Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor mange måltider?


Hannah
 Share

Recommended Posts

En valp har liten magesekk og må derfor spise ofte for å få i seg nok mat. En voksen hund behøver ikke spise så ofte, den kan få større mengder av gangen. En voksen hund får også hardere mosjon, og de bør helst ikke spise rett før eller rett etter mosjon eller trening - skal man gi dem 3-4 måltider om dagen er det vanskelig å tilrettelegge for mosjon/trening. For min egen del så jobber jeg jo, ergo er jeg ikke hjemme midt på dagen og får gitt hunden mat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gir fortsatt hundene mat 3 ganger om dagen.

De er godt voksne hele gjengen, har 2 på 10 år og 2 på 7 år.

Han ene på 10 år, er kronisk sulten, og gnurer halve dagen om han ikke får mat jevnt.

Og siden jeg har mulighet til å fore 3 ganger daglig i forhold til jobb og sånt, så ser jeg ingen grunn til å slutte med det.

Følges dog ikke slavisk når vi feks er på reisefot, men minimum 2 ganger da og.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fórer 2 ganger daglig, jeg, siden jeg synes eldste har virket mye mer komfortabel med det. Han blir fort sulten og sur [emoji1] Og da er deg naturlig at yngste bare følger samme rutine. De får mat etter vi har stått opp og får vi legger oss, en eller annen gang. Stort sett rundt 12 timer mellom hvert måltid, med litt variasjoner [emoji4]

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil gjette at det er fordi valper spiser større mengde mat ifht sin egen str så greit å få det fordelt litt utover flere måltider av hensyn til den lille magen. Som eldre trenger de ikke mat så ofte og mange ville nok rett og slett ikke spist noe særlig om de hadde fått 3-4 måltider daglig. fordi de ikke er skikkelig sultne. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder har vel også et fordøyelsessystem som er laget for å spise mer mat sjeldent. I motsetning til oss, som bør spise flere ganger om dagen. Som valper trenger de mat oftere, siden de har mindre magesekk og er mer disponert for lavt blodsukker om det går for lang tid mellom måltidene. Det mente hvert fall veterinæren min. Miniatyrhunder trenger gjerne også mat flere ganger om dagen enten hele livet, men hvert fall lenger enn større hunder. Jeg har gått over til to måltider til dagen når mine valper er rundt 3 mnd. gamle. Mest fordi da får de mer aktivitet, så det er lettere med to måltider om dagen for å få nok tid før og etter mat mtp. aktivitet. De får jo da  som regel en del godbiter i løpet av dagen i tillegg, så det går ikke 12 timer mellom hver gang de får noe å spise, men faste måltider morgen og kveld. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...