvorfor ikke. De fleste raseklubber har rimelige krav som de fleste seriøse oppdrettere følger, men det finnes unntak både når det gjelder krav og seriøsitet der også. Hadde valpen veterinærattest og chip ved levering? Hvis valpen hadde anlegg for å utvikle sykdom da så skal det være dokumenter, og kan være grunnlag for avslag i pris eller heving av kjøp. Har dere kontaktet Dyreidentitet om dette? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...