Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund urolig i bil


Kenzo
 Share

Recommended Posts

Hunden vår på snart 2 år er plutselig blitt så urolig i privatbilen vår, spesielt om vi begge (jeg og samboer) er sammen i bilen.

Tidligere var han totalt trygg i bil, og vi kunne gå fra han i bilen og f.eks en snartur inn på butikken uten problem. Nå bjeffer han fra vi starter bilen til vi kommer hjem igjen. Hvis vi f.eks drar på besøk til noen er han superstressa før vi drar, i bilen, men legger seg fint ned når vi skal hjem igjen. Vi har ikke gjort noen endringer og passer på å ikke stresse før vi drar og går gjerne en liten tur først så ha får gjort fra seg.

I arbeidsbilen til samboer så er han kjemperolig og kan være alene i bilen over lengre tid uten problemer. Vi kan også gå fra han og f.eks inn på butikk, slik at dette kun er et problem i vår private bil.

Er det noen som har tips til hvordan dette kan løses? Noe som jeg/vi kan gjøre? Han virker generelt stressa når det kommer til bilkjøring i vår private bil. Vi kjørte en tur på ca 2 timer, 4 timer totalt, hvor han var stressa hele tiden og holdt "stor-skjelling" hele veien, men vi måtte ta den turen desverre.

Til nå har vi prøvd å avlede med godt (men godbiter er uinteressant generelt), la han sitte i baksete, vi sitter sammen med han, med bur, uten bur, be han om å være stille, ikke si noe, stoppe bilen og ikke gjøre noe før han roer seg, så kjører vi videre (fordi han ikke skal forbinde kjeftingen med at "det skjer noe") og flere ting.
 

Jeg er rett og slett rådløs, vil jo gjerne kunne ta han med på biltur!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, dette har vart noen mndrs tid, så jeg tror ikke det er dekkskifte desverre :/ og så er det jo bare i vår bil. Den er riktig nok en eldre modell og arbeidsbilen er åretsmodell.  Dette var ikke et problem før etter sommeren i grunn. Han blir heller ikke ofte forlatt, så han burde ikke forbinde det med det heller, det er jo også et større problem når vi er to, kontra hver for oss.

noen tips til hvordan jeg kan gjøre han trygg igjen? Er desverre ikke noen adferdskonsulenter I området som jeg kan forhøre meg med heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 timer siden, lijenta skrev:

Kan det være at ha har forventninger i bilen? Altså forventninger til at det skal skje noe? Eller har han blitt bilsyk og husker det for gost?

Spørs om det ikke er forventninger ja. Det skjer jo alltid noe når vi drar i bilen, tur, besøke folk etc.

Han har aldri vært bilsyk heldigvis eller hatt negative erfaringer i bil. Vi har hele tiden vært så fornøyde med at han bestandig har vært så trygg i bil og lett å ha med seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Kenzo skrev:

Spørs om det ikke er forventninger ja. Det skjer jo alltid noe når vi drar i bilen, tur, besøke folk etc.

Han har aldri vært bilsyk heldigvis eller hatt negative erfaringer i bil. Vi har hele tiden vært så fornøyde med at han bestandig har vært så trygg i bil og lett å ha med seg.

Det kan være grunnen til at han jazzer seg opp da. Få lagt inn endel turer som bare blir biltur ut og parker hjemme før du tar han med til butikken også videre

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...