Gå til innhold
Hundesonen.no

100% tap av fokus/frustrert hund, på tur?


Shibe
 Share

Recommended Posts

Hei!

Vi har en 1 år gammel Shiba hannhund, som til vanlig er verdens snilleste hund. Oppfører seg eksemplarisk hjemme, og i lag med andre, men på tur blir det ofte litt voldsomt. 
Siste tiden har det bare blitt verre. 

Det har seg slik at når vi enten snur for å gå hjemover, eller når noe "trigger" han som lek eller morro, går han helt i sin egen sone.
Han hopper opp, biter i båndet, løper rundt i ring. Vi har prøvd med godbiter, klikkertrening, og å avlede oppmerksomhet med leker ol. og ignorering, men det eneste som ser ut til å hjelpe for å få han ut av denne sonen, er å løfte han opp og holde han til han roer seg. Det kan ta 1-2min før han roer seg. Setter vi han ned igjen da, kan det gå 10 minutt eller 10 meter før neste anfall kommer. 

Vi trodde først at det var et tegn på at han rett og slett ikke var ferdig med turen, men i det siste har det kommet både i begynnelsen av turen, like ofte som på slutten. 

Vi er desperate etter tips, da det er tydelig frustrerende for hunden, men også da selvsagt for oss. Man prøver selvsagt å holde seg rolig, men når hunden henger i jakkeermet for 4 gang på en tur, har begeret en tendens til å nærme seg fullt. 

Tips? Hva gjør vi feil? Hunden får mye mental stimuli i form av trening hjemme ol. 

Takk! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Shibe skrev:

Hei!

Vi har en 1 år gammel Shiba hannhund, som til vanlig er verdens snilleste hund. Oppfører seg eksemplarisk hjemme, og i lag med andre, men på tur blir det ofte litt voldsomt. 
Siste tiden har det bare blitt verre. 

Det har seg slik at når vi enten snur for å gå hjemover, eller når noe "trigger" han som lek eller morro, går han helt i sin egen sone.
Han hopper opp, biter i båndet, løper rundt i ring. Vi har prøvd med godbiter, klikkertrening, og å avlede oppmerksomhet med leker ol. og ignorering, men det eneste som ser ut til å hjelpe for å få han ut av denne sonen, er å løfte han opp og holde han til han roer seg. Det kan ta 1-2min før han roer seg. Setter vi han ned igjen da, kan det gå 10 minutt eller 10 meter før neste anfall kommer. 

Vi trodde først at det var et tegn på at han rett og slett ikke var ferdig med turen, men i det siste har det kommet både i begynnelsen av turen, like ofte som på slutten. 

Vi er desperate etter tips, da det er tydelig frustrerende for hunden, men også da selvsagt for oss. Man prøver selvsagt å holde seg rolig, men når hunden henger i jakkeermet for 4 gang på en tur, har begeret en tendens til å nærme seg fullt. 

Tips? Hva gjør vi feil? Hunden får mye mental stimuli i form av trening hjemme ol. 

Takk! :)

Har du prøvd og sette deg ned? Min hund har aldri vært ille på det, men har passa en som var det. Det jeg gjorde da var og sette meg ned, der sitter jeg helt til hunden roer seg og kan fokusere på meg. Av og til tokk jeg litt kontakt øvelser, enkle triks eller dra kamp før jeg gikk vidre, dette gjorde jeg hver eneste gang, etter en stund slutta han, det kan ta lang tid detta her...uansett hvordan du ender med og løse dette så lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Nikolilli skrev:

Har du prøvd og sette deg ned? Min hund har aldri vært ille på det, men har passa en som var det. Det jeg gjorde da var og sette meg ned, der sitter jeg helt til hunden roer seg og kan fokusere på meg. Av og til tokk jeg litt kontakt øvelser, enkle triks eller dra kamp før jeg gikk vidre, dette gjorde jeg hver eneste gang, etter en stund slutta han, det kan ta lang tid detta her...uansett hvordan du ender med og løse dette så lykke til!

Takk for svar. 

Har faktisk ikke tenkt på det nei. Er kanskje ikke så dumt. Må prøves:)

 

Takk igjen, og om noen andre har tips er vi veldig takknemlige! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter å ha forsket litt videre har vi kommet frem til at det er tre ting i hovedsak som "trigger" denne oppførselen. 

1: Mykt underlag, som gress, snø og grus/sand, trolig fordi hunden forbinder dette med lek. Vi har han ofte løs på en stor mark hos mine svigerforeldre, der han får springe/leke med ball så mye han orker. 

2: Om vi snur brått på tur, f.eks. ved enden av en vei, eller om man har litt dårlig tid.

3: Når vi nærmer oss hjemme fra turen. Om turen er 10min eller 1time ser ikke ut som at det spiller så stor rolle, men de siste 100-150m før vi når huset, da begynner han. 

 

Vi har prøvd å sette oss ned som det ble anbefalt tidligere, men det hjalp ikke noe nevneverdig dessverre. 

Takk for hjelp! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er helt normalt at unge hunder får slike hyss der de kobler ut hjernen og blir helt teite. Min erfaring er at de ofte utløses av stress, forventning, eller at hunden er oppgiret etter tur/opplevelse og ikke helt klarer å lande selv. Det blir også bedre med alderen. :)

Min erfaring er at hundene synes denne herjingen er gøy og fortsetter selv om eier blir passiv/ignorerer, jeg hindrer dem derfor fysisk i å fortsette ved å tråkke på båndet eller holde dem i halsbåndet (sistnevnte fungerer ikke på de som tygger på deg :P). Fjern den rolig fra jakkeermet eller båndet og tråkk på båndet så nært halsbåndet at det blir umulig å bite i deg og ikke nok lengde på båndet til å herje med det. Da har de ikke noe valg og kobler kjapt at slik oppførsel fører til kjedsomhet. Ikke kjemp med hunden, ikke vik unna den, bare vær rolig og behersket i alt du gjør. Når hunden roer seg, roser jeg rolig og belønner med å fortsette som vanlig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Shibe skrev:

Etter å ha forsket litt videre har vi kommet frem til at det er tre ting i hovedsak som "trigger" denne oppførselen. 

1: Mykt underlag, som gress, snø og grus/sand, trolig fordi hunden forbinder dette med lek. Vi har han ofte løs på en stor mark hos mine svigerforeldre, der han får springe/leke med ball så mye han orker. 

2: Om vi snur brått på tur, f.eks. ved enden av en vei, eller om man har litt dårlig tid.

3: Når vi nærmer oss hjemme fra turen. Om turen er 10min eller 1time ser ikke ut som at det spiller så stor rolle, men de siste 100-150m før vi når huset, da begynner han. 

 

Vi har prøvd å sette oss ned som det ble anbefalt tidligere, men det hjalp ikke noe nevneverdig dessverre. 

Takk for hjelp! :)

Det med at han får dårlig tid når du snur, eller blir ekstra ivrig på vei hjem er helt normal ung hund oppførsel, min bc går nesten bare løst på tur, når vi snur blir hun veldig ivrig og teit. Hun kommer ofte i full fart mot meg, bråsnur og løper videre, jeg  er ganske sikker på at det vil gå over med alderen, vil tro at det gjør det med din også??

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Anekdotisk er nettopp det. Jeg fraråder sterkt å velge en rase i håp om å få et individ som er utypisk for rasen. Lyd er noe som påvirkes av hva rasen er avlet for og egnet til. Det finnes alltid unntak, og en god pedagog og hundetrener kan kanskje greie å minske og delvis kontrollere egenskapene i større grad, men det er ikke noe å ta utgangspunkt i med mindre man virkelig ønsker en spesifikk rase. @maskot schnauzere generelt er raser med mye lyd, og riesen er ingen unntak. De små spanielene også kan ha MYE lyd, de er jo selskapshunder som også er holdt for å varsle eierene om trusler.
    • Anektdotisk erfaring sier at individ er av større betydning enn rase, fordi så mange faktorer spiller inn. Miljø vel så viktig som genetikk. Jeg har hatt to typiske gneldreraser, hvis første egenskap folk forbinder med dem er bjeffing, og ingen av de to lagde lyd. Så har jeg hatt en nusselig liten cavalier som var den verste gneldrebikkja ever. Den jeg har nå skulle liksom med letthet kunne trenes til å halse bare til spesifikke oppgaver og ellers tie. Treningen går fremover, men noen lydighet- og bruks-stjerne blir han antagelig aldri med meg i andre enden av båndet, mest pga lyden, som jeg overhodet ikke har kontroll over av-og-på-knappen på.  Har vokst opp med mange mynder i omgangskrets: afghansk, borzoi, irsk ulvehund, skotsk hjortehund og saluki. Disse går vel alle under ekstra store, men de var ekstra ålrighte også. Veldig lettvinte og greie hunder om en bare vil ha en for selskap, tur og kos, men noe upraktisk størrelse på dem alle. Golden og schæfer individer jeg vokste opp med var henholdsvis gjennomsnittlig bjeffete va nær taus,  men jeg har hørt skrekkeksempler av masete gneldreschæfer uten sidestykke også. Life is like a box of chocolates?       
    • Mange. Hva definerer du som "ekstra store"? Generelt sett er det spisshunder og vokterhunder som har litt lyd. Vokterhunder bjeffer sjelden mye, men de kan si fra når det er noen på døra/tomten/veien etc. Puddel og noen gjeterhunder kan også ha noe lyd, særlig i arbeid. Retrievere, fuglehunder, mynder, de store spanielene for eksempel.
    • De aller fleste hunder kan være familiehunder, det er få raser som ikke egner seg til det blant dagens brukshunder. Det handler mer om kapasitet og aktivisering i hverdagen generelt.
    • Hvilke større hunderaser over 15 kilo har ikke så mye lyd? Må også ikke være blant de som er ekstra store. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...