Gå til innhold
Hundesonen.no

100% tap av fokus/frustrert hund, på tur?


Shibe
 Share

Recommended Posts

Hei!

Vi har en 1 år gammel Shiba hannhund, som til vanlig er verdens snilleste hund. Oppfører seg eksemplarisk hjemme, og i lag med andre, men på tur blir det ofte litt voldsomt. 
Siste tiden har det bare blitt verre. 

Det har seg slik at når vi enten snur for å gå hjemover, eller når noe "trigger" han som lek eller morro, går han helt i sin egen sone.
Han hopper opp, biter i båndet, løper rundt i ring. Vi har prøvd med godbiter, klikkertrening, og å avlede oppmerksomhet med leker ol. og ignorering, men det eneste som ser ut til å hjelpe for å få han ut av denne sonen, er å løfte han opp og holde han til han roer seg. Det kan ta 1-2min før han roer seg. Setter vi han ned igjen da, kan det gå 10 minutt eller 10 meter før neste anfall kommer. 

Vi trodde først at det var et tegn på at han rett og slett ikke var ferdig med turen, men i det siste har det kommet både i begynnelsen av turen, like ofte som på slutten. 

Vi er desperate etter tips, da det er tydelig frustrerende for hunden, men også da selvsagt for oss. Man prøver selvsagt å holde seg rolig, men når hunden henger i jakkeermet for 4 gang på en tur, har begeret en tendens til å nærme seg fullt. 

Tips? Hva gjør vi feil? Hunden får mye mental stimuli i form av trening hjemme ol. 

Takk! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Shibe skrev:

Hei!

Vi har en 1 år gammel Shiba hannhund, som til vanlig er verdens snilleste hund. Oppfører seg eksemplarisk hjemme, og i lag med andre, men på tur blir det ofte litt voldsomt. 
Siste tiden har det bare blitt verre. 

Det har seg slik at når vi enten snur for å gå hjemover, eller når noe "trigger" han som lek eller morro, går han helt i sin egen sone.
Han hopper opp, biter i båndet, løper rundt i ring. Vi har prøvd med godbiter, klikkertrening, og å avlede oppmerksomhet med leker ol. og ignorering, men det eneste som ser ut til å hjelpe for å få han ut av denne sonen, er å løfte han opp og holde han til han roer seg. Det kan ta 1-2min før han roer seg. Setter vi han ned igjen da, kan det gå 10 minutt eller 10 meter før neste anfall kommer. 

Vi trodde først at det var et tegn på at han rett og slett ikke var ferdig med turen, men i det siste har det kommet både i begynnelsen av turen, like ofte som på slutten. 

Vi er desperate etter tips, da det er tydelig frustrerende for hunden, men også da selvsagt for oss. Man prøver selvsagt å holde seg rolig, men når hunden henger i jakkeermet for 4 gang på en tur, har begeret en tendens til å nærme seg fullt. 

Tips? Hva gjør vi feil? Hunden får mye mental stimuli i form av trening hjemme ol. 

Takk! :)

Har du prøvd og sette deg ned? Min hund har aldri vært ille på det, men har passa en som var det. Det jeg gjorde da var og sette meg ned, der sitter jeg helt til hunden roer seg og kan fokusere på meg. Av og til tokk jeg litt kontakt øvelser, enkle triks eller dra kamp før jeg gikk vidre, dette gjorde jeg hver eneste gang, etter en stund slutta han, det kan ta lang tid detta her...uansett hvordan du ender med og løse dette så lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Nikolilli skrev:

Har du prøvd og sette deg ned? Min hund har aldri vært ille på det, men har passa en som var det. Det jeg gjorde da var og sette meg ned, der sitter jeg helt til hunden roer seg og kan fokusere på meg. Av og til tokk jeg litt kontakt øvelser, enkle triks eller dra kamp før jeg gikk vidre, dette gjorde jeg hver eneste gang, etter en stund slutta han, det kan ta lang tid detta her...uansett hvordan du ender med og løse dette så lykke til!

Takk for svar. 

Har faktisk ikke tenkt på det nei. Er kanskje ikke så dumt. Må prøves:)

 

Takk igjen, og om noen andre har tips er vi veldig takknemlige! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter å ha forsket litt videre har vi kommet frem til at det er tre ting i hovedsak som "trigger" denne oppførselen. 

1: Mykt underlag, som gress, snø og grus/sand, trolig fordi hunden forbinder dette med lek. Vi har han ofte løs på en stor mark hos mine svigerforeldre, der han får springe/leke med ball så mye han orker. 

2: Om vi snur brått på tur, f.eks. ved enden av en vei, eller om man har litt dårlig tid.

3: Når vi nærmer oss hjemme fra turen. Om turen er 10min eller 1time ser ikke ut som at det spiller så stor rolle, men de siste 100-150m før vi når huset, da begynner han. 

 

Vi har prøvd å sette oss ned som det ble anbefalt tidligere, men det hjalp ikke noe nevneverdig dessverre. 

Takk for hjelp! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er helt normalt at unge hunder får slike hyss der de kobler ut hjernen og blir helt teite. Min erfaring er at de ofte utløses av stress, forventning, eller at hunden er oppgiret etter tur/opplevelse og ikke helt klarer å lande selv. Det blir også bedre med alderen. :)

Min erfaring er at hundene synes denne herjingen er gøy og fortsetter selv om eier blir passiv/ignorerer, jeg hindrer dem derfor fysisk i å fortsette ved å tråkke på båndet eller holde dem i halsbåndet (sistnevnte fungerer ikke på de som tygger på deg :P). Fjern den rolig fra jakkeermet eller båndet og tråkk på båndet så nært halsbåndet at det blir umulig å bite i deg og ikke nok lengde på båndet til å herje med det. Da har de ikke noe valg og kobler kjapt at slik oppførsel fører til kjedsomhet. Ikke kjemp med hunden, ikke vik unna den, bare vær rolig og behersket i alt du gjør. Når hunden roer seg, roser jeg rolig og belønner med å fortsette som vanlig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Shibe skrev:

Etter å ha forsket litt videre har vi kommet frem til at det er tre ting i hovedsak som "trigger" denne oppførselen. 

1: Mykt underlag, som gress, snø og grus/sand, trolig fordi hunden forbinder dette med lek. Vi har han ofte løs på en stor mark hos mine svigerforeldre, der han får springe/leke med ball så mye han orker. 

2: Om vi snur brått på tur, f.eks. ved enden av en vei, eller om man har litt dårlig tid.

3: Når vi nærmer oss hjemme fra turen. Om turen er 10min eller 1time ser ikke ut som at det spiller så stor rolle, men de siste 100-150m før vi når huset, da begynner han. 

 

Vi har prøvd å sette oss ned som det ble anbefalt tidligere, men det hjalp ikke noe nevneverdig dessverre. 

Takk for hjelp! :)

Det med at han får dårlig tid når du snur, eller blir ekstra ivrig på vei hjem er helt normal ung hund oppførsel, min bc går nesten bare løst på tur, når vi snur blir hun veldig ivrig og teit. Hun kommer ofte i full fart mot meg, bråsnur og løper videre, jeg  er ganske sikker på at det vil gå over med alderen, vil tro at det gjør det med din også??

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...